Prop. 150 L (2020 – 2021) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Prop. 150 L (2020–2021) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Innhold 1 Proposisjonens hovedinnhold .. 5 4.2.6 Allmenngjøringsloven og forskrifter ........................................ 27 2 Bakgrunnen for lovforslaget .... 7 4.2.7 Forskrift om informasjons- og 2.1 Anmodningsvedtak fra Stortinget .. 7 påseplikt og innsynsrett ................ 27 2.2 Utredning av det juridiske 4.2.8 Forskrift om lønns- og arbeids- handlingsrommet ........................... 7 vilkår i offentlige kontrakter ......... 27 2.3 Etikkinformasjonsutvalget ............ 7 4.2.9 Regjeringens strategi mot 2.3.1 Oppnevning og mandat ................. 7 arbeidslivskriminalitet ................... 27 2.3.2 Rapport og lovforslag ..................... 8 4.3 Regelverket for offentlige 2.3.3 Konsekvensutredning .................... 9 anskaffelser .................................... 28 2.4 Høringen ......................................... 9 4.4 Miljøinformasjonsloven ................. 28 2.5 Undersøkelser om ansvarlig 4.5 Produktkontrolloven ..................... 28 næringsliv ........................................ 11 4.6 Straffeloven ..................................... 29 2.5.1 OECDs kontaktpunkt sin under- 4.7 Likestillings- og diskriminerings- søkelse om ansvarlig næringsliv loven ................................................ 30 2020 .................................................. 11 2.5.2 Amnesty Business Rating 2019 ..... 12 5 Generelt om forslaget til en åpenhetslov .................................. 31 3 Internasjonale rammeverk og reguleringer m.m. ................. 14 6 Lovforslaget og EØS-rettslige 3.1 FN, ILO og OECD .......................... 14 begrensninger .............................. 33 3.1.1 De forente nasjoner (FN) .............. 14 3.1.2 Den internasjonale arbeids- 7 Lovens formål og virkeområde 35 organisasjonen (ILO) ..................... 15 7.1 Lovens formål ................................. 35 3.1.3 Organisasjonen for økonomisk 7.1.1 Etikkinformasjonsutvalgets samarbeid og utvikling (OECD) ... 17 forslag ............................................. 35 3.2 Regulering og regelverks- 7.1.2 Høringsinstansenes syn ................ 35 utvikling i EU .................................. 17 7.1.3 Departementets vurderinger ........ 36 3.2.1 Relevant regulering ........................ 17 7.2 Lovens saklige virkeområde ......... 37 3.2.2 Generelt om regelverksutvikling 7.2.1 Etikkinformasjonsutvalgets i EU .................................................. 18 forslag ............................................. 37 3.2.3 Regelverksutvikling 7.2.2 Høringsinstansenes syn ................ 38 i EU-kommisjonen .......................... 18 7.2.3 Departementets vurderinger ........ 40 3.2.4 Regelverksutvikling 7.3 Lovens pliktsubjekter og i EU-parlamentet ............................ 20 geografiske virkeområde .............. 43 3.3 Regulering og regelverksutvikling 7.3.1 Etikkinformasjonsutvalgets i enkelte land .................................. 21 forslag ............................................. 43 3.3.1 Relevant regulering ........................ 21 7.3.2 Høringsinstansenes syn ................ 43 3.3.2 Regelverksutvikling ....................... 23 7.3.3 Departementets vurderinger ........ 46 7.4 Lovens rekkevidde – virksomhet, 4 Relevant regelverk i Norge ....... 25 leverandørkjede og forretnings- 4.1 Regnskapsloven .............................. 25 partner ............................................ 48 4.2 Arbeidslivsregulering mv. ............. 25 7.4.1 Etikkinformasjonsutvalgets 4.2.1 Innledning ....................................... 25 forslag ............................................. 48 4.2.2 Arbeidsmiljøloven og arbeids- 7.4.2 Høringsinstansenes syn ................ 48 miljøforskriftene ............................. 25 7.4.3 Departementets vurderinger ........ 49 4.2.3 Internkontrollforskriften ............... 26 4.2.4 Andre relevante forskrifter ............ 26 8 Lovens plikter .............................. 53 4.2.5 Arbeidslivets parter har avtalt 8.1 Plikt til å ha kunnskap ................... 53 regler om et anstendig og 8.1.1 Etikkinformasjonsutvalgets bærekraftig arbeidsliv .................... 26 forslag ............................................. 53 8.1.2 Høringsinstansenes syn ................ 53 8.1.3 Departementets vurderinger ........ 56 9.2.1 Etikkinformasjonsutvalgets 8.2 Plikt til å utføre aktsomhets- forslag ............................................. 92 vurderinger ..................................... 56 9.2.2 Høringsinstansenes syn ................ 92 8.2.1 Etikkinformasjonsutvalgets 9.2.3 Departementets vurderinger ........ 93 forslag .............................................. 56 9.3 Nærmere om tilsynet .................... 94 8.2.2 Høringsinstansenes syn ................ 57 9.3.1 Etikkinformasjonsutvalgets 8.2.3 Departementets vurderinger ........ 63 forslag ............................................. 94 8.3 Plikt til å gi informasjon ................. 72 9.3.2 Høringsinstansenes syn ................ 94 8.3.1 Etikkinformasjonsutvalgets 9.3.3 Departementets vurderinger ........ 96 forslag .............................................. 72 9.4 Behandling av klager .................... 100 8.3.2 Høringsinstansenes syn ................ 73 9.4.1 Etikkinformasjonsutvalgets 8.3.3 Departementets vurderinger ........ 77 forslag ............................................. 100 8.4 Plikt til å offentliggjøre 9.4.2 Høringsinstansenes syn ................ 100 informasjon om produksjonssted .. 81 9.4.3 Departementets vurderinger ........ 101 8.4.1 Etikkinformasjonsutvalgets forslag .............................................. 81 10 Økonomiske og administrative 8.4.2 Høringsinstansenes syn ................ 82 konsekvenser ............................... 102 8.4.3 Departementets vurderinger ........ 85 10.1 Innledning ...................................... 102 10.2 Konsekvenser for næringslivet .... 102 9 Tilsyn og veiledning .................... 87 10.3 Konsekvenser for det offentlige ... 104 9.1 Behovet for tilsyn og veiledning mv. ................................................... 87 11 Merknader til lovforslaget ........ 105 9.1.1 Etikkinformasjonsutvalgets forslag .............................................. 87 Forslag til lov om virksomheters 9.1.2 Høringsinstansenes syn ................ 87 åpenhet og arbeid med grunnleggende 9.1.3 Departementets vurderinger ........ 90 menneskerettigheter og anstendige 9.2 Nærmere om veiledningen ........... 92 arbeidsforhold (åpenhetsloven) ............... 118 Digitale vedlegg: 1. Etikkinformasjonsutvalgets rapport Åpenhet om leverandørkjeder 2. Konsekvensutredning av forslag til ny åpenhetslov Prop. 150 L (2020–2021) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Tilråding fra Barne- og familiedepartementet 9. april 2021, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg) 1 Proposisjonens hovedinnhold Barne- og familiedepartementet legger i denne plekse. Mange virksomheter har derfor ikke god proposisjonen frem forslag til lov om virksom- nok oversikt over hvilke konsekvenser deres virk- heters åpenhet og arbeid med grunnleggende somhet, leverandørkjeder og forretningspartnere menneskerettigheter og anstendige arbeidsfor- har på menneskerettigheter og arbeidsforhold. hold (åpenhetsloven). Lovproposisjonen følger Mangelen på åpenhet gjør det også vanskelig for opp Etikkinformasjonsutvalgets rapport Åpenhet forbrukere, sivilsamfunn, fagbevegelse, organisa- om leverandørkjeder og utvalgets forslag til lov om sjoner, media, investorer, offentlige myndigheter virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunn- og andre å få informasjon om disse forholdene, og skapsplikt og aktsomhetsvurderinger som ble over- å etterprøve disse. Åpenhetsloven som foreslås i levert til departementet høsten 2019. denne proposisjonen vil etter departementets vur- Ivaretakelse av menneskerettigheter og dering imøtekomme disse utfordringene. anstendige arbeidsforhold i globale leverandørkje- Formålet med åpenhetsloven som foreslås, er å der er en betydelig og kompleks utfordring i fremme virksomheters respekt for grunnleggende mange land. Mange er opptatt av at produkter og menneskerettigheter og anstendige arbeidsfor- tjenester produseres under gode arbeidsforhold, hold i forbindelse med produksjonen av varer og og mange virksomheter er opptatt av å bidra posi- tjenester, og å sikre allmennheten tilgang til infor- tivt gjennom sin virksomhet og leverandørkjeder masjon om hvordan virksomheter håndterer nega- ved å skape verdier, arbeidsplasser og samfunns- tive konsekvenser på grunnleggende menneske- nyttige produkter og tjenester. De globale leveran- rettigheter og anstendige arbeidsforhold. For å dørkjedene går imidlertid ofte gjennom flere land oppnå lovens formål, foreslår departementet at med ulike utfordringer, og kan være svært kom- virksomhetene pålegges å utføre aktsomhetsvur- 6 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) deringer for å kunne stanse, forebygge eller selskaper, og i at regjeringen i dag forventer at alle begrense negative konsekvenser på grunnleg- norske selskaper opptrer ansvarlig og kjenner til og gende menneskerettigheter og anstendige etterlever disse anbefalingene. Åpenhetsloven som arbeidsforhold som virksomhetene enten har for- foreslås, skal fungere sammen med disse. Dette årsaket, bidratt til eller som er direkte knyttet til innebærer at selv om loven kun gjelder større virksomhetenes forretningsvirksomhet, produk- virksomheter, forventes det fortsatt at andre virk- ter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller somheter kjenner til og etterlever UNGP og forretningspartnere. Departementet foreslår også OECDs retningslinjer, inkludert aktsomhetsvur- at virksomhetene pålegges å offentliggjøre rede- deringene som følger av disse. Dette innebærer gjørelser for aktsomhetsvurderingene sine, og at også at selv om loven kun gjelder grunnleggende virksomhetene ved forespørsel fra allmennheten menneskerettigheter og anstendige arbeidsfor- skal gi informasjon om hvordan de arbeider for å hold, forventes det fortsatt at virksomhetene også håndtere negative konsekvenser på grunnleg- arbeider med andre områder som omfattes av de gende menneskerettigheter og anstendige arbeids- internasjonale prinsippene og retningslinjene, for forhold. Departementet foreslår at loven omfatter eksempel miljø. større norske virksomheter som tilbyr varer og tje- Åpenhetsloven som foreslås, vil sammen med nester i Norge og i utlandet, og større utenlandske andre tiltak bidra til Norges arbeid med å møte virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge FNs bærekraftsmål nr. 8 om anstendig arbeid og og som er skattepliktige her. Departementet fore- økonomisk vekst, og mål nr. 12 om ansvarlig for- slår at Forbrukertilsynet får ansvar for å føre tilsyn bruk og produksjon. Myndigheter, næringsliv og med loven og å gi veiledning til virksomhetene. organisasjoner har gjennom disse målene forplik- Åpenhetsloven som foreslås, vil være nyttig for tet seg til å avskaffe tvangsarbeid, få slutt på mange ulike aktører i samfunnet. Offentlig sektor moderne slaveri, sikre at de verste formene for foretar betydelig innkjøp av varer og tjenester barnearbeid forbys og avskaffes, og fremme trygt hvert år og vil gjennom åpenhetsloven få et og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere. Lov- enklere arbeid med å ettergå at selskaper etterle- forslaget følger opp tre mål som regjeringen ned- ver de forpliktelser som følger av anskaffelseslo- felte i Granavoldenplattformen. For det første ven § 5. Sivilsamfunn, media og akademia vil få til- bidrar loven til å styrke forbrukernes rett til infor- gang til informasjon som vil kunne bidra til å masjon om hvordan produktene de kjøper, er pro- avdekke, påvirke og videreformidle samfunnsvik- dusert. For det andre bidrar loven til å motvirke at tig informasjon. Investorer som etterstreber høye varer som importeres til Norge er produsert ved standarder innen miljø, samfunnsansvar og sel- barne- og slavearbeid, under andre kritikkverdige skapsstyring (ESG) i sine investeringsobjekter, vil arbeidsforhold, eller på måter som krenker men- kunne bruke loven til å få informasjon for å kunne neskerettigheter. For det tredje dekker loven til- foreta etiske investeringer. Loven vil også kunne takspunktet i Granavoldenplattformen om å utrede bidra til å imøtekomme forbrukernes forventnin- en antislaverilov etter modell fra Storbritannia. ger om innsikt i hvorvidt menneskerettigheter og Departementet legger opp til at åpenhetsloven anstendige arbeidsforhold ivaretas i produksjonen skal evalueres etter at den har virket en periode. av varer og tjenester. Dette vil gjøre det enklere for Evalueringen vil blant annet ha som hensikt å vur- forbrukere å ta informerte kjøpsvalg, noe som vil dere effekten av loven, vurdere om mindre virk- kunne bidra til at det selges og dermed produseres somheter også skal inkluderes som pliktsubjekter færre produkter under kritikkverdige forhold. og om lovens saklige virkeområde skal utvides til Forslaget til åpenhetslov tar utgangspunkt i å gjelde miljøpåvirkning og eventuelt andre områ- anbefalingene som følger av FNs veiledende prin- der som omfattes av OECDs retningslinjer for fler- sipper for næringsliv og menneskerettigheter nasjonale selskaper. (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale 2020–2021 Prop. 150 L 7 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) 2 Bakgrunnen for lovforslaget 2.1 Anmodningsvedtak fra Stortinget eller kreve bestemte tilpasninger i en eventuell etikkinformasjonsplikt. Simonsen Vogt Wiik Den 1. juni 2018 oppnevnte regjeringen Etikkin- leverte sin utredning sommeren 2017. Der kon- formasjonsutvalget for å vurdere om næringsdri- kluderte de med at det finnes et visst handlings- vende bør pålegges en informasjonsplikt knyttet rom for å kunne pålegge næringsdrivende en til samfunnsansvar og oppfølging av leverandør- etikkinformasjonsplikt. En oppsummering av kjeder. Bakgrunnen for dette var to anmodnings- utredningen ligger som vedlegg i Etikkinforma- vedtak: sjonsutvalgets rapport Åpenhet om leverandørkje- 1) Anmodningsvedtak nr. 890 (2015–2016) av 13. der. Se også omtale i Etikkinformasjonsutvalgets juni 2016: «Stortinget ber regjeringen utrede og rapport kapittel 7. vurdere å fremme forslag til lov om åpenhet om produksjonssteder og etikkinformasjon om vare- produksjon til forbrukere og organisasjoner». 2.3 Etikkinformasjonsutvalget 2) Anmodningsvedtak nr. 200 (2017–2018) av 12. desember 2017: «Stortinget ber regjeringen om 2.3.1 Oppnevning og mandat å nedsette et utvalg med bred representasjon som Etikkinformasjonsutvalget ble nedsatt 1. juni skal utrede en eventuell lov om etikkinforma- 2018. Regjeringen viste i mandatet til at mange sjon, dens virkeområde, hva loven skal omfatte forbruksvarer blir produsert i land hvor vernet av og hvem den skal gjelde for. Utvalget bør i tillegg arbeidere er svakere enn i Norge, og at lønn man vurdere hvordan en lov om etikkinformasjon ikke kan leve av, barnearbeid, anstendig arbeids- kan sikre forbrukernes og organisasjoners rett til tid, og manglende organisasjonsfrihet er blant informasjon ut over lover og andre verktøy som utfordringene i den globale varehandelen. finnes i dag.» Regjeringen la i mandatet til grunn at formålet med en etikkinformasjonsplikt vil være at forbru- I innst. 384 S (2015–2016) som lå til grunn for kere og organisasjoner skal få informasjon om anmodningsvedtak nr. 890, viser forslagsstillerne hvordan næringsdrivende arbeider for å ivareta til at lave lønninger, overtidspress, dårlig sikker- grunnleggende rettigheter og anstendige arbeids- het og mangel på respekt for fagforeningsarbeid vilkår for arbeidere i leverandørkjeder. Ifølge man- preger store deler av vareproduksjonen for ver- datet skal forbrukere med dette kunne gjøre mer densmarkedet, og at norske forbrukere har lite informerte kjøpsvalg. Informasjonsplikten skal informasjon og få rettigheter når det gjelder inn- også bidra til å øke næringsdrivendes innsats for å syn og kunnskap om hvordan varer er produsert. sørge for anstendige arbeidsforhold for arbeidere i egne leverandørkjeder. Utvalgets mandat var todelt. For det første 2.2 Utredning av det juridiske skulle utvalget utrede om det er mulig og hen- handlingsrommet siktsmessig å pålegge næringsdrivende å gi infor- masjon til forbrukere og organisasjoner om hvilke Som et ledd i arbeidet med å følge opp anmod- produksjonssteder som benyttes i vareproduksjo- ningsvedtak nr. 890 av 13. juni 2016 ga departe- nen og hvordan næringsdrivende arbeider med mentet i 2017 Advokatfirmaet Simonsen Vogt samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkje- Wiik i oppdrag å utrede det juridiske handlings- den. Utvalget skulle også vurdere konsekvensene rommet norske myndigheter har til å innføre lov- av en slik informasjonsplikt. For det andre, der- regler om etikkinformasjon. Simonsen Vogt Wiik som utvalget kom frem til at lovregulering er vurderte om nasjonalt regelverk, EØS-rettslige mulig og hensiktsmessig, skulle utvalget vurdere forpliktelser eller bilaterale/multilaterale avtaler, hvilke næringsdrivende som burde pålegges en herunder WTO-avtalen, ville være til hinder for slik plikt og hvordan denne burde håndheves. 8 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Ifølge mandatet skulle utvalgets vurderinger økonomiske og administrative konsekvenser av ses opp mot relevant nasjonalt regelverk, EØS-ret- forslaget. ten, WTO-forpliktelser og annet internasjonalt I rapportens del II gjør utvalget rede for utvik- regelverk Norge er bundet av, jf. utredningen til lingen og utfordringer i global vare- og tjeneste- Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiik om det juri- produksjon og handel, samfunnsansvar og oppføl- diske handlingsrommet, se punkt 2.2. ging av leverandørkjeder, samt FNs bærekraftmål Departementet utvidet mandatet 27. august og 2030-agendaen, internasjonale rammeverk i 2019, slik at utvalget også ble bedt om å utforme FN, ILO og OECD. Utvalget gjør også rede for et konkret lovforslag. regulering og politikk i EU og i enkeltland, rele- Følgende medlemmer ble oppnevnt som vant norsk rett, og krav og forventninger til sam- utvalgsmedlemmer: funnsansvar fra det offentlige. Utvalget redegjør – Professor Ola Mestad, Universitetet i Oslo, også for forbrukernes interesser og det kollektive leder engasjementet knyttet til åpenhet og anstendig – Professor Caroline Dale Ditlev-Simonsen, arbeid i virksomheter og leverandørkjeder. Utval- Handelshøyskolen BI gets redegjørelse i del II danner bakgrunnen for – Førsteamanuensis Lars Jacob Tynes Pedersen, forslaget til en åpenhetslov. Norges Handelshøyskole Utvalget foreslår en lov om virksomheters – Postdoktor Mark Taylor, Universitetet i Oslo åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og – Steinar J. Olsen, Stormberg AS aktsomhetsvurderinger (åpenhetslov). Loven skal – Bente Øverli, Forbrukertilsynet sikre at forbrukere, organisasjoner, fagforeninger – Jon Vea, NHO og andre får tilgang til informasjon om grunnleg- – Gro Granden, LO gende menneskerettigheter og arbeidsforhold i – Heidi Furustøl, Initiativ for Etisk Handel virksomheter og i leverandørkjeder, og bidra til å (nåværende Etisk handel Norge) fremme virksomheters respekt for grunnleg- – Camilla Skjelsbæk Gramstad, Virke gende menneskerettigheter og anstendig arbeid. Utvalget foreslår at loven gjelder for virksomheter Se omtale av Etikkinformasjonsutvalgets mandat i som tilbyr varer og tjenester i Norge. utvalgsrapporten Åpenhet om leverandørkjeder Utvalget foreslår at alle virksomheter pålegges kapittel 3. å ha kunnskap om vesentlig risiko for negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettighe- ter og anstendig arbeid i egen virksomhet og i 2.3.2 Rapport og lovforslag virksomhetens leverandørkjeder. Det foreslås Etikkinformasjonsutvalget startet sitt arbeid i også at forbrukere, organisasjoner og andre ved august 2018. Utvalget overleverte en delrapport til forespørsel har rett til å få informasjon om disse departementet i juni 2019 der det konkluderer forholdene, med enkelte unntak. med at det vil være hensiktsmessig å innføre en Utvalget foreslår at større virksomheter påleg- lovpålagt etikkinformasjonsplikt. I delrapporten ges å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å viser utvalget blant annet til at en lovpålagt infor- kartlegge, forhindre og begrense negativ påvirk- masjonsplikt vil kunne bidra til mer åpenhet og ning på grunnleggende menneskerettigheter og innsyn i globale verdikjeder som på sikt kan bidra anstendig arbeid, og gjøre rede for hvordan dette til bedre vern av grunnleggende rettigheter og håndteres. Utvalget foreslår at virksomhetene arbeidsvilkår i leverandørkjeden. Utvalget valgte skal offentliggjøre aktsomhetsvurderingene og derfor i tråd med mandatet å gå videre og utrede resultatet av disse. virkeområdet, hvordan informasjonsplikten bør Utvalgets flertall foreslår at virksomheter som utformes og håndheves, samt konsekvensene av omsetter varer til forbrukere, skal offentliggjøre en lovregulering. Utvalget startet også arbeidet informasjon om hvilket produksjonssted som med et konkret lovforslag da mandatet senere ble benyttes i vareproduksjonen, dvs. stedet der pro- utvidet til å omfatte dette. Den endelige rapporten duktet hovedsakelig er satt sammen til slutt før Åpenhet om leverandørkjeder ble overlevert til det selges. Utvalget foreslår en forskriftshjemmel departementet den 28. november 2019. for å kunne unnta sektorer eller grupper fra denne I rapportens del I gjør utvalget rede for utval- plikten. gets mandat og arbeid, drivkrefter og rammer for Utvalget foreslår Forbrukertilsynet som til- utredningen, sentrale utviklingstrekk og rettslige synsorgan, med Markedsrådet som klageinstans. rammer for utvalgets arbeid. Del I inneholder Tilsynsorganet får ansvar for veiledning, kontroll, også utvalgets vurderinger og lovforslag, samt klagebehandling og håndheving. Utvalget foreslår 2020–2021 Prop. 150 L 9 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) sanksjonsmuligheter, herunder tvangsmulkt og Arbeids- og velferdsdirektoratet overtredelsesgebyr, for manglende etterlevelse av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet informasjonspliktene. Direktoratet for forvaltning og IKT Utvalgsrapporten og lovutkastet er enstemmig Datatilsynet vedtatt av utvalgets medlemmer, med unntak av Domstoladministrasjonen en mindretallsdissens til forslaget om offentliggjø- Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland ring av informasjon om produksjonssted, og for- Finanstilsynet slaget om adgangen til å fremsette et informa- Forbruker Europa sjonskrav muntlig, se nærmere omtale i proposi- Forbrukerrådet sjonens punkt 8.3 og 8.4. Forbrukertilsynet Fylkesmennene (nå statsforvalterne) Helsedirektoratet 2.3.3 Konsekvensutredning Konkurransetilsynet Departementet har i forbindelse med arbeidet Mattilsynet med forslaget til åpenhetslov innhentet en vurde- Miljødirektoratet ring av økonomiske og administrative konsekven- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) ser av Etikkinformasjonsutvalgets lovforslag. Kon- Norad – Direktoratet for utviklingssamarbeid sekvensutredningen, utarbeidet av Oslo Econo- Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv mics og KPMG, bygger på utvalgets vurderinger Norsk senter for menneskerettigheter av økonomiske og administrative konsekvenser, OsloMet – storbyuniversitetet men konkretiserer og tallfester i større grad Regelrådet hvilke konsekvenser en slik lov kan få for ulike virksomheter innenfor ulike bransjer. Se nærmere Regjeringsadvokaten omtale i punkt 10 om økonomiske og administra- Riksadvokaten tive konsekvenser. Statens legemiddelverk Statens sivilrettsforvaltning Universitetet i Bergen 2.4 Høringen Universitetet i Oslo – Det juridiske fakultet Universitetet i Tromsø – Norges arktiske Etikkinformasjonsutvalgets rapport Åpenhet om universitet leverandørkjeder og forslag til lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og Norges institusjon for menneskerettigheter aktsomhetsvurderinger ble sendt på alminnelig Riksrevisjonen høring fra 19. desember 2019 til 23. mars 2020. Sivilombudsmannen Flere høringsinstanser fikk ved forespørsel utsatt høringsfrist på grunn av Covid-19 situasjonen. Fylkeskommunene Departementet mottok til sammen 76 høringss- Bergen kommune var. I tillegg mottok departementet to høringssvar Kristiansand kommune fra privatpersoner. Oslo kommune Høringen har avdekket en bred støtte til en Stavanger kommune åpenhetslov, og flere høringsinstanser uttrykker Trondheim kommune at Etikkinformasjonsutvalget har gjort et grundig arbeid. En del høringsinstanser har likevel innspill Innovasjon Norge til lovens saklige virkeområde, innretning og Norges Bank hvordan det kan sikres at loven blir effektiv og Statkraft AS praktisk gjennomførbar. Enkelte høringsinstan- ser, som blant annet Regelrådet, mener at lovfor- Abelia Foreningen for kunnskaps- og slaget er for byrdefullt og vanskelig å gjennom- teknologibedrifter i NHO føre for virksomhetene, særlig for mindre virk- Advokatforeningen somheter. Akademikerne Følgende instanser fikk høringsnotatet til Amnesty International Norge uttalelse: BAMA Bellona Departementene Bergans Boligprodusentenes Forening 10 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Byggenæringens Landsforening Norges KFUK-KFUM Byggmesterforbundet Norges Kristne Råd Caritas Norge Norges Naturvernforbund Changemaker Norges Rederiforbund ClampOn Norges Skogeierforbund Coop Norge SA Norsif (Norsk forum for ansvarlige og Culina bærekraftige investeringer) Dagligvareleverandørenes forening Norsk Bedriftsforbund Den Norske Dommerforening Norsk Bergindustri Den Norske Revisorforening Norsk Bonde- og småbrukarlag DNV GL Norsk Fiskeoppdretteres Forening DOF Subsea AS Norsk Forening for Bygge- og entrepriserett EL & IT Forbundet Norsk Gjenvinning Energi Norge Norsk Hydro ASA Entreprenørforeningen - Bygg og anlegg Norsk Industri Equinor Norsk Journalistlag Eurosko Norsk olje og gass Fairtrade Norge Norsk Reiselivsforum Fellesrådet for Afrika Norsk Tjenestemannslag Finans Norge Norske Boligbyggelags Landsforbund SA Finansieringsselskapenes forening Norske Inkassobyråers Forening Footstep AS Norske Maritime leverandører Forbruksforskningsinstituttet SIFO Norwegian Air Shuttle ASA FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål Norwegian-African Business Association Framtiden i våre hender Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Frelsesarmeen Næringslivets Servicekontor for Markedsrett Friele Orkla Grieg Star Raftostiftelsen H&M RE: ACT Handel og Kontor Redd Barna Handelshøyskolen BI Regnskap Norge Hope for Justice Norge AS Regnskogfondet Hovedorganisasjonen Virke Rørentreprenørene Norge IKEA SAS Norge IKT-Norge Skeidar IndustriAll SMB Norge Initiativ for etisk handel Spire Juridisk rådgivning for kvinner Stiftelsen Elektronikkbransjen Jussbuss - Juss-studentenes rettsinformasjon Telenor Norge AS Kirkens Nødhjelp Transparency international Norge Landsorganisasjonen i Norge (LO) UN Global Compact Norge Maler- og Byggtapetsermestrenes Landsforbund UNICEF Norge Menneskerettighetshuset UNIO - Hovedorganisasjon for universitets- og Mester Grønn høyskoleutdannede Miljømerking Utviklingsfondet Miljøorganisasjonen Zero Varner NHO Transport Widerøes Flyveselskap AS Norges Bilbransjeforbund WWF – Verdens naturfond Norges Bondelag Yara Norge AS Norges Byggmesterforbund Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) Norges Fiskarlag NorgesGruppen ASA Følgende instanser har kommet med realitetsut- Norges Handelshøyskole talelser: Norges Juristforbund Norges Kemner- og kommunekassererforbund Forsvarsdepartementet 2020–2021 Prop. 150 L 11 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Justis- og beredskapsdepartementet KS Bedrift Helse- og omsorgsdepartementet Latin-Amerikagruppene i Norge Klima- og miljødepartementet Landsorganisasjonen i Norge (LO) Nærings- og fiskeridepartementet Norges Bondelag Utenriksdepartementet Norges Fiskarlag Nordland fylkes fiskarlag Arbeids- og velferdsdirektoratet Norsk Journalistlag Digitaliseringsdirektoratet Norges Miljøvernforbund Forbrukertilsynet Norges Rederiforbund Forbrukerrådet Norsk Hydro ASA Forskargruppa for EU-/EØS-, konkurranse- og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) markedsrett ved UiB Mester Grønn Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig Orkla ASA næringsliv Raftostiftelsen Regelrådet Redd Barna Universitetet i Bergen Regnskap Norge Regnskogfondet Norges institusjon for menneskerettigheter Responsible Business Advisors (RBA) Standard Norge Bergen kommune Stiftelsen Elektronikkbransjen Innlandet fylkeskommune Spire Oslo kommune Tekna Viken fylkeskommune Telenor ASA Bane nor Unicef Norge Statkraft AS Yara International ASA Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Advokatforeningen Akademikerne Følgende instanser har svart at de ikke har Amnesty International Norge merknader: Byggenæringens Landsforening BDO AS Samferdselsdepartementet Changemaker Coretta og Martin Luther King Instituttet for Riksadvokaten Fredsarbeid Etisk handel Norge Equinor 2.5 Undersøkelser om ansvarlig Fair play bygg Oslo og omegn næringsliv Fairtrade Norge Fellesrådet for Afrika 2.5.1 OECDs kontaktpunkt sin undersøkelse Finans Norge om ansvarlig næringsliv 2020 Finansieringsselskapenes forening Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig nærings- Fiskarlaget Nord liv gjennomførte ved årsskiftet 2019/2020 en FOKUS – Forum for kvinner og undersøkelse om norske næringslivslederes utviklingsspørsmål kjennskap og arbeid med OECDs retningslinjer Forum for utvikling og miljø for flernasjonale selskaper. Undersøkelsen består Framtiden i våre hender (hovedorganisasjon) av en spørreundersøkelse blant 600 næringslivsle- Framtiden i våre hender (Oslo lokallag) dere i norske bedrifter. 253 av disse er ledere i Framtiden i våre hender (Trondheim Studentlag) bedrifter med internasjonal virksomhet, det vil si Framtiden i våre hender (privatpersoner) at de har oppgitt at bedriften har eiere, investerin- Frelsesarmeen ger, produksjon, eksport, egenimport eller import Hope for Justice AS via agenter utenfor Norge. Det ble i tillegg gjen- Hovedorganisasjonen Virke nomført syv semistrukturerte dybdeintervjuer. KFUK-KFUM Resultatene fra kontaktpunktets undersøkelse Kirkens nødhjelp og Norges Kristne Råd viser at frivillighet ikke har bidratt til norske sel- Kongsberg Gruppen ASA skapers etterlevelse av OECDs retningslinjer og 12 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) forventningene om å gjøre aktsomhetsvurderin- bedriftslederne oppgir at de har en klageordning ger. Undersøkelsen viser at det er lav kjennskap til knyttet til ansvarlig næringsliv. 58 prosent oppgir OECDs retningslinjer blant norske bedriftsledere. at selskapet ikke har dette. Andelen som har en 30 prosent av bedriftsledere med utenlandsvirk- varsling- og klageordning, øker med antall ansatte somhet opplyser at de kun har hørt om OECDs i bedriften. retningslinjer, 7 prosent har satt seg litt inn i dem og 2 prosent kjenner retningslinjene godt. Mange bedrifter (50 prosent) har retningslinjer for 2.5.2 Amnesty Business Rating 2019 ansvarlig næringsliv eller bærekraft. Andelen med Amnesty International Norge gjennomførte i tids- skriftlige retningslinjer er høyere blant bedrifter perioden august til november 2019 en undersø- med utenlandsvirksomhet enn blant bedriftene kelse blant 69 virksomheter med formål å under- uten utenlandsvirksomhet (60 mot 43 prosent). søke i hvilken utstrekning norske selskaper er Kun 19 prosent av bedriftene med utenlandsvirk- eksponert for risiko for å krenke menneskerettig- somhet har skriftlige retningslinjer som viser til heter og hvor godt rustet de er til å håndtere OECDs retningslinjer. Totalt oppgir 35 prosent av denne risikoen. I undesøkelsen er følgende fire bedriftslederne at selskapet rapporterer systema- næringssektorer kartlagt: tisk på ansvarlig næringsliv. 1. Energi, olje og gass, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og 2. Shipping, offshore og fiskeri, menneskerettigheter (UNGP) og OECDs ret- 3. Konsum, handel og tjenester, ningslinjer for flernasjonale selskaper anbefaler at 4. Industri, bygg og anlegg. selskaper gjennomfører aktsomhetsvurderinger. Totalt oppgir 50 prosent av norske bedrifter at de Undersøkelsen viser at alle selskapene har ret- gjennomfører aktsomhetsvurderinger. Andelen er ningslinjer på menneskerettigheter, og 94 prosent noe høyere (54 prosent) blant bedriftene med har opplæring av sine ansatte. Men bare 38 pro- utenlandsvirksomhet. Bedriftene som gjennom- sent har en referanse til OECDs retningslinjer for fører aktsomhetsvurderinger, ble spurt om på flernasjonale selskaper. Bare 36 prosent har en hvilke(t) område dette ble gjort: referanse til FNs veiledende prinsipper for • 45 prosent oppgav at de har gjennomført kart- næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). 62 legging av miljø- og klimarisiko, prosent oppgir referanse til FNs verdenserklæ- • 34 prosent har kartlagt arbeidstakerrettighe- ring. ter, Ifølge undersøkelsen har norske selskaper en • 16 prosent har kartlagt korrupsjonsrisiko, økt eksponering for risiko for å bryte menneske- • 15 prosent har kartlagt menneskerettigheter, rettighetene sammenlignet med hva som frem- • 58 prosent oppgir «andre kartlegginger» som kommer av tilsvarende undersøkelse utført i 2017. HMS, omdømme og kunder. Undersøkelsen viser at risikoeksponeringen er høyest innenfor shipping, offshore og fiskeri, Bedriftene ble videre spurt om i hvilket ledd risi- samt industri, bygg og eiendom. Til tross for dette, kokartleggingen ble gjort. 91 prosent oppgir at de oppgir hele 91 prosent av selskapene innenfor gjør aktsomhetsvurderinger i egen virksomhet. industri, bygg og eiendom at de ikke opplever en Det er kun 40 prosent som kartlegger forhold i stor risiko for at de krenker menneskerettighe- leverandørkjeden, og 27 prosent hos forretnings- tene. Det samme oppgir 73 prosent av selskapene forbindelser. i shipping, offshore og fiskeri. Kun 19 prosent av bedriftene med utenlands- 47 av selskapene, dvs. 68 prosent, oppgir at de virksomhet oppgir at de har mottatt veiledning om har kartlagt risikoen for at virksomheten krenker ansvarlig næringsliv fra det offentlige, mens 39 menneskerettighetene. 70 prosent oppgir at de prosent svarer ja på spørsmål om bedriften har rapporterer om menneskerettigheter i års- eller behov for mer veiledning på ansvarlig næringsliv. bærekraftsrapport. 45 prosent av bedriftene med utenlandsvirksom- 48 prosent av selskapene oppgir at de har pro- het har behov for mer kunnskap for å kartlegge blemer med å kontrollere leverandørkjeden. risiko og mulig negativ effekt på mennesker, sam- Innenfor industri, bygg og eiendom gjelder det funn og miljø. hele 64 prosent av selskapene. 32 prosent av alle Både UNGP og OECDs retningslinjer uttryk- selskapene har problemer med å innhente kor- ker forventninger til at selskap skal ha klage- og rekt og fullstendig informasjon og 35 prosent har varslingsordninger. Kontaktpunktets undersø- problemer med å fange opp når det skjer mennes- kelse viser imidlertid at kun 36 prosent av kerettighetsbrudd. 2020–2021 Prop. 150 L 13 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Når det gjelder positive effekter av arbeidet hetsvurderinger. 60 prosent av selskapene i med menneskerettigheter, oppgir 51 prosent at undersøkelsen svarte at de støtter at det innføres bedriftens renommé forbedres, 54 prosent at en aktsomhetslov for næringslivet. Det pekes bedriften oppfattes mer attraktiv på arbeidsmarke- blant annet på at loven må være klar og tydelig for det, og 55 prosent at det styrker selvtilliten hos de at selskapene skal ha mulighet til å etterleve den. ansatte. 6 prosent oppgir at de ikke ser noen posi- Loven må være gjennomførbar, relevant og funk- tive effekter av arbeidet med menneskerettighe- sjonell, og være forankret i internasjonale prinsip- ter. per. Dessuten må loven sikre tettere oppfølging I undersøkelsen fikk selskapene også spørs- og tilsyn fra myndighetene slik at loven etterleves. mål om innføringen av en lov som pålegger næringslivet å gjennomføre forpliktende aktsom- 14 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) 3 Internasjonale rammeverk og reguleringer m.m. 3.1 FN, ILO og OECD ressursbruken, miljøødeleggelsen og klimautslip- pene som et samfunn og som enkeltperson. På 3.1.1 De forente nasjoner (FN) sikt vil dette føre til økonomisk vekst, begrense klimaendringer og øke livskvaliteten til mennes- 3.1.1.1 FNs bærekraftsmål ker på jorda. Endret forbruk kan også bidra til å FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan nå målene i Parisavtalen fra 2015 og til å unngå for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og farlige klimaendringer. Særlig relevant delmål for stoppe klimaendringene innen 2030. FNs bære- arbeidet med åpenhetsloven er bærekraftsmål kraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene 12.6 om å stimulere selskaper, særlig store og fler- skal fungere som en felles global retning for land, nasjonale selskaper, til å ta i bruk bærekraftige næringsliv og sivilsamfunn. Bærekraftsmålene lig- metoder og integrere informasjon om egen bære- ger til grunn for både nasjonale og internasjonale kraft i sine rapporteringsrutiner. forventninger til et ansvarlig næringsliv. Mål 8 «Anstendig arbeid og økonomisk vekst» samt mål 12 «Ansvarlig forbruk og produksjon» er særlig 3.1.1.2 FN-konvensjonene relevante i så måte. FNs verdenserklæring om menneskerettigheter Bærekraftsmål 8 skal fremme varig, inklude- ble vedtatt i 1948. Den fastslår blant annet forbud rende og bærekraftig økonomisk vekst, full sys- mot slaveri og slavehandel, rett til arbeid og til selsetting og anstendig arbeid for alle. Omtrent rettferdige og gode arbeidsforhold, ikke-diskrimi- halvparten av verdens befolkning tjener så dårlig nering og lik betaling for likt arbeid, rett til hvile at det ikke er mulig å leve av lønnen. Å skape og fritid, rimelig begrensning av arbeidstiden og arbeidsplasser med levedyktig lønn er derfor en regelmessige ferier med lønn. FNs konvensjon stor utfordring for alle land fram mot 2030. Bære- om sivile og politiske rettigheter (1966) og FNs kraftsmål 8 har en rekke delmål der flere er rele- konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle vante for arbeidet med åpenhetsloven. Særlig rele- rettigheter (1966) utdyper rettighetene i verden- vant er bærekraftsmål 8.7 om å iverksette umid- serklæringen om menneskerettigheter og gjør delbare og effektive tiltak for å avskaffe tvangsar- dem rettslig forpliktende for stater som har ratifi- beid, få slutt på moderne slaveri og menneskehan- sert dem. del og sikre at de verste formene for barnearbeid, FNs konvensjon om sivile og politiske rettig- inkludert rekruttering og bruk av barnesoldater, heter (1966) skal sikre grunnleggende rettigheter forbys og avskaffes, og innen 2025 avskaffe alle som retten til liv og personlig frihet og sikkerhet, former for barnearbeid. Relevant er også bære- ytringsfrihet og rett til privatliv. Konvensjonen kraftsmål 8.8 om å beskytte arbeiderrettigheter fastslår forbud mot slaveri, slavehandel og tvangs- og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeid, og oppstiller en rett til foreningsfrihet. arbeidstakere, inkludert arbeidsinnvandrere og Sistnevnte omfatter retten til å danne og slutte seg særlig kvinnelige innvandrere, og arbeidstakere i til fagforeninger til beskyttelse av egne interesser. et usikkert arbeidsforhold. FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og Bærekraftsmål 12 skal sikre bærekraftig for- kulturelle rettigheter (1966) anerkjenner retten til bruks- og produksjonsmønstre. Bærekraftig for- arbeid og retten til rettferdige og gode arbeidsvil- bruk og produksjon handler om å gjøre mer med kår. Rettferdige og gode arbeidsvilkår omfatter mindre ressurser. I dag forbruker vi mye mer enn godtgjørelse som skal gi arbeidstakere rettferdig hva som er bærekraftig for kloden. For eksempel lønn, lik lønn for likt arbeid uten forskjellsbehand- går en tredjedel av maten som blir produsert bort, ling av noe slag, en anstendig tilværelse for seg uten å bli spist. For å sikre gode levekår for nåvæ- selv og sin familie, arbeidsforhold som er trygge rende og fremtidige generasjoner må hver enkelt og sunne, hvile, fritid, en rimelig begrensning av forbruker endre livsstil. Det innebærer å minske arbeidstiden, tidvise fridager med lønn så vel som 2020–2021 Prop. 150 L 15 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) godtgjørelse for offentlige fridager. Konvensjonen unngå å krenke andres menneskerettigheter og anerkjenner også retten til å danne eller slutte seg håndtere negativ påvirkning som de er involvert i. til en fagforening etter eget valg. Næringslivets ansvar for å respektere menneske- Overnevnte FN-konvensjoner og ILOs kjerne- rettighetene gjelder også dersom staten ikke opp- konvensjoner danner sammen grunnlaget for FNs fyller sine menneskerettighetsforpliktelser. Sel- veiledende prinsipper for næringsliv og mennes- skapene bør unngå å forårsake eller medvirke til kerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer negativ innvirkning på menneskerettighetene for flernasjonale selskaper. Disse utgjør den mini- gjennom sine aktiviteter og håndtere negativ inn- mumsstandard næringslivet forventes å respek- virkning som inntreffer. De bør også søke å fore- tere. Dette kommer blant annet til uttrykk i regje- bygge eller redusere negativ innvirkning på men- ringens nasjonale handlingsplan for oppfølgingen neskerettighetene som er direkte knyttet til deres av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og virksomhet, produkter eller tjenester, gjennom menneskerettigheter (2015) og regjeringens forretningsforbindelser. Det gjelder også dersom eierskapsmelding Meld. St. 8 (2019–2020) Statens selskapene ikke har medvirket til innvirkningen. direkte eierskap i selskaper – Bærekraftig verdiska- Ansvaret for å respektere menneskerettighe- ping. tene gjelder alle selskaper, uavhengig av stør- Det finnes også andre FN-konvensjoner og - relse, sektor, kontekst, eierforhold og struktur. erklæringer som er relevante for ansvarlig Omfanget av de midler selskapene tar i bruk for å næringsliv, for eksempel FNs konvensjon om bar- oppfylle dette ansvaret, vil imidlertid variere på nets rettigheter av 20. november 1989 og FNs bakgrunn av disse faktorene. Det vil også erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP) fra avhenge av hvor alvorlig selskapets negative inn- 2007. virkning er på menneskerettighetene. I henhold til UNGP bør selskapene gjennomføre aktsom- hetsvurderinger for å identifisere, forebygge, 3.1.1.3 FNs veiledende prinsipper for næringsliv begrense og redegjøre for hvordan selskapet og menneskerettigheter (UNGP) søker å respektere menneskerettighetene. De bør FNs veiledende prinsipper for næringsliv og men- også ha prosedyrer for å håndtere negative inn- neskerettigheter (UNGP) ble vedtatt av FNs men- virkninger på menneskerettighetene som selska- neskerettighetsråd i 2011. UNGP tydeliggjør sta- pet har forårsaket eller medvirket til. tens og næringslivets ulike roller og ansvar knyt- Ifølge del 3 må staten treffe egnede tiltak for å tet til menneskerettigheter i tråd med internasjo- sikre at de som blir berørt av den negative påvirk- nale forpliktelser. Verdenserklæringen om men- ningen på menneskerettighetene, har tilgang til neskerettighetene fra 1948 og FNs konvensjon effektive klageordninger og oppfølging når over- om sivile og politiske rettigheter (1966), FNs kon- grep finner sted. Staten bør, i tillegg til domsto- vensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle ret- lene, ha andre effektive og egnede klageordnin- tigheter (1966) og ILOs kjernekonvensjoner dan- ger på plass. Et eksempel på en slik klageordning ner grunnlaget for UNGP. Rammeverket har tre er OECDs nasjonale kontaktpunkt, som behand- deler. Det fastslår 1) statenes ansvar for å beskytte ler klager om mulige brudd på OECDs retnings- menneskerettighetene, 2) at næringslivet har et linjer for flernasjonale selskaper, se punkt 3.1.3, ansvar for å respektere menneskerettighetene, og samt saker etter ILOs Trepartserklæring om 3) at staten har et ansvar for å sikre effektive grunnleggende prinsipper for flernasjonale sel- klage- og oppreisningsmekanismer. skaper, se punkt 3.1.2. Selskapene bør på sin side Ifølge del 1 har staten et ansvar for å beskytte etablere og delta i effektive klageordninger på menneskerettighetene. Staten skal også beskytte virksomhetsnivå for berørte enkeltpersoner og mot overgrep mot menneskerettighetene fra tred- lokalsamfunn. jeparter, blant annet selskaper, innenfor landets jurisdiksjon. Dette gjøres gjennom tiltak for å fore- bygge, etterforske, straffe og avhjelpe slike brudd 3.1.2 Den internasjonale gjennom effektive retningslinjer, lover, forskrifter arbeidsorganisasjonen (ILO) og rettsavgjørelser. UNGP fremhever at staten bør fastslå forventningen om at alle selskaper 3.1.2.1 Generelt respekterer menneskerettighetene i alle deler av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) sin virksomhet. ble grunnlagt i 1919, og skal fremme sosial rettfer- Ifølge del 2 har næringslivet et ansvar for å dighet og rettigheter i arbeidslivet. ILO skiller seg respektere menneskerettighetene ved at de skal fra andre organisasjoner i FN ved ikke bare å ha 16 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) stater som medlemmer. ILO-systemet bygger på alderen da skoleplikt opphører og ikke i noe til- en trepartsstruktur hvor partene i arbeidslivet, felle lavere enn 15 år. Medlemsstatene forplikter samt medlemsstatenes myndigheter, er sidestilt i seg til å føre en politikk som tar sikte på en effek- utformingen av konvensjoner og programmer. tiv avskaffelse av barnearbeid, og en gradvis ILO har totalt vedtatt 190 konvensjoner, 6 proto- heving av minstealderen for adgang til sysselset- koller med endringer eller tillegg til konvensjo- ting eller arbeid. ILO-konvensjon nr. 182 pålegger nene, samt 206 anbefalinger på arbeidslivets medlemsstatene å forby og avskaffe de verste for- område. Konvensjonene, protokollene og anbefa- mer for barnearbeid. Med dette menes blant lingene fastsetter grunnleggende prinsipper og annet slavearbeid, salg av barn, gjeldsslaveri, pro- rettigheter i arbeidslivet. Konvensjonene og proto- stitusjon av barn og/eller produksjon av porno- kollene er juridisk bindende for stater som ratifi- grafi, tvangsarbeid, bruk av barn til narkotikapro- serer dem, mens anbefalingene er veiledende. duksjon og rekruttering av barnesoldater. Norge har vedtatt 110 av ILOs konvensjoner og ILO-konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og tre protokoller. vern av organisasjonsretten forplikter stater til å sørge for at arbeidstakere og arbeidsgivere har rett til å danne eller slutte seg til de organisasjo- 3.1.2.2 Kjernekonvensjonene ner de selv ønsker. Organisasjonene skal ha selv- De mest sentrale ILO-konvensjonene er de åtte råderett til å velge egne representanter, organi- kjernekonvensjonene. ILOs kjernekonvensjoner sere seg og utforme sine programmer. Organisa- utgjør et minimum av menneskerettigheter som sjonene skal også være sikret uavhengighet fra skal respekteres i arbeidslivet. Kjernekonvensjo- myndighetene. Konvensjon nr. 98 omhandler nene har fire hovedkategorier: 1) forbud mot bar- gjennomføring av prinsippene for organisasjons- nearbeid, 2) forbud mot tvangsarbeid, 3) forbud retten og retten til å føre kollektive forhandlinger. mot diskriminering, og 4) rett til organisasjonsfri- Arbeidstakere skal vernes mot all diskriminering het for arbeidsgivere og arbeidstakere og kollek- knyttet til organisasjonsretten, for eksempel at det tive forhandlinger. Alle ILOs medlemsland må stilles som betingelse for arbeid at man ikke er etterleve prinsippene i de åtte kjernekonvensjo- medlem i en fagforening, eller at medlemskap i en nene, enten de har ratifisert disse eller ikke. Det fagforening medfører oppsigelse. knytter seg særlige rapporteringsforpliktelser til ILO-konvensjon nr. 100 og 111 omhandler like- ikke-ratifiserte kjernekonvensjoner. behandling i arbeidslivet. Konvensjon nr. 100 skal ILO-konvensjon nr. 29 pålegger medlemssta- sikre lik lønn for mannlige og kvinnelige arbei- tene å oppheve bruken av tvangs- eller pliktarbeid dere for arbeid av lik verdi. Medlemsstatene skal i alle former. ILO-konvensjon nr. 105 om avskaf- arbeide for at arbeidere blir lønnet likt og at lønn felse av tvangsarbeid pålegger medlemsstatene å fastsettes uten diskriminering basert på kjønn. motarbeide og avskaffe alle former for tvangs- Lønn omfatter grunnlønn, minstelønn og tilleggs- eller pliktarbeid. Den forbyr også at stater holder godtgjørelse. Konvensjon nr. 111 om diskrimine- noen i tvangsarbeid. Tvangsarbeid defineres som ring i sysselsetting og arbeid fremmer like mulig- alt arbeid eller enhver tjeneste som kreves av heter og likebehandling vedrørende ansettelse og noen under trussel om straff og som vedkom- yrkesutøvelse. Diskriminering defineres som mende ikke frivillig har tilbudt seg, jf. ILO-konven- enhver forskjellsbehandling, utelukking eller sær- sjon nr. 29 artikkel 2 første ledd. Manglende frivil- fordeling på grunnlag av rase, farge, kjønn, reli- lighet innebærer at vedkommende enten må ha gion, politisk oppfatning, nasjonal eller sosial opp- blitt engasjert mot sin vilje, eller fratas muligheten rinnelse, som hindrer eller vanskeliggjør lik til å forlate arbeidsplassen. ILO vedtok i 2014 en adgang til lik behandling i sysselsetting eller viktig tilleggsprotokoll til konvensjon nr. 29. Den yrkesutøvelse. forplikter stater til å treffe effektive tiltak for å forebygge og avskaffe tvangsarbeid, beskytte ofre og gi tilgang til effektiv oppreisning som kompen- 3.1.2.3 Andre relevante ILO-konvensjoner og sasjon til ofre og sanksjoner mot de som står bak -erklæringer tvangsarbeid. ILO-konvensjon nr. 155 om sikkerhet, helse og Barnearbeid er regulert i to ILO-konvensjoner, arbeidsmiljø og tilhørende protokoll, er sentral i tillegg til FNs barnekonvensjon. ILO-konvensjon når det gjelder anstendig arbeid. Arbeidsgivere nr. 138 om minstealder for adgang til sysselsetting skal være pålagt å utlevere verneklær og verneut- fastsetter at minstealderen for adgang til syssel- styr, og påse at arbeidsplasser, maskineri, utstyr setting eller arbeid ikke skal være lavere enn den og prosesser er sikre og ikke innebærer noen hel- 2020–2021 Prop. 150 L 17 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) sefare, så langt dette er praktisk mulig. Konven- til land som har sluttet seg til retningslinjene. Ret- sjonen slår fast at arbeidstakere har rett til å for- ningslinjene har som mål å styrke grunnlaget for late en arbeidssituasjon hvis det er alvorlig fare for tillit mellom selskapene og samfunnet der de dri- liv og helse. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og ver virksomhet, forbedre klimaet for utenlandske stammefolk i selvstendige stater omhandler investeringer og styrke flernasjonale selskapers urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen bidrag til en bærekraftig utvikling. kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for Retningslinjene ble i 2011 oppdatert i tråd med å støtte dette arbeidet. ILO-konvensjon nr. 14 UNGP på menneskerettighetsområdet og når det handler om retten til ukentlig hvile. Konvensjon gjelder aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvur- nr. 131 om fastsetting av minstelønn retter seg deringene forventes særlig knyttet til å unngå og å særlig mot utviklingsland. Konvensjon nr. 135 adressere negativ påvirkning på menneskerettig- handler om vern av arbeidstakerrepresentanter i heter, sysselsetting og forholdet mellom partene i foretakene og deres mulighet til å utøve sin virk- arbeidslivet, miljø, bestikkelser og korrupsjon, somhet. forbrukerinteresser og offentliggjøring av opplys- ILOs Trepartserklæring om grunnleggende ninger. Nasjonale kontaktpunkt skal fremme og prinsipper for flernasjonale selskaper og sosialpo- veilede om retningslinjene, samarbeide interna- litikk (MNE-erklæringen) ble først fremforhand- sjonalt og behandle klagesaker. OECDs arbeids- let i 1977, og sist revidert i 2017. Erklæringen fast- gruppe for ansvarlig næringsliv har utarbeidet en setter prinsipper for sysselsetting, opplæring, rekke veiledningsdokumenter. Sentralt i veiled- arbeidsvilkår og forholdet mellom partene i ningen står aktsomhetsvurderinger som metode arbeidslivet. Erklæringen beskriver hvilken for å unngå og å håndtere negativ påvirkning på adferd som forventes av selskaper, myndigheter mennesker, samfunn og miljø. og partene i arbeidslivet på områder som syssel- setting, opplæring, arbeids- og levekår samt for- holdet mellom partene i arbeidslivet. Erklæringen 3.2 Regulering og regelverksutvikling bygger i stor utstrekning på internasjonale kon- i EU vensjoner og rekommandasjoner om arbeidslivet samt ILOs erklæring om grunnleggende prinsip- 3.2.1 Relevant regulering per og rettigheter i arbeidslivet (1998-erklærin- gen), og oppfølgingen av denne. ILO oppdaterte 3.2.1.1 Konfliktmineralforordningen erklæringen i 2017 for å reflektere utviklingen EU vedtok i 2017 forordning 821/2017/EU med innen ansvarlig næringsliv. Erklæringen er nå krav til aktsomhetsvurderinger i leverandørkje- også samstemt med UNGP, FNs bærekraftsmål, den for importører av tinn, tantal, wolfram (tung- og ILOs resolusjon om anstendig arbeid i globale sten) og gull med opphav i konfliktrammede og leverandørkjeder. Det ble opprettet en egen tviste- høyrisikoområder. Forordningen vil få direkte løsningsmekanisme, og saker om MNE-erklærin- virkning for mellom 600 og 1000 importører i EU, gen kan i dag bringes inn for OECDs kontakt- og indirekte betydning for om lag 500 smelteverk punkt i Norge. Flernasjonale selskaper kan i til- og raffinerier uavhengig av om de har base innen- legg få veiledning og bistand fra ILO (ILO Help- for EU. Forordningen trådte i kraft 1. januar 2021. desk for Business). Bakgrunnen for forordningen er bruk av tvangsarbeid og konfliktfinansiering i utvinning av mineraler i politisk ustabile områder. Målet er å 3.1.3 Organisasjonen for økonomisk avverge at konfliktmineraler og -metaller blir samarbeid og utvikling (OECD) importert til EU, å stanse bruk av mineralene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og smelteverk og raffinerier, og å unngå misbruk av utvikling (OECD) er et internasjonalt samarbeids- gruvearbeidere. Dette skal oppnås ved å sikre at forum for økonomiske og sosiale spørsmål. importører av mineralene i EU oppfyller interna- OECD-kretsen består pr. januar 2021 av 37 land. sjonale standarder som OECD har utviklet, og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper utøver ansvarlig leverandøroppfølging. (1976, revidert i 2011) er de eneste multilateralt Importører av tinn, tantal, wolfram (tungsten) vedtatte retningslinjene for ansvarlig næringsvirk- og gull skal etter forordningen undersøke hva de somhet som alle 37 OECD-land og 12 andre land kjøper for å sikre at det ikke er produsert på en har forpliktet seg til å fremme. Retningslinjene er måte som finansierer konflikt eller annen ulovlig anbefalinger fra regjeringene til flernasjonale sel- praksis. Importørene må oppfylle fem krav: skaper som driver virksomhet i eller fra territorier 18 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) 1 etablere solide styringssystemer, 2 identifisere og vurdere risiko i leverandørkje- 3.2.2 Generelt om regelverksutvikling i EU den, I EU omtales ofte arbeid relatert til næringslivets 3 utvikle og implementere en strategi for å hånd- samfunnsansvar, etikk, åpenhet og bærekraft tere risikoen, under paraplybegrepet «Environmental, Social 4 gjennomføre en uavhengig tredjepartsrevi- and Governance (ESG) Reporting and sjon av aktsomhetsvurderingen i leverandør- Disclosure». «ESG» omfatter selskapers arbeid kjeden, med åpenhet knyttet til: 5 rapportere årlig om aktsomhetsvurderinger i – Bærekraft og klima/miljø, herunder klimari- leverandørkjeden. siko og hvordan virksomheten påvirkes av og påvirker klima og miljø. – Arbeidstakerrettigheter, likestilling og men- 3.2.1.2 Direktivet om ikke-finansiell rapportering neskerettigheter. Direktiv 2014/95/EU ble vedtatt i 2014, og endrer – Selskapsstyring, herunder linjen til underleve- regnskapsdirektivet (2013/34/EU) når det gjelder randører. offentliggjøring av ikke-finansiell informasjon og opplysninger om mangfold for enkelte store fore- tak og grupper. Målet med direktivet er å øke sel- EUs tiltak for bærekraft, sosiale forhold og sel- skapenes åpenhet og gi bedre miljømessige og skapsstyring henger sammen med FNs arbeid sosiale resultater. med bærekraftmål, Parisavtalen og saker som det Opplysningsplikten om ikke-finansiell informa- europeiske grønne skiftet. EU har tatt i bruk et sjon og opplysninger om mangfold etter direktiv bredt spekter av virkemidler for å nå blant annet 2014/95/EU gjelder for store foretak og konsern målene i Parisavtalen, inkludert budsjettpolitik- som er av allmenn interesse, og som i gjennom- ken. Dette gjelder også koronagjenoppbyggings- snitt har over 500 ansatte i løpet av regnskapsåret. pakken «Next Generation EU», der det heter at Redegjørelsen skal minst omhandle informasjon mer moderne eierstyring og selskapsrett skal om «miljø, sosiale forhold og arbeidsforhold, sikre at miljø- og samfunnsinteresser i større grad respekt for menneskerettigheter, anti-korrupsjon blir hensyntatt i forretningsstrategier for økono- og bestikkelsesspørsmål som er nødvendig for å misk opphenting etter koronapandemien og i forstå foretakets utvikling, ytelse, posisjon og inn- langsiktig selskapsutvikling. flytelse. Videre skal redegjørelsen gi: 1 en kort beskrivelse av foretakets forretnings- modell, 3.2.3 Regelverksutvikling i EU-kommisjonen 2 en beskrivelse av policy på de ulike områdene, herunder aktsomhetsvurderinger, 3.2.3.1 Lovforslag om bærekraftig eierstyring og 3 resultater av policy, selskapsledelse 4 de mest sentrale risikoene knyttet til de ulike EU-kommisjonen har selskapers samfunnsansvar områdene, inklusive, der det er relevant og høyt på den politiske dagsorden. Kommisjonen proporsjonalt, forretningsforbindelser, pro- arbeider med et lovforslag om bærekraftig eiersty- dukter eller tjenester som sannsynlig kan for- ring og selskapsledelse (sustainable corporate årsake skade på disse områdene, og hvordan governance) som er ventet å bli lagt frem i andre foretaket håndterer risikoene, kvartal 2021, trolig i form av endringer i selskaps- 5 ikke-finansielle kritiske suksessfaktorer som rettsdirektivet (direktiv (EU) 2017/1132) og er relevante for virksomheten. aksjonærrettighetsdirektivet (direktiv 2007/36/ EF). Selskaper som ikke har relevante prinsipper eller EU-kommisjonen sendte den 30. juli 2020 en retningslinjer på et eller flere områder, skal gi en foreløpig konsekvensanalyse om bærekraftig eier- tydelig og begrunnet forklaring om hvorfor. styring og selskapsledelse på høring. Høringen er Opplysningene skal gis i selskapets årsrapport et forstadium til en mer omfattende konse- eller i egen rapport som legges ut på selskapets kvensanalyse og eventuelle etterfølgende regel- nettside og blir vist til i årsrapporten. Direktivet verksforslag. Det ble også arrangert en offentlig stiller kun krav til at revisor sjekker om rapport er høring om bærekraftig eierstyring og selskapsle- avgitt. Nasjonale myndigheter beslutter om rap- delse fra 26. oktober 2020 til 8. februar 2021. Pro- porteringen skal verifiseres av en uavhengig part. blemstillingen er, ifølge EU-kommisjonen, at for mange bedrifter fokuserer mer på kortsiktig inn- 2020–2021 Prop. 150 L 19 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) tjening enn på langsiktig utvikling og bærekraft. i kravene om rapportering av bærekrafts- og kli- Ifølge høringsnotatene viser studier at mange sel- marelaterte forhold i norsk rett. skaper føler seg presset til denne typen kortsiktig planlegging og at dette har vært en trend i perio- den fra 1992 til 2018. Dette presset slår uheldig ut 3.2.3.3 Oppdatert strategi for bærekraftig finans på flere måter, men det mest sentrale er at bedrif- EU-kommisjonen arbeider med en oppdatert tene ikke i tilstrekkelig grad kartlegger og redu- europeisk strategi for bærekraftig finans. Den før- serer risikoen for at egne verdi- og produksjons- ste strategien på dette feltet kom i mars 2018, og kjeder kan medføre miljømessig, sosial eller men- det er allerede vedtatt tilhørende regelverk som neskerettslig skade. dekker finansmarkedets arbeid med «ESG». EU-kommisjonen vurderer hvordan selskaper Hovedformålet med den første handlingsplanen kan pålegges å «do no harm» og hvordan sel- var å skape insentiver for et mer bærekraftig skapsstyrer kan integrere bredere interesser i finansmarked ved å øke oppmerksomheten rundt sine beslutninger. Blant problemstillingene til vur- «ESG»-forhold. En høring om denne saken ble dering er: avsluttet 15. juli 2020. Den oppdaterte strategien – Hvordan kan selskaper kartlegge risiko for å ventes framlagt våren 2021. Den forventes å sikre seg mot samfunnsskadelige virkninger av bygge videre på handlingsplanen fra 2018. Den egen aktivitet, for eksempel på miljø og men- oppdaterte strategien vil trolig legge større vekt neskerettigheter, herunder arbeidstakeres ret- på risikovurderinger knyttet til miljø og klima. tigheter og barnearbeid (forpliktelser til å Slike risikovurderinger er forventet å være tosi- utføre aktsomhetsvurderinger). dige, slik at de både vil omfatte hvordan en økono- – Hvordan kan selskapsstyrer ta hensyn til alle misk aktivitet påvirker klima og miljø, og hvordan interesser som er relevante for selskapenes klimaendringer kan påvirke lønnsomheten i en bærekraft på sikt, eller for dem som påvirkes av økonomisk aktivitet. Dette skal bidra til å gjøre selskapets virksomhet (ansatte, miljø, andre næringslivet mer opptatt av langsiktige vurderin- interessenter). Dette ses som en del av styrean- ger av lønnsomhet. Det er videre forventet at den svaret. oppdaterte strategien ytterligere vil legge vekt på økt grad av rapportering og åpenhet om «ESG», EU-kommisjonen viser til at disse tiltakene hen- som et tillegg til revisjonen av direktivet om ikke- ger nært sammen med revisjonen av direktiv finansiell rapportering. 2014/95/EU om ikke-finansiell rapportering, jf. punkt 3.2.3.2. 3.2.3.4 Avskogingsfrie verdikjeder EU-kommisjonen vil også i andre kvartal av 2021 3.2.3.2 Revisjon av direktivet om ikke-finansiell legge fram forslag til et europeisk regelverk for rapportering råvarer med avskogingsrisiko. Forslaget er ventet Direktivet om ikke-finansiell rapportering (direk- å til en viss grad følge opp EU-parlamentets for- tiv 2014/95/EU) pålegger visse store selskaper å slag på tilsvarende område som ble vedtatt 22. informere i årsrapportene om kartlegging og risi- oktober 2020, se punkt 3.2.4.1. Dersom EU-parla- kohåndtering for miljø, sosiale forhold, mennes- mentets forslag følges opp av EU-kommisjonen vil kerettigheter, korrupsjon og mangfold i bedrifts- forslaget innebære obligatoriske aktsomhetsvur- styrer, jf. punkt 3.2.1.2. En høring om dette direkti- deringer for selskaper og finanssektoren for å vet ble avsluttet 11. juni 2020. Formålet med minimere eller eliminere at råvarer med avsko- høringen var å få innspill til kommisjonens planer gingsrisiko plasseres på det europeiske markedet, om å styrke åpenhet om selskapers og finansinsti- og brudd på regelverket vil i så fall føre til sanksjo- tusjoners sosiale og miljømessige påvirkning. ner. EU-kommisjonen har gjennomført to hørings- Revisjonen ses i lys av krav som allerede stilles til runder som har fått over 1,2 millioner svar, og investorene som skal finansiere europeiske utarbeider nå forslag til nytt regelverk. Det pågår bedrifter. Målet er å få en rød tråd av rapportering en konsekvensvurdering for å vurdere kost-nytte- og åpenhet om «ESG» gjennom hele markedet. effekten av ulike tiltak for å redusere avskoging, Kommisjonen ventes å legge fram forslag til revi- som i tillegg bidrar til store klimagassutslipp, gir sjon av direktivet i andre kvartal 2021. Det er ven- tap av biologisk mangfold og er en trussel for tet at kommisjonen i forslaget vil gå lenger i å urfolk. I tillegg kommer ulovlig hogst, som gjerne pålegge virksomheter et samfunnsansvar enn i også er forbundet med korrupsjon. dag. Revisjon av direktivet vil innebære endringer 20 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) somhetsvurderinger for selskaper som plasserer 3.2.3.5 EUs grønne klassifiseringssystem råvarer med avskogingsrisiko på det europeiske (taksonomi) markedet. Det foreslås også at forpliktelsene skal For å bidra til en felles forståelse av hvilke investe- dekke forhold som ikke bare leder til avskoging, ringer som er bærekraftig, utvikler EU et klassifi- men som også ødelegger andre kritiske naturty- seringssystem for bærekraftige økonomiske akti- per. I rapporten er det understreket at omtrent viteter, en såkalt taksonomi. Det er utarbeidet i 80 % av avskoging i verden er knyttet til utvidelse tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål og av landbruksland. EU-landenes etterspørsel etter skal gjøre det lettere for investorer å sammen- produkter som palmeolje, kjøtt, lær, soya, kakao, ligne investeringsmuligheter, gi selskap insentiv mais, tømmer, gummi mv. er en stor driver for til å gjøre forretningsmodellene sine mer bære- avskoging, skogsødeleggelser, ødeleggelser av kraftige og identifisere bærekraftige investerin- økosystem og tilknyttet menneskerettighets- ger. Forordningen om klassifiseringssystemet for brudd. Parlamentet mener at Europa har et ansvar bærekraftig økonomisk aktivitet ble vedtatt i EU i for å beskytte verdens skoger, også fordi de juni 2020. Forordningen er EØS-relevant og beskytter menneskers livsgrunnlag og det biolo- Finanstilsynet har foreslått å gjennomføre forord- giske mangfoldet. I rapporten etterspørres det en ningen i en ny lov om opplysninger om bærekraft. effektiv implementering av aktsomhetsvurderin- Kravene i forordningen retter seg mot finansmar- ger for små og mellomstore bedrifter for å redu- kedsaktører og mot selskaper som er underlagt sere deres økonomiske og administrative belast- krav om å rapportere ikke-finansiell informasjon ning. etter regnskapsdirektivet. Det innebærer blant annet krav om at selskap skal rapportere på hvor stor andel av deres økonomiske aktivitet som er 3.2.4.2 Rapport om eierstyring og selskapsledelse bærekraftig etter kriteriene i taksonomien. Kom- EU-parlamentets plenum vedtok 17. desember misjonen vil i løpet av første halvår 2021 fastsette 2020 en rapport om eierstyring og selskapsledelse delegerte rettsakter som definerer kriterier for (Sustainable Corporate Governance). Rapporten hva som bidrar til å nå to av totalt seks miljømål er ment som innspill til EU-kommisjonen, og er (redusere og forebygge klimagassutslipp og kli- utformet som oppfordringer til kommisjonen om å matilpasning), som vil gjelde fra 31. desember ta bestemte elementer inn i det pågående arbeidet 2021, samt en delegert rettsakt med nærmere med lovforslag knyttet til bærekraftig eierstyring krav til rapportering etter taksonomien. Kommi- og selskapsledelse, se omtale i punkt 3.2.3.1. sjonen skal innen utgangen av 2021 fastsette krite- I rapporten ber EU-parlamentet om at EU- rier for de øvrige fire miljømålene i taksonomien kommisjonen blant annet utvider virkeområdet (bærekraftig bruk av vann og marine ressurser, for regelverket om ikke-finansiell rapportering omstilling til en sirkulær økonomi, forebygging av slik at det kan omfatte langt flere selskaper enn i forurensing og naturmangfold) som vil gjelde fra dag. Parlamentet ber også EU-kommisjonen fore- 31. desember 2022. slå regler om kollektivt ansvar for styremedlem- mer for å utforme, informere om og etterprøve bærekraftstrategier. 3.2.4 Regelverksutvikling i EU-parlamentet 3.2.4.1 Rapport om avskogingsfrie verdikjeder 3.2.4.3 Rapport om selskapsgjennomgang og EU-parlamentet er også opptatt av virksomheters selskapsansvar samfunnsansvar, etikk, åpenhet og bærekraft, og I september 2020 begynte EU-parlamentet disku- har derfor pågående prosesser med egne resolu- sjoner om en rapport om selskapsgjennomgang sjonsutkast. EU-parlamentet har ikke myndighet og selskapsansvar (Corporate due dilligence and til å foreslå regelverk, men har likevel en viktig corporate accountability). Rapporten ble endelig rolle som lovgiver etter at EU-kommisjonen har vedtatt i Parlamentets plenum 10. mars 2021. Som lagt fram regelverksforslag. Resolusjonsutkastene rapporten om eierstyring og selskapsledelse, er er ment for å søke å påvirke EU-kommisjonen også rapporten om selskapsgjennomgang og sel- som har myndighet til å fremme regelverk. skapsansvar ment som innspill til kommisjonen. I 22. oktober 2020 vedtok EU-parlamentet en rapporten ber EU-parlamentet om at EU-kommi- rapport om europeisk aktsomhetslov for råvarer sjonen blant annet legger frem forslag til regler som leder til avskoging og brudd på urfolks rettig- som pålegger selskaper å kartlegge, forebygge og heter. EU-parlamentet anbefaler obligatoriske akt- forhindre mulige skadevirkninger som berører 2020–2021 Prop. 150 L 21 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) menneskerettigheter og miljø langs egne verdi- eller indirekte (datterselskaper), leverandører kjeder. Parlamentet ber også om at EU-kommisjo- eller underleverandører som selskapet har et eta- nen sikrer at selskaper holdes ansvarlig for skade blert og vedvarende kommersielt forhold til, så de forvolder mot menneskerettigheter og miljø. fremt aktiviteten er tilknyttet dette forholdet. Akt- Parlamentet har også utformet et regelverksfor- somhetsplanen og rapporten om gjennomførin- slag som er vedlagt rapporten. Parlamentet opp- gen av den skal offentliggjøres og inkluderes i sel- fordrer EU-kommisjonen til å følge regelverksfor- skapets årsrapport. Selskapene skal rapportere slaget ved utformingen av det nye regelverket. regelmessig om gjennomføring av planen. Etter begjæring fra enhver med en rettslig interesse kan retten gi pålegg om at selskapet skal 3.3 Regulering og regelverksutvikling oppfylle kravene om å utarbeide, gjennomføre i enkelte land eller offentliggjøre en effektiv aktsomhetsplan med en frist på tre måneder. Manglende oppfyl- 3.3.1 Relevant regulering lelse vil kunne lede til dagbøter. Personer som 3.3.1.1 Frankrike ikke oppfyller kravene definert i loven, kan også Den franske aktsomhetsloven fra 2017 pålegger pådra seg ansvar for å gjenopprette skaden som selskaper av en viss størrelse å utarbeide, gjen- skyldes manglende oppfyllelse. Også et slikt krav nomføre og offentliggjøre en aktsomhetsplan. må bringes inn for retten. Loven gjelder for selskaper som har hovedkvarter i Frankrike, og som oppfyller følgende vilkår på 3.3.1.2 Storbritannia slutten av to sammenhengende regnskapsår: i) selskaper med minst 5000 ansatte i Frankrike, i UK Modern Slavery Act, som ble vedtatt av det selskapet og i datterselskaper og, ii) selskaper britiske parlamentet i 2015, regulerer i hovedsak med minst 10 000 ansatte på global basis, i selska- straffbare forhold knyttet til moderne slaveri i pet og i datterselskaper. Det anslås at loven omfat- Storbritannia. Loven skal øke beskyttelsen av ter mellom 150 og 200 selskaper som står for ofre, og en anti-slaveri-kommisær skal koordinere omtrent 50 prosent av fransk eksport. arbeidet mot moderne slaveri og identifisere Aktsomhetsloven baserer seg på UNGP og mulige ofre. Seksjon 54 i loven, Transparency in OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Supply Chains Etc., stiller krav til rapportering om Den tar utgangspunkt i en aktsomhetsplan og skal arbeidet mot moderne slaveri i virksomheter og forebygge alvorlig skade på mennesker og miljø. leverandørkjeden. Lovens pliktsubjekter er sel- Aktsomhetsplanen bygger på en plikt til å utføre skaper med hovedkontor eller registrering i eller aktsomhetsvurderinger. Selskapenes aktsomhets- utenfor Storbritannia som opererer i Storbritan- plan skal redegjøre for hvilke tiltak som er iverk- nia, tilbyr varer og tjenester, og har en årlig omset- satt for å kartlegge og forhindre alvorlige brudd ning på over GBP 36 millioner. Det anslås at dette på menneskerettighetene, samt personlig helse, omfatter omtrent 17 000 selskaper. sikkerhet og miljøskade. Aktsomhetsplanen skal Virksomhetene skal utarbeide og offentliggjøre inneholde følgende: en Modern Slavery Statement (erklæring) hvor de – en risikokartlegging som identifiserer, analyse- redegjør for hva de har gjort for å sikre at rer og rangerer risiko, moderne slaveri og menneskehandel ikke fore- – prosedyrer for regelmessig analyse av risiko kommer i egen virksomhet og i leverandørkjeden. knyttet til datterselskaper, leverandører og Erklæringen skal utarbeides på årlig basis. Loven underleverandører i tråd med kartleggingen, gir eksempler på informasjon som erklæringen – passende tiltak for å avbøte risiko og forebygge kan inneholde: alvorlige krenkelser eller skade, – virksomhetens struktur, virksomhet og leve- – en mekanisme for varsling og for å samle rap- randørkjeder, portering av faktisk eller potensiell risiko. – planer/politikk knyttet til slaveri og menneske- Denne skal utvikles i samarbeid med represen- handel, tative fagforeninger i selskapet, – aktsomhetsprosesser med hensyn til slaveri og – et system for å følge opp iverksatte tiltak og menneskehandel i virksomheten og leveran- evaluere virkningen av tiltakene. dørkjeder, – de deler av virksomheten og leverandørkje- Aktsomhetsplanen og tiltakene i den skal dekke den(e) der det er risiko for slaveri og mennes- morselskapet, selskaper det kontrollerer direkte kehandel, og stegene man har tatt for å analy- sere og håndtere risikoen, 22 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) – effektivitet i arbeidet for å forhindre slaveri og Offentlig sektor skal, ifølge veiledningen til loven, menneskehandel – målt etter de indikatorer fokusere på risiko for moderne slaveri i offentlige virksomheten vurderer som relevante, anskaffelser og i statens virksomhet, herunder i – opplæring om slaveri og menneskehandel som investeringer. er tilgjengelig for de ansatte. Rapportene lagres i et offentlig register som skal være tilgjengelig på internett. I arbeidet med Erklæringen skal offentliggjøres på selskapets lovforslaget vurderte man det slik at markedsba- nettside eller utgis på forespørsel innen 30 dager. serte løsninger i form av et ønske om godt Selskaper som ikke har utarbeidet en erklæring omdømme kan motivere virksomhetene, og man og/eller ikke har publisert erklæringen godt syn- gikk derfor ikke inn for en ombudsordning eller lig på nettsiden til selskapet, kan få pålegg om å sanksjonsmekanisme. utarbeide og publisere en erklæring. Dersom sel- skapet etter dette ikke gir en erklæring, kan sel- skapet bli bøtelagt. Det foreligger foreløpig ikke 3.3.1.4 USA rettspraksis knyttet til bestemmelsen. Det er Californias lov om åpenhet i leverandørkjeden mulig for selskapene å rapportere at de ikke har trådte i kraft 1. januar 2012, og tjente senere som tatt noen grep for å bekjempe moderne slaveri og inspirasjon til rapporteringskravet i Storbritannias likevel oppfylle lovkravet. Britiske myndigheter Modern Slavery Act fra 2015. Loven gjelder for mener at omdømme og påtrykk fra investorer, for- detaljister og produsenter som opererer i Califor- brukere og samfunnet for øvrig vil påvirke virk- nia med en årlig omsetning på over USD 100 milli- somheter til å treffe tiltak. oner. Ca. 3200 selskaper er berørt av loven. For øvrig behandler det britiske parlamentet Loven stiller krav til engangsrapportering fra nå et lovforslag om å forby import av råvarer som store detaljister og produsenter om arbeidet for å stammer fra ulovlig konverterte land- og skogare- utrydde slaveri og menneskehandel i leverandør- aler. Lovforslaget blir en del av den britiske mil- kjeden. Loven angir minimumskrav for engangs- jøloven. Lovens pliktsubjekter vil være store sel- rapportering om arbeidet for å utrydde slaveri og skaper, anslagsvis med over 500 ansatte. menneskehandel i leverandørkjeden. Pliktsubjek- tene skal redegjøre for: – om selskapet jobber for å verifisere produktets 3.3.1.3 Australia leverandørkjede for å evaluere risiko for men- Australia vedtok i november 2019 en lov om rap- neskehandel og slaveri, og om det er brukt en portering om moderne slaveri. Store virksomhe- tredjepartsverifisering, ter og andre enheter (selskaper som opererer i – vurdering av leverandørene og hvordan de Australia, fond mv.) skal rapportere årlig om risi- oppfyller og etterlever kravene, herunder om koen for moderne slaveri i egen drift og i leveran- rapportering om inspeksjonen var gjennomført dørkjeder, og om tiltak for å håndtere risikoene. av en uavhengig part, Loven er i stor grad inspirert av seksjon 54 i Stor- – informasjon om hvilke sertifiseringskrav som britannias lov om moderne slaveri, men rapporte- stilles til direkteleverandørene, ringskravet i Australia går lenger ved å stille krav – oppfølging av interne standarder og prosedy- til hva rapporteringen skal inneholde, og krever rer for egne ansatte og kontraktsparter som også rapportering fra offentlig sektor. ikke møter selskapets standarder om mennes- I den årlige rapporten skal det redegjøres for: kehandel og slaveri, – virksomhetens struktur, operasjoner og leve- – om selskapet tilbyr opplæring og kompetanse- randørkjeder, utvikling av ansatte og ledelse som har direkte – risiko for moderne slaveri, og virksomhetens ansvar for leverandørkjeden. tiltak som adresserer og håndterer risiko for moderne slaveri i egen virksomhet og i leve- Pliktsubjektene kan rapportere at de ikke gjør randørkjeden, herunder de aktsomhetsvurde- noen av overnevnte aktiviteter uten at det er i strid ringer virksomheten har gjennomført, med loven. Årsrapporten offentliggjøres på nettsi- – hvor effektive disse tiltakene og handlingene dene. Dersom selskapene ikke rapporterer til- er, strekkelig, kan statsadvokaten gi ordre om å blant – prosessene for konsultasjoner med underlig- annet levere ytterligere dokumentasjon. Det er gende virksomheter og ingen bøter for selskaper som ikke etterlever – all annen informasjon rapporterende virksom- loven. het anser relevant. 2020–2021 Prop. 150 L 23 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) 3.3.2 Regelverksutvikling ikke ble vedtatt. Det alternative forslaget som ble stilt av parlamentet i avstemningen trer dermed i 3.3.2.1 Nederland kraft, forutsatt at det ikke blir initiert et såkalt Det nederlandske parlamentet vedtok i mai 2019 referendum som fører til en ny folkeavstemning en aktsomhetslov med hensyn til barnearbeid. vedrørende forslaget. Det alternative forslaget Formålet med loven er å unngå at varer og tjenes- avgrenses til større virksomheter med over 500 ter produsert ved bruk av barnearbeid blir solgt ansatte, virksomheter som kobles til konfliktmine- til forbrukere i Nederland. Loven gjelder virksom- raler og virksomheter med risiko for barnearbeid heter som tilbyr varer og tjenester i Nederland. i sin leverandørkjede. Det vil si ikke bare de som er registrert i Neder- land, men også utenlandske virksomheter som selger produkter til nederlandske forbrukere via 3.3.2.3 Tyskland internett. Tyskland kom i mars 2021 med et nytt lovforslag Virksomhetene skal offentliggjøre en erklæ- for å forbedre den internasjonale menneskerettig- ring om at de har utført aktsomhetsvurderinger hetssituasjonen. Lovforslaget er blant annet en for å unngå at barnearbeid blir brukt i produksjon konsekvens av en undersøkelse fra 2020 gjennom- av varer og tjenester. Dette er et implisitt krav om ført av det tyske utenriksdepartementet om hvor- å utføre aktsomhetsvurderinger med hensyn til dan virksomheter ivaretar menneskerettigheter i barnearbeid i leverandørkjeden. Selskapene skal leverandørkjeder. Undersøkelsen omfattet virk- vurdere om det er sannsynlig at varer og tjenester somheter med mer enn 500 ansatte, og viser at er produsert ved bruk av barnearbeid. Dersom kun mellom 13 og 17 prosent av virksomhetene det er mistanke om bruk av barnearbeid, skal sel- oppfyller anbefalingene om aktsomhetsvurderin- skapene utarbeide en handlingsplan i tråd med ger i tilstrekkelig grad. Lovforslaget er en del av internasjonale retningslinjer. Det kreves ikke at oppfølgingen av den nasjonale handlingsplanen selskapene garanterer at barnearbeid ikke finner for økonomi og menneskerettigheter fra 2016. sted i leverandørkjedene. Dersom selskapet ikke Handlingsplanen er basert på anbefalingene i etterkommer pålegget om å offentliggjøre erklæ- UNGP. I lovforslaget vises det til at en frivillig selv- ring, kan selskapet bøtelegges. Det samme gjel- regulering ikke er tilstrekkelig og at lovregulering der dersom selskapet ikke utarbeider en hand- trengs. lingsplan, eller ikke følger denne, ved mistanke Lovforslaget foreslås å tre i kraft i januar 2023, om bruk av barnearbeid. Enkelte personer kan og vil i første omgang gjelde for virksomheter klage til myndighetene dersom de har bevis på at som er sysselsatt eller har sitt hovedsete i Tysk- selskapets produkter eller tjenester er produsert land og som har minst 3000 ansatte, uavhengig av ved bruk av barnearbeid. virksomhetens bransjetilknytning. Fra 2024 vil Den nederlandske regjeringen fremmet i 2020 virksomheter med minst 1000 ansatte også omfat- forslag om tiltak for å stimulere virksomheters tes av rapporteringsplikten i loven. Det stilles krav aktsomhetsvurderinger. Nøkkelen til dette er at til virksomheters aktsomhetsvurderinger i leve- det innføres generelle aktsomhetsvurderinger, randørkjeder knyttet til internasjonalt anerkjente fortrinnsvis på EU-nivå. Den nederlandske regje- menneskerettigheter. Plikten tar utgangspunkt i ringen har tidligere uttalt at dersom generelle akt- anbefalingene om aktsomhetsvurderinger som somhetsvurderinger innføres på EU-nivå, vil dette følger av UNGP. Risikovurderinger omfatter også komme isteden for den vedtatte loven om barnear- noen miljøaspekter og korrupsjon, forutsatt at beid. Dersom man på EU-nivå ikke kommer med menneskerettigheter er direkte berørt. Loven et effektivt og gjennomførbart forslag, vil Neder- inneholder også regler knyttet til tilsyn, håndhe- land vurdere å innføre bindende tiltak på nasjonalt ving og sanksjoner. nivå. 3.3.2.4 Finland 3.3.2.2 Sveits Finland har blant annet i forbindelse med EU- I slutten av november 2020 avholdt Sveits en folke- kommisjonens høring om bærekraftig eierstyring avstemning vedrørende om det skal innføres en og selskapsledelse (sustainable corporate gover- plikt for sveitsiske virksomheter til å utføre akt- nance), se punkt 3.2.3.1, uttrykt at de er positive somhetsvurderinger om påvirkning på menneske- til en obligatorisk aktsomhetsvurdering om men- rettigheter og miljø, med mulighet for sanksjoner. neskerettigheter og miljø på EU-nivå. Resultatet av folkeavstemningen ble at forslaget 24 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Finland arbeider samtidig med å utrede mulig- for å innføre lovpålagte aktsomhetsvurderinger heten til å pålegge virksomheter i Finland å utføre innenfor det finske regelverket, inkludert mulig aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskeret- virkeområde, tilsyn og sanksjoner. Utredningen tigheter og miljø. I 2019 bestilte det finske ble sendt på alminnelig høring, der 48 høringsin- Arbeids- og næringsdepartementet en juridisk stanser avga høringssvar. Departementet har i utredning av Ernest & Young om hvordan ansvar- den videre oppfølgingen oppnevnt en arbeids- lig næringsliv knyttet til menneskerettigheter og gruppe som frem til februar 2022 skal arbeide miljø kan reguleres. Utredningen ble offentlig- med utformingen av en lovpålagt aktsomhetsvur- gjort 2. september 2020, og skisserer muligheten dering. 2020–2021 Prop. 150 L 25 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) 4 Relevant regelverk i Norge 4.1 Regnskapsloven rett til informasjon om virksomheters miljøpåvirk- ning i miljøinformasjonsloven, se punkt 4.4. Regnskapsloven stiller krav til redegjørelse om Regnskapsloven § 3-3 a til c gjennomfører samfunnsansvar for store foretak, jf. § 3-3 c. Kra- hovedinnholdet i direktiv 2014/95/EU om ikke- vene i direktiv 2014/95/EU om ikke-finansiell rap- finansiell rapportering. Direktivet stiller krav til at portering er for en stor del reflektert i regnskaps- store foretak skal utarbeide en redegjørelse som loven. inneholder konsistent og sammenlignbar informa- Store foretak skal etter regnskapsloven § 3-3 c sjon relatert til bærekraft, som omfatter miljø, redegjøre for hva foretaket gjør for å integrere sosiale forhold og arbeidsforhold, respekt for hensynet til menneskerettigheter, arbeidstaker- menneskerettigheter og bekjempelse av bestik- rettigheter, likestilling og ikke-diskriminering, kelser og korrupsjon. Redegjørelsen skal inne- sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av holde informasjon som er nødvendig for å forstå korrupsjon i sine forretningsstrategier, i sin dag- foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling, lige drift og i forholdet til sine interessenter. Rede- samt påvirkning av dets aktiviteter. Finansdepar- gjørelsen skal minst inneholde opplysninger om tementet la 18. desember 2020 frem Prop. 66 LS retningslinjer, prinsipper, prosedyrer og standar- (2020–2021). Finansdepartementet foreslo i pro- der foretaket benytter for å integrere de nevnte posisjonen blant annet endringer i regnskapslo- hensynene i sine forretningsstrategier, i sin dag- ven som er nødvendig for å gjennomføre i norsk lige drift og i forholdet til sine interessenter. rett det konsoliderte regnskapsdirektivet (direk- Foretak som har retningslinjer, prinsipper, pro- tiv 2013/34/EU) og direktivet for ikke-finansiell sedyrer og standarder som benyttes for å inte- rapportering (direktiv 2014/95/EU). Det ble fore- grere de ovennevnte hensynene, skal opplyse om slått endringer i regnskapsloven § 3-3 b og § 3-3 c, hvordan foretaket arbeider for å omsette disse til samt i enkelte andre bestemmelser for å sørge for handling, gi en vurdering av resultatene som er at norsk regnskapslov oppfyller direktivforpliktel- oppnådd som følge av arbeidet med å integrere sene. hensynene i virksomheten, og opplyse om for- ventninger til dette arbeidet fremover. Foretak som ikke har slike retningslinjer, prinsipper, pro- 4.2 Arbeidslivsregulering mv. sedyrer og standarder, skal opplyse om dette. Redegjørelsen om samfunnsansvar etter regn- 4.2.1 Innledning skapsloven § 3-3 c skal gis i årsberetningen eller i Arbeidslivet i Norge er velregulert gjennom lov annet offentlig tilgjengelig dokument. Dersom og forskrifter og med tilsyn som både veileder og redegjørelsen gis i annet offentlig tilgjengelig gir pålegg. Eksisterende arbeidslivsregulering vil dokument, og foretaket har en plikt til å levere grense opp mot reglene i åpenhetsloven, og årsberetning, skal det opplyses i årsberetningen nedenfor følger en oversikt over deler av det til- hvor dokumentet finnes offentlig tilgjengelig. grensende regelverket på det arbeidsrettslige Regnskapsloven § 3-3 a regulerer årsberetnin- området mv. Flere tilsyn, blant annet Arbeidstilsy- gens innhold for regnskapspliktige som ikke er net og Petroleumstilsynet, veileder om regelver- små foretak. Bestemmelsen pålegger blant annet ket og kontrollerer praksis. rapportering om arbeidsmiljø samt forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig 4.2.2 Arbeidsmiljøloven og påvirkning av det ytre miljø. Sistnevnte rapporte- arbeidsmiljøforskriftene ringskrav i regnskapsloven § 3-3 a må ses i sam- Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern menheng med virksomheters kunnskapsplikt og mv. (arbeidsmiljøloven) er den sentrale vernelo- ven for norsk arbeidsliv. Arbeidsmiljøregulerin- 26 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) gen har en målsetting om et fullt forsvarlig miljøloven § 3-1 første ledd. Forskriften om intern- arbeidsmiljø, og gjelder for de fleste arbeidsfor- kontroll er hjemlet i arbeidsmiljøloven § 3-1 og hold i private og offentlige virksomheter. Det gjel- gjelder for virksomheter som produserer, selger der egen lovgivning for sjøfart, fangst, fiske og eller tilbyr varer og tjenester i Norge. Forskriften militær luftfart. Supplerende arbeidsmiljøforskrif- gir regler for systematisk arbeid med helse, miljø ter gir detaljerte regler om hvordan man skal ha og sikkerhet, og omfatter også vern av det ytre det på norske arbeidsplasser. Arbeidstilsynet fører miljø mot forurensning. Selve kravet til systema- tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølo- tisk HMS-arbeid er det samme for alle virksomhe- ven med forskrifter. ter, men internkontrollen skal tilpasses virksom- Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet og krav til hetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i arbeidsmiljøet følger av arbeidsmiljøloven kapittel det omfang som er nødvendig for å etterleve kra- 3 og 4, samt tilhørende forskrifter. Arbeidet skal vene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. innrettes og organiseres slik at de ansatte er sik- Internkontrollforskriften er knyttet opp mot en ret mot helseskader og ulykker. Arbeidsmiljølo- rekke lover og forskrifter, og forvaltes av flere ven kapittel 2 A gir regler om varsling. Disse er myndigheter. De mest sentrale myndighetene er begrunnet i allmennhetens interesse i at kritikk- Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikker- verdige forhold blir avdekket, og hensynet til et het og beredskap, Miljødirektoratet og Næringsli- forsvarlig arbeidsmiljø, jf. arbeidsmiljøloven § 4-1. vets sikkerhetsorganisasjon. Ved brudd på regel- Arbeidsmiljøloven kapittel 6 og 7 har regler verket kan myndighetene gi pålegg om å rette opp om verneombud og arbeidsmiljøutvalg. I alle virk- forholdet innen en viss frist. Hvis pålegget ikke somheter med flere enn ti ansatte skal det velges etterkommes innen fristen, kan virksomheten bli verneombud. Virksomheter med mer enn ett ver- ilagt dagbøter som løper til pålegget er oppfylt. I neombud skal ha minst ett hovedverneombud, alvorlige tilfeller kan det også resultere i politian- som har ansvar for å samordne verneombudenes meldelser. virksomhet. I virksomheter med flere enn 50 ansatte skal det etableres et arbeidsmiljøutvalg som skal sikre gjennomføring av et fullt forsvarlig 4.2.4 Andre relevante forskrifter arbeidsmiljø. Det er flere forskrifter med regler for håndtering Kapittel 8 i arbeidsmiljøloven gir regler om av kjemikalier. Storulykkeforskriften retter seg informasjon og drøfting av spørsmål av betydning mot virksomheter som har kjemikalier som kan for arbeidstakernes arbeidsforhold med tillits- forårsake såkalte storulykker. REACH-forskriften valgte. Kapittel 9 regulerer vilkår for kontrolltiltak og CLP-forskriften stiller krav til leverandører av i virksomheten. Kapittel 10 gir regler om hva som kjemikalier. REACH-forskriften har bestemmelser er lovlig arbeidstid, forbud mot nattarbeid, helse- om registrering, vurdering, godkjenning og kontroller, pauser og fritid. Arbeidsmiljøloven gir begrensning av kjemikalier. CLP-forskriften har detaljerte regler om barnearbeid i kapittel 11. krav til klassifisering, merking og emballering av Hovedregelen er at barnearbeid er forbudt. De kjemikalier. Deklareringsforskriften har krav om verste formene for barnearbeid rammes av at kjemikalier som importeres eller omsettes, skal bestemmelsene i straffeloven. registreres i Produktregisteret. Kapittel 12 til og med 19 regulerer rett til per- misjon, vern mot diskriminering, hovedregelen om fast ansettelse og vilkår for bruk av midlerti- 4.2.5 Arbeidslivets parter har avtalt regler dige ansatte, regler for utestasjonerte arbeidsta- om et anstendig og bærekraftig kere, begrensninger i bruken av innleid arbeids- arbeidsliv kraft, likebehandling av innleid arbeidskraft, krav I hovedavtalen mellom LO og NHO ble det inntatt om saklig grunn for opphør av arbeidsforhold, en bestemmelse i 2008 der partene understreker arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsover- betydningen av et anstendig og bærekraftig dragelse, tvister om arbeidsforhold osv. arbeidsliv. Bestemmelsen viser til de prinsipper OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs Global Compact bygger på. Virksomheter 4.2.3 Internkontrollforskriften oppfordres til å legge slike prinsipper til grunn for Arbeidsgiver er pålagt å arbeide systematisk med sin virksomhet både hjemme og ute. Bestemmel- HMS for å sikre at hensynet til arbeidstakeres sen er videreført i Hovedavtalen for 2018–2021. helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, jf. arbeids- 2020–2021 Prop. 150 L 27 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) forskrifter. Dette skal tolkes slik at den også 4.2.6 Allmenngjøringsloven og forskrifter omfatter innleide arbeidstakere. Påseplikt vil si at Lovens formål er å sikre at utenlandske arbeidsta- hovedleverandør og/eller bestiller skal påse at kere som arbeider i Norge, får lønns- og arbeids- lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens under- vilkår som er likeverdige med de vilkår norske leverandører er i overensstemmelse med gjel- arbeidstakere har. Loven skal dermed samtidig dende allmenngjøringsforskrifter. Bestemmelsen hindre konkurransevridning til ulempe for det gjelder bare der bestiller driver næringsvirksom- norske arbeidsmarkedet. Når hele eller deler av het. Påseplikt innebærer at det skal iverksettes en tariffavtale mellom arbeidslivets parter gjøres systemer og rutiner for å undersøke, og om nød- gjeldende for alle som utfører arbeid av den art vendig, følge opp at allmenngjøringsforskrifter som avtalen omfatter, kalles det allmenngjøring av etterleves. Forskriften innebærer som hovedregel tariffavtale. Tariffnemnda, etablert gjennom all- at hovedleverandør plikter å samle inn opplysnin- menngjøringsloven § 3, består av representanter ger om lønns- og arbeidsvilkår fra underleveran- fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner dører og videreformidle disse til tillitsvalgte i virk- og myndighetene. Tariffnemnda fatter vedtak om somheten, dersom de tillitsvalgte krever dette. allmenngjøring etter krav fra en eller begge parter i en tariffavtale. Vedtaket blir allmenngjort gjen- nom forskrift. I noen bransjer, som skips- og verfts- 4.2.8 Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår industri og byggebransjen, er tariffavtalene all- i offentlige kontrakter menngjort av Tariffnemnda. I praksis vil allmenn- Forskriften pålegger offentlige oppdragsgivere å gjorte bestemmelser om lønn være minstelønn i stille krav i kontrakten om at leverandøren skal gi de bransjene der dette er innført. sine ansatte lønns- og arbeidsvilkår (ikke pens- Det er videre innført et solidaransvar for opp- jonsrettigheter) i henhold til allmenngjøringsfor- dragsgivere etter allmenngjøringsloven § 13. Soli- skrifter der slike gjelder, eventuelt i henhold til daransvaret gjelder for en leverandørvirksomhet landsomfattende tariffavtaler. Disse reglene er som har påtatt seg å utføre et oppdrag innenfor kun rettet mot den leverandøren som har fått kon- virkeområdet til en allmenngjøringsforskrift, og trakten. Den offentlige oppdragsgiveren skal også som benytter en eller flere underleverandører til å føre nødvendig kontroll med at lønns- og arbeids- utføre en del av oppdraget. Ansvaret gjelder gjen- vilkårene oppfylles i kontraktsperioden. nom hele kjeden, dvs. hovedleverandør og ned- over. Dette gjelder ikke for den som bestiller selve produktet eller resultatet, for eksempel et bygg 4.2.9 Regjeringens strategi mot eller et skip (byggherren). Oppdragsgiver kan arbeidslivskriminalitet holdes solidaransvarlig for lønn og overtidsgodt- Norsk arbeidsliv er i hovedsak preget av gode og gjøring etter allmenngjøringsforskrifter og ferie- ordnede arbeidsforhold. Arbeidslivskriminalitet penger etter ferieloven. Dersom det er avtalt høy- er likevel en betydelig utfordring for visse arbeids- ere lønn enn den minstelønna som følger av all- takere, enkelte virksomheter og samfunnet som menngjøringsforskrifter, vil oppdragsgiver kun helhet. Arbeidslivskriminalitet innebærer være ansvarlig for minstelønna. Solidaransvaret handlinger som bryter med norske lover om inntrer når lønna er forfalt til utbetaling, og lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter, avgifter, arbeidstaker må fremme skriftlig krav innen tre gjerne utført organisert, som utnytter arbeidsta- måneder. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kere eller virker konkurransevridende og under- lønns- og arbeidsvilkår som følger av forskrifter graver samfunnsstrukturer. I løpet av de siste fem- om allmenngjøring etterleves. ten årene har sosial dumping og arbeidslivskrimi- nalitet blitt så alvorlig at regjeringen har økt bevilgningene til å bekjempe utviklingen. Dette 4.2.7 Forskrift om informasjons- og gjøres blant annet gjennom tverretatlige Arbeids- påseplikt og innsynsrett livkrimsenter (A-krim). Regjeringen utarbeidet i Formålet med forskriften er å bidra til å sikre 2015 en strategi for å bekjempe arbeidslivskrimi- etterlevelse av lønns- og arbeidsvilkår som følger nalitet. Strategien er utarbeidet i tett dialog med av allmenngjøringsforskrifter. Informasjonsplik- partene i arbeidslivet, og er revidert i 2017, 2019 ten innebærer at bestiller i kontrakter med entre- og 2021. Det er iverksatt en rekke nye tiltak og et prenører eller leverandører skal informere om at utstrakt samarbeid mellom ulike etater for å virksomhetens arbeidstakere minst skal ha lønns- bekjempe arbeidslivskriminalitet. Dette er omtalt i og arbeidsvilkår etter gjeldende allmenngjørings- den reviderte strategien av 2021. 28 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) 4.3 Regelverket for offentlige og kriterieveiviser for å bistå innkjøpere i arbei- anskaffelser det. Anskaffelsesloven inneholder flere bestemmelser som pålegger offentlige innkjøpere å ta hensyn til 4.4 Miljøinformasjonsloven miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold ved gjen- nomføringen av sine anskaffelser. Anskaffelseslo- Miljøinformasjonsloven regulerer både offentlige ven § 5 omhandler menneskerettigheter, miljø og organers og offentlige og private virksomheters andre samfunnshensyn. plikter til å ha og til å utgi miljøinformasjon. Miljø- Anskaffelsespraksisen skal etter anskaffelses- informasjon er faktiske opplysninger og vurderin- loven § 5 innrettes slik at den bidrar til å redusere ger om miljøet, faktorer som påvirker eller kan skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavenn- påvirke miljøet og menneskers helse, sikkerhet lige løsninger der dette er relevant. Oppdragsgi- og levekår. verne skal også ha egnede rutiner for å fremme Forvaltningsorganer skal på et overordnet respekt for grunnleggende menneskerettigheter nivå ha miljøinformasjon som er relevant for sine ved offentlige anskaffelser der det er en risiko for egne ansvarsområder og funksjoner, og gjøre brudd på slike rettigheter. Oppdragsgiverne kan denne informasjonen allment tilgjengelig (aktiv stille egnede krav og kriterier knyttet til ulike informasjonsplikt). Forvaltningsorganer og andre trinn i anskaffelsesprosessen, slik at offentlige offentlige organer skal på forespørsel gi ut infor- kontrakter gjennomføres på en måte som frem- masjon de har eller skal ha som følge av kunn- mer hensyn til miljø, innovasjon, arbeidsforhold skapsplikten (passiv informasjonsplikt). Enhver og sosiale forhold, forutsatt at kravene og kriteri- virksomhet, både offentlig og privat, plikter å ha ene har tilknytning til leveransen, og lovens kunnskap om forhold ved virksomheten som kan grunnleggende prinsipper og mer detaljerte regu- medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet. lering i forskrift respekteres. Nærings- og fiskeri- Kunnskapsplikten omfatter positiv og negativ mil- departementet har utarbeidet en veiledning til jøpåvirkning, også potensielle eller mulige mil- anskaffelseslovens bestemmelser om samfunns- jøpåvirkninger som følger av virksomheten. Virk- ansvar. somheter plikter å utgi miljøinformasjon om dette Rutinene skal primært bidra til å forhindre på forespørsel (passiv informasjonsplikt). Retten brudd på grunnleggende menneskerettigheter. til informasjon gjelder «enhver». Kunnskaps- og Sentralt i forståelsen av grunnleggende mennes- informasjonsplikten omfatter ikke leverandørkje- kerettigheter, er rettighetene nedfelt i ILOs kjer- den. Rett til informasjon fra virksomheter om mil- nekonvensjoner. Disse består av åtte konvensjo- jøpåvirkning fra produksjon eller distribusjon av ner som setter minimumsstandarder for arbeidsli- produkt utenfor Norges grenser gjelder i den grad vet. I tråd med forholdsmessighetsprinsippet skal slik informasjon er tilgjengelig, dvs. at virksomhe- rutinene gjelde anskaffelser der det er en risiko ten enten har informasjonen selv eller den er lett å for brudd på menneskerettigheter. Det må dreie fremskaffe. Virksomheten skal rette forespørsel seg om mer enn en teoretisk risiko. Meld. St. 22 til foregående salgsledd dersom det er nødvendig (2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profe- for å besvare kravet. sjonelle offentlige anskaffelser, kapittel 12 om mer Miljøinformasjonsloven har ingen aktsomhets- sosialt ansvar, beskriver nærmere hva som anses plikt eller krav om å gjøre aktsomhetsvurderinger. som egnede rutiner. Anskaffelsesavdelingen i Direktoratet for for- valtning og økonomistyring (DFØ) gir veiledning 4.5 Produktkontrolloven om hvordan offentlige oppdragsgivere på best mulig måte kan gjennomføre offentlige innkjøp Produktkontrolloven § 3 fastsetter en kunnskaps- innenfor anskaffelsesregelverket. På nettsidene til og aktsomhetsplikt om produkter. Den som tilvir- DFØ (www.anskaffelser.no) er det gitt informa- ker, innfører, bearbeider, omsetter, bruker eller på sjon om hvordan innkjøpere kan stille krav om annen måte behandler produkt som kan medføre sosialt ansvar, inkludert veiledning i å utarbeide helseskade eller miljøforstyrrelse, skal vise akt- egnede rutiner for å fremme grunnleggende men- somhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og neskerettigheter. DFØ anbefaler blant annet bruk begrense slik virkning. Produsent og importør av en liste over produktkategorier med høy risiko skal skaffe seg slik kunnskap som er nødvendig for brudd på grunnleggende menneskerettigheter. for å kunne vurdere om et produkt kan medføre Det er også utarbeidet standard kontraktsvilkår helseskade eller miljøforstyrrelse. Eier eller leder 2020–2021 Prop. 150 L 29 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) av virksomhet som tilbyr forbrukertjenester skal andre spalte, må personen ha hatt en positiv hjem- ha nødvendig kunnskap for å vurdere faren for mel til å handle på vegne av foretaket. Det frem- helseskade. Dette innebærer å ha oversikt over går videre av samme sted i forarbeidene at et mor- eksisterende kunnskap, og innhente opplysninger selskap ikke automatisk kan holdes ansvarlig for og utøve en viss kritisk sans overfor informasjons- handling begått på vegne av datterselskapet. kilder og hvilke som er relevante og pålitelige. Hvorvidt morselskapet kan holdes ansvarlig, Videre er det en plikt til å gi bruker av et for- beror på en vurdering av lovbryterens tilknytning brukerprodukt og mottaker av en forbrukertje- til dette selskapet, for eksempel om lovbryteren neste tilstrekkelig og relevant informasjon slik at også har verv i morselskapet. Generelt vil de disse settes i stand til å vurdere sikkerheten ved samme momentene være relevante som ved vur- disse og eventuelt sikre seg mot fare, med mindre deringen av lovbryterens tilknytning til dattersel- dette klart fremgår uten slik informasjon. Infor- skapet, jf. Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) side 431. masjonen skal være tydelig, lett tilgjengelig og til- Lovens § 27 gir bare hjemmel for å straffe morsel- passet brukerens og mottakerens behov. skapet dersom overtredelsen også kan anses Produktkontrolloven § 5a fastsetter at enhver begått på vegne av det, jf. Ot.prp. nr. 27 (1990–91) som distribuerer forbrukerprodukter skal ha til- side 20 andre spalte og Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) gjengelig opplysninger som er nødvendig for å side 431 første spalte. kunne spesifisere og spore produktenes opprin- Foretaket kan straffes med bot. Foretaket kan nelse. Opplysningene skal holdes tilgjengelig for også fradømmes retten til å utøve virksomheten kontroll i 5 år fra utgangen av det året de mottas. eller forbys å utøve den i visse former, og ilegges Produktkontrolloven § 10 gir enhver rett til å inndragning, jf. § 27 tredje ledd. få informasjon om produkter, herunder informa- Lovens § 28 angir en ikke uttømmende opp- sjon om faren for helseskade og miljøforstyrrel- regning av momenter ved avgjørelsen om et fore- ser. Enhver kan også på forespørsel kreve infor- tak skal ilegges straff, og utmålingen av straffen: masjon om produsent. Enhver har også rett til å få a. straffens preventive virkning, informasjon om virkninger på miljøet som følge av b. lovbruddets grovhet, og om noen som handler produksjon eller distribusjon av produkt utenfor på vegne av foretaket, har utvist skyld, Norges grenser, i den grad slik informasjon er til- c. om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, gjengelig. Det vil si at virksomheten enten har opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha informasjonen selv eller den er lett å fremskaffe. forebygget lovbruddet, Virksomheten skal rette informasjonskrav til fore- d. om lovbruddet er begått for å fremme foreta- gående salgsledd dersom det er nødvendig for å kets interesser, besvare kravet. Det er altså ikke en kunn- e. om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd skapsplikt knyttet til helseskade eller miljøforstyr- noen fordel ved lovbruddet, relse ved produksjon eller distribusjon utenfor f. foretakets økonomiske evne, Norge. g. om andre reaksjoner som følge av lovbruddet blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne av det, blant annet om noen enkelt- 4.6 Straffeloven person blir ilagt straff, og h. om overenskomst med fremmed stat forutset- Reglene om foretaksstraff, det vil si straff som ter bruk av foretaksstraff. rammer selskaper eller andre juridiske personer i form av bøter, er inntatt i straffeloven § 27 og § 28. Justis- og beredskapsdepartementet sendte i mai Når et straffebud er overtrådt av noen som har 2018 på høring et forslag til endringer i straffelo- handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straf- ven mv. som blant annet behandler foretaksstraff fes, jf. § 27 første ledd. Dette gjelder selv om ingen og straffelovens anvendelse på handlinger begått i enkeltperson kan straffes for overtredelsen. utlandet. Høringen er fulgt opp gjennom Prop. 66 Bestemmelsen hjemler altså at et foretak kan hol- L (2019–2020), se kapittel 14, og Innst. 328 L des strafferettslig ansvarlig for alle straffbare (2019–2020). Lovendringene i straffeloven § 5 om handlinger begått på vegne av foretaket. Hva som jurisdiksjon trådte i kraft 1. juli 2020. Det pågår er «på vegne» av et foretak, beror på en konkret også en utredning av reglene om foretaksstraff og vurdering. Lovbryter kan enten være ansatt i fore- korrupsjon som er ventet levert til Justis- og taket eller være en person som arbeider som selv- beredskapsdepartementet i 2021. Ifølge mandatet stendig oppdragstaker. Ifølge forarbeidene til for utredningen skal det blant annet vurderes «om straffeloven, Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) side 430 foretak i større utstrekning enn i dag bør kunne 30 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) holdes ansvarlig for lovbrudd begått av agenter, også en plikt til å gjennomføre lønnskartlegging andre selvstendige oppdragstakere og andre som fordelt etter kjønn, og redegjøre for resultatene kan forbindes med selskapet, herunder skal rekke- fra denne kartleggingen. De skal også kartlegge vidden av medvirkningsansvaret vurderes». Det bruken av ufrivillig deltidsarbeid, der stil- skal vurderes «om morselskaper bør kunne holdes lingsinnehaveren ønsker og er tilgjengelig for å ansvarlig for lovbrudd begått i datterselskaper i jobbe mer. Det samme gjelder arbeidsgivere i pri- større grad enn i dag», og «om organisatoriske og vate virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte forebyggende tiltak for å forhindre lovbrudd bør når en av arbeidslivets parter i virksomheten kre- tillegges større betydning enn etter gjeldende rett, ver det. og hvordan dette eventuelt bør reguleres». De samme arbeidsgiverne som har en aktivi- tetsplikt etter § 26 annet ledd, har også en rede- gjørelsesplikt etter likestillings- og diskrimine- 4.7 Likestillings- og ringsloven § 26 a. Arbeidsgiverne skal redegjøre diskrimineringsloven for den faktiske tilstanden for kjønnslikestilling i virksomheten, og hva virksomheten gjør for å Likestillings- og diskrimineringsloven skal oppfylle aktivitetsplikten etter § 26. Redegjørelses- fremme likestilling og hindre diskriminering på plikten skal sikre at aktivitetsplikten blir fulgt opp. grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel Redegjørelsen skal gis i årsberetning eller i et eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, reli- annet offentlig tilgjengelig dokument. Arbeidsgi- gion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell ori- vere i offentlige virksomheter som ikke er pålagt å entering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og utarbeide årsberetning, skal ta redegjørelsene inn andre vesentlige forhold ved en person. Loven i årsrapporten. oppstiller blant annet forbud mot diskriminering Aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers og trakassering. Med diskriminering menes både styreansvar for aktivt likestillingsarbeid er frem- direkte og indirekte forskjellsbehandling som hevet i likestillings- og diskrimineringsloven § 26 ikke kan anses som en lovlig forskjellsbehandling c. Her fremgår det at styret skal sørge for at plik- etter loven. Trakassering omfatter handlinger, ten til aktivt likestillingsarbeid og plikten til å utelatelser eller ytringer som har som formål eller redegjøre for dette oppfylles i samsvar med aktivi- virkning å være krenkende, skremmende, fiendt- tetsplikten etter likestillings- og diskriminerings- lige, nedverdigende eller ydmykende. loven og regnskapsloven § 3-3 c. 1. januar 2020 trådte endringer i likestillings- Likestillings- og diskrimineringsombudet har og diskrimineringsloven i kraft som styrker ansvar for veiledning og oppfølging av aktivitets- arbeidsgiveres aktivitets- og redegjørelsesplikt. og redegjørelsesplikten, både for private og Alle arbeidsgivere har en plikt til å arbeide aktivt, offentlige aktører, jf. lov om likestillings- og diskri- målrettet og planmessig for å fremme likestilling mineringsombudet og Diskrimineringsnemnda og hindre diskriminering på alle lovens diskrimi- § 5 fjerde ledd. Dette innebærer at ombudet skal neringsgrunnlag, med unntak av alder, jf. likestil- følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten etter lings- og diskrimineringsloven § 26 første ledd. likestillings- og diskrimineringsloven, samt rap- Arbeidet skal blant annet omfatte områdene porteringsplikten om likestilling og ikke-diskrimi- rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfrem- nering etter regnskapsloven § 3-3 c. Dette kan melse, utviklingsmuligheter, tilrettelegging og blant annet innebære at ombudet og arbeidsgiver mulighet for å kombinere arbeid og familieliv. utarbeider en felles tilnærming til hvordan aktivi- Arbeidsgivere i alle offentlige virksomheter og i tetsplikten følges opp i virksomheten. Ombudet private virksomheter med mer enn 50 ansatte har kan videre gjennomgå likestillingsredegjørelsene, etter § 26 annet ledd en plikt til å: analysere funnene, og komme med et forslag til a. undersøke om det finnes risiko for diskrimine- forbedringstiltak og styrket innsats på likestil- ring eller andre hindre for likestilling, lingsarbeidet i virksomheten. Ombudet kan også b. analysere årsakene til identifiserte risikoer, gjennomføre oppfølgingsbesøk i virksomhetene. c. iverksette tiltak som er egnet til å motvirke dis- Diskrimineringsnemnda håndhever bestem- kriminering, og bidra til økt likestilling og melsen om arbeidsgivers redegjørelsesplikt og mangfold i virksomheten, og kan fatte et forvaltningsvedtak dersom det fore- d. vurdere resultater av arbeidet. ligger brudd på oppfyllelsen av redegjørelsesplik- ten. Nemnda kan ilegge tvangsmulkt for å sikre Arbeidsgivere i alle offentlige virksomheter og i oppfyllelsen av pålegget. private virksomheter med mer enn 50 ansatte har 2020–2021 Prop. 150 L 31 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) 5 Generelt om forslaget til en åpenhetslov Etikkinformasjonsutvalgets rapport og forslag til jene og sørge for at de i større grad blir kjent og en åpenhetslov har generelt blitt positivt mottatt etterlevd. av høringsinstansene, inkludert næringslivet. Ifølge Etikkinformasjonsutvalget har signalet Enkelte høringsinstanser har fremhevet at stadig fra virksomheter som utvalget har hatt dialog med flere virksomheter er opptatt av hvordan de kan under utarbeidelsen av rapporten, vært at en åpen- ivareta sitt samfunnsansvar og bidra til å nå FNs hetslov vil kunne bidra til likere konkurransevil- bærekraftsmål. For å oppnå dette, er det behov for kår for de som allerede arbeider systematisk med tydelige og samstemte krav fra myndigheter og forbedringer av menneskerettighets- og arbeids- interessenter, samt veiledning, verktøy og samar- forhold i dag. Samtidig har enkelte høringsinstan- beidsplattformer. ser i sine høringssvar vist til at norsk og uten- Departementet er opptatt av at pliktene som landsk næringsliv opererer i en internasjonal kon- pålegges virksomhetene i åpenhetsloven, er godt tekst, og at det å forholde seg til ulike nasjonale forankret i internasjonale retningslinjer og prin- reguleringer skaper unødige hindre og barrierer sipper for ansvarlig næringsliv, herunder FNs vei- for global handel. Høringsinstansene har derfor ledende prinsipper for næringsliv og menneske- pekt på viktigheten av at man unngår nasjonalt rettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for regelverk som kan føre til konkurranseulemper flernasjonale selskaper. Disse standardene reflek- for norske virksomheter. Departementet er enig i terer anbefalt praksis globalt og skal være godt at det er sentralt at kravene som stilles i åpenhets- kjent i næringslivet. Regjeringen forventer alle- loven harmonerer med internasjonalt lovverk, og rede i dag at alle norske selskaper kjenner til og har derfor i arbeidet med åpenhetsloven sett hen etterlever UNGP og OECDs retningslinjer. Dette til regelverksutviklingen i EU, og utviklingen av følger blant annet av regjeringens nasjonale hand- lignende lovkrav i andre land. Departementet ser lingsplan for oppfølgingen av FNs veiledende prin- en tydelig internasjonal utvikling som beveger seg sipper fra 2015 og Meld. St. 8 (2019–2020) Statens i retning av mer regulering og lovpålagt rapporte- direkte eierskap i selskaper – Bærekraftig verdiska- ring. Nasjonale regelverk som går i denne retnin- ping (Eierskapsmeldingen). gen har blant annet blitt introdusert i Storbritan- Åpenhetsloven erstatter ikke de internasjonale nia og Australia i form av moderne slaverilover, og prinsippene og retningslinjene. Det forventes fort- i Frankrike og Nederland i form av ulike aktsom- satt at alle virksomheter kjenner til og følger hetslover som en respons til UNGP og OECDs UNGP og OECDs retningslinjer. Denne forvent- retningslinjer. Det pågår også lignende prosesser ningen gjelder både dem som omfattes av lovens i for eksempel Finland, Tyskland og Sveits, se virkeområde og dem som faller utenfor. Dette nærmere omtale i punkt 3.3. Det er også flere innebærer at alle virksomheter bør utføre aktsom- pågående prosesser i EU knyttet til ansvarlig hetsvurderinger i tråd med UNGP og OECDs ret- næringsliv. EU-kommisjonen arbeider for eksem- ningslinjer, selv om åpenhetsloven som foreslås pel med endringer i selskapsretten og selskapers kun vil gjelde større virksomheter. På samme virksomhetsstyring som forventes å pålegge virk- måte forventes det fortsatt at virksomhetene utfø- somheter å utføre aktsomhetsvurderinger knyttet rer aktsomhetsvurderinger for korrupsjon og mil- til miljø og menneskerettigheter. EU-kommisjo- jøpåvirkning, selv om åpenhetsloven avgrenses til nen arbeider også med å revidere direktivet om grunnleggende menneskerettigheter og ansten- ikke-finansiell rapportering (2014/95/EU) som dige arbeidsforhold. At åpenhetsloven har et snev- pålegger store foretak å rapportere om sam- rere virkeområde enn UNGP og OECDs retnings- funnsansvar. EU-parlamentet er også opptatt av linjer må ikke tolkes som et signal om en snevrere disse problemstillingene og arbeider derfor med forventning knyttet til UNGP og OECDs retnings- egne resolusjonsutkast for å sikre bærekraftige linjer. Tvert imot er formålet med denne loven å produkter og verdikjeder. Se punkt 3.2 om regule- løfte de internasjonale prinsippene og retningslin- ringer og regelverksutviklingen i EU. Departe- 32 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) mentet ser at utviklingen i EU vil kunne kreve lig viktig. Flere høringsinstanser har også framhe- endringer i åpenhetsloven som her foreslås, og vil vet viktigheten av at det fremkommer tydelig av derfor følge tett med på regelverksutviklingen i loven at den bygger på de overordnede prinsip- EU. pene om risikobasert tilnærming og forholdsmes- Departementet mener også at det er viktig at sighet. Prinsippene baserer seg på at hva som for- åpenhetsloven blir en del av et enhetlig nasjonalt ventes av virksomhetene er avhengig av blant regelverk, slik at virksomhetene ikke pålegges annet bransje, kontekst, størrelse og modenhet. unødige rapporteringskrav eller dobbeltrapporte- Prinsippene følger av UNGP og OECDs retnings- ringer. Det finnes allerede i dag lovreguleringer i linjer for flernasjonale selskaper, som loven ellers norsk rett som skal påvirke næringslivet til å iva- bygger på, og skal etter departementets forslag reta menneskerettighetene, og som bidrar til opp- være styrende for pliktene som virksomhetene fyllelsen av UNGP og OECDs retningslinjer, for pålegges i åpenhetsloven. Siden lovens plikter leg- eksempel arbeidsmiljølovens krav til arbeidsmil- ges tett opp til internasjonale retningslinjer og jøet og forbud mot diskriminering, regnskapslo- prinsipper, er det etter departementets vurdering ven § 3-3 c om store foretaks rapporteringsplikt utfordrende å oppnå like detaljerte og tydelige om samfunnsansvar, og anskaffelsesloven § 5 om plikter som ønskelig gjennom lovregulering uten rutiner for å sikre menneskerettighetene og miljø å måtte tolke de internasjonale prinsippene og ret- ved offentlige anskaffelser. Åpenhetsloven må i ningslinjene, og uten å måtte gjøre nødvendige størst mulig grad harmonere og ses i sammen- avgrensninger i loven. Loven må suppleres av vei- heng med eksisterende reguleringer i norsk rett. ledningen som Forbrukertilsynet etter departe- Se punkt 4 om relevant regelverk i Norge. mentets forslag får ansvar for. Forbrukertilsynet Departementet er opptatt av at det i åpenhets- har lang og god erfaring med å veilede nærings- loven kommer klart til uttrykk hva som forventes drivende, og det vil være viktig at Forbrukertilsy- av virksomhetene. At åpenhetsloven oppstiller net samarbeider tett med andre sentrale kompe- tydelige og gjennomførbare plikter for næringsli- tansemiljøer på feltet for å kunne bistå virksomhe- vet fremheves av flere høringsinstanser som sær- tene på en best mulig måte. 2020–2021 Prop. 150 L 33 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) 6 Lovforslaget og EØS-rettslige begrensninger EØS-avtalens artikkel 11, 31, 33, 36 og 39 inne- allmennhetens tilgang til informasjon om virksom- holder generelle forbudsbestemmelser mot heters aktivitet i et slikt øyemed. restriksjoner på fri bevegelighet for varer og tje- Restriksjonen må videre vurderes å være pro- nester, samt etableringsfriheten. Restriksjoner porsjonal. Proporsjonalitetskravet innebærer at to kan etter disse bestemmelsene likevel finne sted vilkår må være oppfylt. For det første må tiltaket dersom dette er begrunnet i hensynet til offentlig være egnet for å oppnå formålet, og det må for- orden, sikkerhet eller folkehelsen. Som en følge følge formålet på en «konsistent og systematisk av en bred tolking av restriksjonsforbudet gjen- måte», jf. blant annet E-8/17 Kristoffersen avsnitt nom rettspraksis, er også andre hensyn blitt 118. For det andre må tiltaket være nødvendig for akseptert som legitime hensyn av EU-domstolen, å oppnå formålet. EFTA-domstolen formulerte i E- se C-120/78 Rewe-Zentral, omtalt som Cassis de 4/04 Pedicel kravet om nødvendighet som at «den Dijon-saken, premiss 8. Disse hensynene omtales samme målsettingen ikke like effektivt kunne som tvingende allmenne hensyn. oppnås ved tiltak som i mindre grad hindrer sam- Reglene om frihetene i det indre marked har handelen innen EØS», jf. avsnitt 56. Vilkårene er utviklet seg gjennom praksis, fra å være et direkte kumulative. diskrimineringsforbud til også å omfatte et indi- Forslaget til åpenhetslov innebærer at virk- rekte diskrimineringsforbud og et ikke-diskrimi- somhetene skal utføre og redegjøre for aktsom- nerende restriksjonsforbud som omfatter enhver hetsvurderinger, jf. punkt 8.2, og besvare fore- form for regulering, tiltak eller ordning som er spørsler om informasjon, jf. punkt 8.3, for å oppnå egnet til å forby, hindre eller vanskeliggjøre den større bevissthet og åpenhet i virksomhetene om frie bevegeligheten uten å være diskriminerende menneske- og arbeidsrettslige forhold i egen virk- på grunnlag av nasjonalitet, etableringssted eller somhet, leverandørkjede og hos forretningspart- grenseoverskridende aktivitet, se C-76/90 Säger, nere. Etter departementets vurdering er disse premiss 12. pliktene egnet til å oppnå formålene om økt ivare- En åpenhetslov som gjelder for EØS-aktører, takelse av grunnleggende menneskerettigheter kan anses å innebære restriksjoner på den frie og anstendige arbeidsforhold, hvilket også gjen- vare- og tjenesteflyten, samt på etableringsfrihe- speiles i lovforslagets formålsbestemmelse, jf. ten, da dette er egnet til å hindre, innebære ulem- omtale i punkt 7.1. Forslaget om en plikt til å per for eller gjøre slik aktivitet mindre attraktivt, utføre aktsomhetsvurderinger vil forplikte virk- tatt i betraktning at dette medfører administrative somhetene til å kartlegge negativ påvirkning på eller økonomiske tilleggsbelastninger, dvs. byrder menneskerettighetene og iverksette tiltak for å i tillegg til hjemstatens byrder. hindre og håndtere denne påvirkningen, og følge- For at en restriksjon skal anses i overensstem- lig medføre forbedringer i virksomhetens produk- melse med EØS-retten, må den søke å ivareta et sjon og leverandørkjede. Informasjonsplikten er legitimt hensyn. Hvilke hensyn som anses legi- direkte begrunnet i å sikre allmennheten tilgang time avhenger av om restriksjonen er direkte dis- på informasjon. Pliktene er således etter departe- kriminerende eller ikke. Direkte diskriminerende mentets vurdering, egnet til å forfølge formålet på restriksjoner kan bare begrunnes i de ned- en «konsistent og systematisk måte». skrevne, legitime hensynene offentlig orden, sik- Når det gjelder vilkåret om nødvendighet viser kerhet eller folkehelsen. Restriksjoner som ikke departementet til at både Etikkinformasjonsutval- diskriminerer på grunnlag av nasjonalitet, noe gets rapport, og undersøkelser fra OECDs kon- som er tilfelle for kravene i åpenhetsloven, kan taktpunkt og Amnesty International Norge viser også begrunnes i tvingende allmenne hensyn. at forpliktende lovgivning må til for å oppnå til- Relevante tvingende allmenne hensyn for åpen- strekkelig ivaretakelse av grunnleggende men- hetsloven er ivaretakelse av grunnleggende men- neskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. neskerettigheter, anstendige arbeidsforhold, samt Dette er også fremhevet av flere høringsinstanser. 34 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Aktsomhetsvurderinger er det foretrukne virke- hetene og at de utfører aktsomhetsvurderinger i middelet for å oppnå en høyere bevissthet og tråd med UNGP og OECDs retningslinjer, se respekt for menneskerettighetene i virksomhe- punkt 3.2 og 3.3. Etter departementets vurdering tene, både etter FNs veiledende prinsipper for viser dette at pliktene som foreslås i åpenhetslo- næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og ven er nødvendige for å oppnå formålet om økt OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. respekt for menneskerettigheter og anstendige Regelverksutviklingen i EU og i andre land som arbeidsforhold og å sikre allmennheten tilgang til for eksempel Finland, Frankrike, Nederland, Stor- informasjon. britannia og Tyskland går også i retning av økt For nærmere omtale av forslagets proporsjo- grad av regulering for å sikre åpenhet i virksom- nalitet og nødvendighet, se punkt 8.2.3 og 8.3.3. 2020–2021 Prop. 150 L 35 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) 7 Lovens formål og virkeområde lovens hovedformål. FOKUS og RBA viser til at å 7.1 Lovens formål sikre informasjon ikke er det sentrale formålet, men snarere et virkemiddel for å fremme mennes- 7.1.1 Etikkinformasjonsutvalgets forslag kerettighetene og anstendig arbeid. NHO mener Etikkinformasjonsutvalget foreslår et todelt for- at også kundeadferd bør inngå som en del av det mål for åpenhetsloven, se utvalgets lovforslag § 1. man ønsker å oppnå med loven, altså at kunder For det første skal loven sikre forbrukere, organi- bruker informasjonen som grunnlag for beslut- sasjoner, fagforeninger og andre tilgang til infor- ninger om å kjøpe noe, slik at sannsynligheten masjon om grunnleggende menneskerettigheter øker for at selger og selgers leverandørkjede opp- og arbeidsforhold i virksomheter og i leverandør- trer ansvarlig. Amnesty International Norge kjeder. Med «andre» menes særlig investorer, (Amnesty) og Redd Barna mener at lovens formål virksomheter som søker informasjon for å påvirke om å «bidra» til å fremme virksomheters respekt bransjen, og offentlige oppdragsgivere. For det for grunnleggende menneskerettigheter og andre skal loven bidra til å fremme virksomheters anstendig arbeid, heller bør gå ut på å «sikre» at respekt for grunnleggende menneskerettigheter næringslivet respekterer grunnleggende mennes- og anstendig arbeid. Samlet skal dette, ifølge kerettigheter og anstendig arbeid. utvalgets merknader til bestemmelsen, kunne Hope for Justice mener at loven bør ha et tydeli- bidra til forbedring av arbeidsforhold. Formålet gere formål i lys av FNs bærekraftsmål 8.7, for å søkes oppnådd gjennom de foreslåtte pliktene i sikre anstendig arbeid, samt forebygge tvangs- og loven. barnearbeid. Amnesty, Bergen kommune, Fellesrådet for Afrika, Framtiden i våre hender – både hovedorga- 7.1.2 Høringsinstansenes syn nisasjonen, Oslo lokallag og Trondheims studentlag, Digitaliseringsdirektoratet, Equinor, Forbruker- Forum for utvikling og miljø, KFUK-KFUM, rådet, KFUK-KFUM, Kirkens Nødhjelp og Norges Klima- og miljødepartementet, Norsk Journalistlag, Kristne Råd, Kongsberg Gruppen, Norsk Hydro, Redd Barna, Regnskogfondet, Spire, UNICEF Oslo kommune, Statkraft, Telenor og Yara Interna- Norge og Viken fylkeskommune tar til orde for at tional støtter lovens formålsbestemmelse slik den lovens formål ikke bare bør omfatte grunnleg- er foreslått. Digitaliseringsdirektoratet er positiv gende menneskerettigheter og arbeidsforhold, til at lovforslagets formål om å «bidra til å fremme men også miljø. virksomheters respekt for grunnleggende men- Oslo kommune mener det er positivt at formål- neskerettigheter og anstendig arbeidsforhold» er sparagrafen favner bredt og eksplisitt oppstiller en samstemt med ordlyden i lov om offentlige stor og mangfoldig gruppe av rettighetssubjekter. anskaffelser § 5. Direktoratet uttaler at å bruke Tilgang til informasjon vil, ifølge instansen, kunne felles formuleringer i regelverket bidrar til å sam- gi de ulike aktørene bedre grunnlag for å fatte menstille kravene rettet mot næringslivet, og at kjøps- og investeringsbeslutninger og iverksette dette bidrar til forenkling og effektiviserer opp- andre tiltak som tar hensyn til virksomhetenes følgning av om og hvordan næringslivet forstår og samfunnspåvirkning. etterlever kravene. NHO uttaler at det ikke er noen grunn til å FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørs- fremheve noen interessenter spesielt i formålsbe- mål, Norges institusjon for menneskerettigheter, stemmelsen, og foreslår at opplistingen erstattes Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og med «enhver». Øvrige høringsinstanser som utta- Responsible Business Advisors (RBA) foreslår at ler seg om lovens rettighetssubjekter tar til orde lovens andre formål «å bidra til å fremme virksom- for at enkelte grupper løftes frem i lovteksten. heters respekt for grunnleggende menneskeret- Forbrukerrådet uttaler at opplistingen av lovens tigheter og anstendig arbeid» løftes fram som rettighetssubjekter også eksplisitt må innebefatte 36 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) næringsvirksomheter, bransjer og myndigheter, i neskerettigheter og arbeidsforhold i virksomhe- tillegg til forbrukere og arbeidstakerorganisasjo- ter og i leverandørkjeder er også viktig. Likevel er ner. Norsk Journalistlag foreslår at «redaktør- dette etter departementets syn sekundært og mer styrte journalistiske medier» føyes til i opplistin- et virkemiddel for å oppnå hovedformålet om gen slik at pressens viktige samfunnsoppdrag respekt for menneskerettighetene og anstendige fremkommer tydeligere av bestemmelsen. Instan- arbeidsforhold. sen viser til at mediene har spilt en avgjørende Når det gjelder bestemmelsens angivelse av rolle i avdekkingen av brudd på de grunnleg- rettighetssubjekter, er departementet enig med gende menneskerettighetene i næringslivet. NHO om at det ikke er nødvendig å fremheve Særlig Digitaliseringsdirektoratet, Innlandet enkelte rettighetssubjekter fremfor andre. Loven fylkeskommune, Oslo kommune, Universitetet i skal sikre enhver tilgang på informasjon. Bergen (UiB) og Viken fylkeskommune fremhe- Høringsinstansenes innspill har avdekket at loven ver betydningen av at offentlige oppdragsgivere vil kunne brukes og ha nytteeffekt for flere ulike omfattes av lovens rettighetssubjekter. Ifølge Digi- aktører i tillegg til forbrukere, organisasjoner og taliseringsdirektoratet gjennomføres det per i dag fagforeninger som Etikkinformasjonsutvalget 16 750 offentlige anskaffelser hvert år, og krav til foreslår fremhevet i lovteksten. Loven vil for ivaretakelse av menneskerettigheter ved offent- eksempel også kunne brukes av journalister, lige anskaffelser har følgelig stor effekt på leve- investorer, virksomheter og offentlige oppdrags- randørmarkedet. Innlandet fylkeskommune, Oslo givere. Alle disse rettighetssubjektene vil med kommune, UiB og Viken fylkeskommune uttaler denne loven få et bedre grunnlag for å fatte kjøps- at det er positivt for dem som offentlige innkjø- og investeringsbeslutninger eller å gjennomføre pere at leverandørene blir pålagt åpenhet. Åpen- andre tiltak. De ulike rettighetssubjektene vil på hetsloven vil gi større mulighet til å ettergå leve- ulikt vis være viktige for at loven brukes aktivt og randørenes overholdelse av menneskerettighets- for å oppnå lovens hovedformål. Etter departe- og arbeidsforhold, og gjøre det enklere for offent- mentets vurdering er det vanskelig å skulle frem- lige oppdragsgivere å etterleve pålegget i lov om heve viktigheten av noen rettighetssubjekter offentlige anskaffelser. For å understreke betyd- fremfor andre, og foreslår derfor at formålsbe- ningen loven har for offentlig sektor, foreslår Digi- stemmelsen gir uttrykk for at «allmennheten» taliseringsdirektoratet at disse nevnes eksplisitt i skal sikres informasjon. Begrepet «allmennheten» opplistingen av lovens rettighetssubjekter. brukes også i formålsbestemmelsen i miljøinfor- masjonsloven. NHO har spilt inn at lovens formål også bør 7.1.3 Departementets vurderinger omfatte å endre forbrukernes kundeadferd. Etter departementets vurdering gir Etikkinforma- Departementet mener at dette er et viktig delmål sjonsutvalgets foreslåtte formålsbestemmelse på for å oppnå hovedformålet om å bidra til å fremme hensiktsmessig vis uttrykk for hva lovens inten- virksomheters respekt for menneskerettigheter sjon og målsetninger er. Formålsbestemmelsen er og anstendige arbeidsforhold. Departementet todelt, og de to formålene henger tett sammen. mener imidlertid at dette ikke er nødvendig å syn- Tilgang til informasjon vil gi de ulike aktørene liggjøre i lovteksten. bedre grunnlag for å fatte kjøps- og investerings- Enkelte høringsinstanser mener at loven bør beslutninger og iverksette andre tiltak som tar «sikre» virksomheters respekt for menneskeret- hensyn til virksomhetenes samfunnspåvirkning. tigheter og anstendige arbeidsforhold, istedenfor Det at virksomhetene må ha kunnskap om og gi at den skal «bidra til å fremme» virksomheters innsyn i slik informasjon, vil kunne fremme respekt for menneskerettigheter og anstendige respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Etter departementets vurdering arbeidsforhold i virksomheter, leverandørkjeder representerer åpenhetsloven et viktig bidrag i og hos forretningspartnere. arbeidet for å ansvarliggjøre næringslivet og Departementet er likevel enig med høringsin- bedre arbeidsforholdene i de globale leverandør- stansene om at lovens todelte formål bør stå i mot- kjedene. Åpenhetsloven vil likevel ikke løse alle satt rekkefølge i lovteksten. Etter departementets utfordringene på dette området. Etter departe- vurdering er lovens hovedformål å bidra til å mentets vurdering fremkommer dette klarere av fremme virksomheters respekt for menneskeret- loven med formuleringen «fremme virksomheters tigheter og anstendige arbeidsforhold. Lovens for- respekt» for menneskerettigheter og anstendige mål om å sikre forbrukere, organisasjoner, fagfo- arbeidsforhold. Departementet foreslår likevel å reninger og andre tilgang til informasjon om men- 2020–2021 Prop. 150 L 37 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) fjerne «bidra til» for å få en klarere og mer ambi- FNs konvensjon om sivile og politiske rettig- siøs ordlyd. heter skal sikre grunnleggende rettigheter, som Departementet foreslår at formuleringen «i retten til liv og personlig frihet og sikkerhet, virksomheter og i leverandørkjeder» som utvalget ytringsfrihet og rett til privatliv. Artikkel 8 fastslår foreslår, erstattes med «i forbindelse med produk- forbud mot slaveri og slavehandel, og at «ingen sjonen av varer og levering av tjenester». Dette for må pålegges å utføre tvangsarbeid eller annet å synliggjøre at loven gjelder i produksjonsled- påtvunget arbeid». Etter artikkel 22 skal enhver dene fra råvarestadiet til ferdig produkt, og at ha rett til foreningsfrihet. Dette omfatter retten til loven ikke gjelder fremtidige ledd etter at produk- å danne og slutte seg til fagforeninger til beskyt- tet er solgt og tjenesten er levert. En solgt vare telse av egne interesser. FNs konvensjon om øko- som blir returnert til virksomheten som en del av nomiske, sosiale og kulturelle rettigheter aner- sirkulær økonomi for å bli gjenbrukt i en ny pro- kjenner retten til arbeid og retten til rettferdige og duksjon, vil likevel omfattes av nytt produksjons- gode arbeidsvilkår i artikkel 6 og 7. Dette skal ledd. For en nærmere omtale, se punkt 7.4.3.1 om ikke tolkes som en rett til å bli ansatt, men til å lovens rekkevidde. Loven gjelder negativ påvirk- velge å godta arbeidet. Rettferdige og gode ning på menneskerettigheter innenfor og utenfor arbeidsvilkår omfatter godtgjørelse som skal gi virksomhetens produksjon, se punkt 7.4.3.2. arbeidstakere rettferdig lønn, lik lønn for likt Lovens saklige virkeområde og begrepene arbeid uten forskjellsbehandling av noe slag, en «grunnleggende menneskerettigheter» og «ansten- anstendig tilværelse for seg selv og sin familie, dige arbeidforhold» omtales i punkt 7.2. Her vur- arbeidsforhold som er trygge og sunne, hvile, fri- deres lovens omfang, blant annet om det saklige tid, en rimelig begrensning av arbeidstiden, tid- virkeområdet skal avgrenses til enkelte mennes- vise fridager med lønn så vel som godtgjørelse for kerettigheter og om det skal inkludere miljøpå- offentlige fridager. Artikkel 8 anerkjenner retten virkning. til å danne fagforeninger eller slutte seg til en fag- Se forslag til åpenhetslov § 1. forening etter eget valg. Se for øvrig omtale i punkt 3.1.1.2. ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende 7.2 Lovens saklige virkeområde rettigheter og prinsipper i arbeidslivet, omfatter ILOs åtte kjernekonvensjoner, og kan deles inn i 7.2.1 Etikkinformasjonsutvalgets forslag fire hovedkategorier: 1) forbud mot barnearbeid, Utvalget foreslår at loven skal sikre tilgang til 2) forbud mot tvangsarbeid, 3) forbud mot diskri- informasjon om «grunnleggende menneskerettig- minering og 4) organisasjonsfrihet for arbeidsgi- heter og arbeidsforhold» i virksomheter og i leve- vere og arbeidstakere og rett til kollektive for- randørkjeder, og at loven skal bidra til å fremme handlinger. Ifølge utvalget finnes det også andre virksomheters respekt for «grunnleggende men- relevante ILO-konvensjoner, herunder ILO-kon- neskerettigheter og anstendig arbeid», jf. utval- vensjon nr. 155 (1981) om sikkerhet, helse og gets lovforslag § 1. arbeidsmiljøet, og tilhørende protokoll (2002), Med «grunnleggende menneskerettigheter» ILO-konvensjon nr. 14 (1921) om retten til ukent- menes de internasjonalt anerkjente menneskeret- lig hvile, ILO-konvensjon nr. 131(1970) om fastset- tighetene slik de fremgår av FNs konvensjon om ting av minstelønn, ILO-konvensjon nr. 135 (1971) økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter om vern av arbeidstakerrepresentanter i foreta- (1966), FNs konvensjon om sivile og politiske ret- kene og deres mulighet til å utøve sin virksomhet, tigheter (1966) og ILOs kjernekonvensjoner om og ILO-konvensjon nr. 169 (1989) om urfolk og grunnleggende rettigheter og prinsipper i stammefolk i selvstendige stater. Se for øvrig arbeidslivet, jf. utvalgets lovforslag § 3 bokstav d. omtale i punkt 3.1.2. Definisjonen viser til de internasjonalt anerkjente Det er ikke uttømmende angitt hvilke mennes- menneskerettighetene med utgangspunkt i Ver- kerettigheter som skal anses som «grunnleg- denserklæringen om menneskerettigheter (1948) gende». Begrepet «grunnleggende menneskeret- som fastslår blant annet forbud mot slaveri og sla- tigheter» skal, etter utvalgets forslag, forstås på vehandel, rett til arbeid og til rettferdige og gode samme måte som tilsvarende begrep i anskaffel- arbeidsforhold, ikke-diskriminering og lik sesloven § 5, se Prop. 51 L (2015–2016) side 83: behandling for likt arbeid, rett til hvile og fritid, rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmes- «Lovbestemmelsen inneholder ikke en uttøm- sige ferier med lønn. mende liste over relevante rettslige instrumen- ter om menneskerettigheter […]. Departe- 38 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) mentet gjør imidlertid oppmerksom på at FNs påvirkning på grunnleggende menneskerettighe- veiledende prinsipp for næringsliv og mennes- ter og anstendig arbeid. OECDs kontaktpunkt kerettigheter viser til FNs verdenserklæring understreker betydningen av at lovforslagets defini- fra 1948, FNs to konvensjoner fra 1966 om hen- sjon av grunnleggende menneskerettigheter er i holdsvis sivile og politiske rettigheter, og ILOs samsvar med UNGP og OECDs retningslinjer samt kjernekonvensjoner om grunnleggende rettig- ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og heter og prinsipper i arbeidslivet.» rettigheter i arbeidslivet. Norges institusjon for men- neskerettigheter (NIM) mener også det er bra at lov- Med «anstendig arbeid» menes arbeid som forslaget knytter seg opp mot et bredt spekter av respekterer grunnleggende menneskerettighe- menneskerettigheter i tråd med det som følger av ter, ivaretar helse, miljø og sikkerhet på arbeids- UNGP. Dette til forskjell fra en mer avgrenset til- plasser og gir en lønn å leve av, jf. utvalgets lovfor- nærming opp mot for eksempel moderne slaveri, slag § 3 bokstav e. Ifølge utvalgets merknad til slik tilfellet er for den britiske loven. NIM viser til bestemmelsen svarer definisjonen av «anstendig sine tidligere innspill i møter med ulike departe- arbeid» til grunnleggende rettigheter i arbeidsli- menter og i et brev til regjeringen om utredningen vet slik det fremgår av nevnte rammeverk i defini- av en lov om moderne slaveri slik dette fremgikk av sjonen av «grunnleggende menneskerettighe- Granavolden-plattformen, hvor NIM i brevet blant ter», agendaen for anstendig arbeid til den inter- annet skrev at: nasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og FNs bærekraftsmål nr. 8. Dette omfatter i tillegg til «NIM mener det vil være viktig, når mandatet menneskerettighetene nedfelt i ILOs åtte kjerne- for et slikt utvalg skal fastlegges, at mandatet konvensjoner, helse, miljø og sikkerhet på ikke formuleres for smalt. Det er ingen tvil om arbeidsplassen og lønn som gjør det mulig for at moderne slaveri og tvangsarbeid utgjør arbeidstakere å forsørge seg selv og sine familier store menneskerettighetsbrudd i tilknytning til («lønn å leve av»). næringslivet, ikke minst i uformell sektor. NIM Utvalget foreslår at det saklige virkeområdet tror likevel det vil være en fordel om man tar et avgrenses mot ytre miljø. Dette skyldes at miljøpå- bredere og mer helhetlig utgangspunkt i en virkning faller utenfor utvalgets mandat og derfor slik lovutredning. […] ikke behandles i rapporten. Miljøpåvirkning er Ved bare å fokusere på moderne slaveri/ også, ifølge utvalget, i stor grad dekket av gjel- tvangsarbeid avgrenses det i praksis mot de dende lovverk, som miljøinformasjonsloven og andre menneskerettighetene. FNs veiledende produktkontrolloven som gir rett til informasjon prinsipper om menneskerettigheter og om påvirkning på miljøet. næringsliv (UNGP), som er den rådende inter- nasjonale standarden på feltet, dekker et bredt spekter av menneskerettigheter, nedfelt i FN- 7.2.2 Høringsinstansenes syn konvensjoner og ILO-konvensjoner (UNGP prinsipp 12). Barnearbeid, tvangsforflytning, 7.2.2.1 Om grunnleggende menneskerettigheter innskrenkninger i ytringsfriheten, urfolksret- og anstendig arbeid tigheter, de fleste arbeidstakerrettigheter, Hope for Justice mener at loven burde hatt et tydeli- kvinnediskriminering, selskapers bruk av sik- gere formål i lys av FNs bærekraftsmål 8.7, for å kerhetsstyrker som begår overgrep, er eksem- sikre et anstendig arbeid, samt at forebygging av pler på menneskerettighetsspørsmål som ikke tvangs- og barnearbeid skal ha prioritet ved gjen- faller innenfor moderne slaveri eller tvangsar- nomføring av aktsomhetsvurderinger. Ifølge instan- beid. Regjeringens egen handlingsplan for sen kan lovens vide formål om å bidra til å fremme næringsliv og menneskerettigheter fra 2015 virksomheters respekt for grunnleggende mennes- handler om gjennomføring av UNGP, og Norge kerettigheter være til hinder for at loven vil virke har hatt en tydelig stemme nasjonalt og inter- som et effektivt verktøy for å fremme den enkeltes nasjonalt til støtte for UNGP. Det vil, når man rett til et anstendig arbeid. Å legge føringer for et først vurderer å innføre en lov som skal smalere fokus knyttet til tvangs- og barnearbeid begrense handlingsrommet til næringslivet for kan, ifølge instansen, bidra til økt engasjement fra å sikre menneskerettighetene, kunne gi et næringslivsaktører. uheldig signal om man avgrenser til ett for- Øvrige høringsinstanser som uttaler seg om holdsvis smalt menneskerettighetsspørsmål lovens saklige virkeområde gir uttrykk for støtte til (moderne slaveri) sammenlignet med den utvalgets forslag om at loven gjelder virksomheters langt bredere reguleringen i UNGP.» 2020–2021 Prop. 150 L 39 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) NIM stiller imidlertid spørsmål ved om definisjo- påvirkes av produksjons- og leverandørkjeder, og nen som utvalget foreslår kan ende opp med å bli understreker at realiseringen av barns rettigheter lest mer uttømmende enn det som følger av i denne sammenheng favner bredere enn barnear- UNGP, og mer uttømmende enn det som kanskje beid. Forhold som påvirker barn kan, ifølge har vært utvalgets intensjon. NIM viser til at det instansen, for eksempel være mangel på verdige følger av UNGP prinsipp nr. 12 at konvensjonene arbeidsforhold for foreldrene, begrensede rettig- er et minimum og det må ses hen til andre men- heter knyttet til svangerskap og fødsel, og fravær neskerettslige standarder når det er relevant på av barnepass og muligheter for å amme på særskilte områder. Dette kan, ifølge NIM, være arbeidsplassen. rettighetene til urfolk, kvinner, minoriteter, barn FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørs- og personer med nedsatt funksjonsevne. NIM mål etterlyser en tydeligere understreking av at foreslår at dette fremgår klarere av åpenhetsloven seksuell trakassering, utpressing og kjønnsbasert eller forarbeidene. NIM mener forarbeidene også vold rettet mot kvinner er tydelig til stede i globale bør utbrodere innholdet i menneskerettighetene, leverandørkjeder, og viser til at ILO i 2019 vedtok for eksempel ved å trekke paralleller til Den euro- en ny konvensjon mot vold og trakassering på peiske menneskerettskonvensjon (EMK), Grunn- arbeidsplasser (ILO C190). Instansen påpeker at loven kapittel E om menneskerettigheter og men- 71 % av alle som lever i moderne slaveri er kvin- neskerettighetsloven. ner, og at 70 land mangler lovverk mot kjønnsba- NIM mener også at det er fornuftig at defini- sert diskriminering. sjonen er ment å svare til definisjonen av grunn- Coretta & Martin Luther King Instituttet for leggende menneskerettigheter i anskaffelseslo- Fredsarbeid uttaler at miljøskade som medfører ven § 5, og viser til at det i forarbeidene til anskaf- menneskerettighetskrenkelser må inkluderes i felsesloven fremgår at opplistingen ikke er uttøm- lovforslaget. Raftostiftelsen uttaler at det bør tyde- mende. liggjøres i loven at forpliktelsene i henhold til Flere av høringsinstansene argumenterer for UNGP også omfatter miljøskade som medfører at lovens definisjon av grunnleggende menneske- menneskerettighetskrenkelser, og påpeker at rettigheter bør omfatte flere relevante internasjo- begrepet «miljøskade» i denne sammenheng bør nale instrumenter. Forbrukerrådet mener at Ver- favne bredt og omfatte både miljøskade som denserklæringen om menneskerettighetene direkte skader menneskers livsgrunnlag og miljø- (1948) bør inntas i definisjonen. Norsk Journalist- skade som bidrar til forringelse av berørte men- lag mener det bør tydeliggjøres at ytringsfrihet og neskers livsvilkår. personvern omfattes. Arbeids- og velferdsdirektora- Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og tet etterspør fokus på korrupsjon som de mener er Byggenæringens Landsforening påpeker at bru- en kraftig barriere for arbeidet for åpenhet i leve- kerne av loven har behov for å kjenne omfanget av randørkjedene. Amnesty International Norge loven, og mener derfor at man uttrykkelig bør (Amnesty) mener at definisjonen også bør vise til nevne de materielle bestemmelsene i konvensjo- Grunnlovens kapittel E om menneskerettigheter, nene. Det samme gjelder, ifølge NHO, for defini- menneskerettsloven, samt ILO-konvensjon nr. 169 sjonen av anstendig arbeid. NHO uttaler at kon- om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. vensjonene som omfattes av definisjonen av Også Klima- og miljødepartementet (KLD) uttaler grunnleggende menneskerettigheter også har at definisjonen av grunnleggende menneskeret- bestemmelser om anstendig arbeid, og at det er tigheter bør inkludere en referanse til ILO-kon- uklart hva definisjonen av anstendig arbeid skal vensjon nr. 169, samt FNs urfolkserklæring inneholde ut over dette. NHO mener departemen- (UNDRIP), og viser til at det er mange brudd på tet bør vurdere om denne er nødvendig i lovtek- urfolks rettigheter i forbindelse med råvarepro- sten. duksjon og mineralutvinning i utviklingsland, og UNICEF Norge mener at definisjonen av at disse rettighetsbruddene også rammer målopp- anstendig arbeid bør omformuleres til å også nåelsen for regjeringens klima- og skoginitiativ, nevne familie- og forsørgerperspektivet, altså lønn samt Parisavtalens mål. som gjør det mulig å forsørge seg selv og sine UNICEF Norge mener at FNs Barnekonven- familier. sjon bør inntas i definisjonen, og påpeker at FNs Barnekonvensjon er den menneskerettskonven- sjonen som har størst utbredelse på verdensbasis. 7.2.2.2 Om miljøpåvirkning Instansen uttaler at barn er en særlig sårbar Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler at avgrens- gruppe og at deres rettigheter i aller høyeste grad ningen mot det ytre miljø virker fornuftig. På den 40 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) andre siden argumenterer Amnesty, Bergen kom- kartlegge og forebygge nettopp slik skade, og at mune, Fellesrådet for Afrika, Framtiden i våre hen- dette også er en del av OECDs retningslinjer for der – både hovedorganisasjonen, Oslos lokallag og flernasjonale selskaper. Trondheims studentlag, Forum for utvikling og Regnskogfondet viser til at både den franske miljø, KFUK-KFUM, KLD, Norsk Journalistlag, aktsomhetsnormen og OECDs retningslinjer Redd Barna, Regnskogfondet, Spire, UNICEF inneholder aktsomhetsforpliktelser knyttet til mil- Norge og Viken fylkeskommune på ulik vis for at jøskader, og at det vil være i tråd med FNs bære- miljø bør inkluderes, enten som en del av lovens kraftsmål å inkludere miljø i aktsomhetsvurderin- formål og virkeområde, eller spesifikt som en del gene. Norsk Journalistlag viser til at lovforslagene av kunnskapsplikten, informasjonsplikten, eller i Finland, Sveits og Tyskland inneholder en akt- plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger. somhetsvurderingsplikt for miljøskader. KLD uttaler at forslaget gir virksomheter mer Dersom miljøaspektet inkluderes i loven, omfattende kunnskaps-, informasjons- og aktsom- mener Amnesty at dette kan samkjøres med den hetsplikt for påvirkning på menneskerettigheter eksisterende kunnskapsplikten om miljøforhold i og arbeidsforhold enn miljøinformasjonsloven, egen virksomhet etter miljøinformasjonsloven og produktkontrolloven og regnskapsloven gir for øvrige forpliktelser etter produktkontrolloven. miljøpåvirkning. Miljøinformasjonslovens kunn- Regnskogfondet argumenterer for at innvirkning skaps- og informasjonsplikt omfatter ikke leveran- på natur og miljø legges inn i åpenhetsloven for dørkjeder, og loven pålegger ingen aktsomhets- henholdsvis aktsomhetsvurderingen og informa- plikt. Det kan derfor, ifølge KLD, være hensikts- sjonsplikten, og at miljøinformasjonsloven på den messig å se nærmere på muligheten for en mer måten erstattes av åpenhetsloven. Dersom akt- helhetlig tilnærming i en ny åpenhetslov. Å inklu- somhetsvurderingene ikke utvides til å omfatte dere miljø kan etter KLDs vurdering bidra til økt miljøpåvirkning, bør det, ifølge Framtiden i våre kunnskap og bevissthet om hvilke miljøvirkninger hender, presiseres at all miljøskade som har kon- virksomhetene selv og deres leverandørkjeder sekvenser for menneskerettigheter skal tas med i har i utlandet. aktsomhetsvurderingene. Amnesty og Regnskogfondet viser til at lovfor- slagets avgrensning mot virkninger på det ytre miljø skyldes avgrensningen i mandatet og ikke et 7.2.3 Departementets vurderinger aktivt valg om å ekskludere miljø. Tvert imot erkjenner utvalget at menneskerettighetsaspek- 7.2.3.1 Om grunnleggende menneskerettigheter tet er nært knyttet sammen med utfordringer når Etikkinformasjonsutvalget foreslår at åpenhetslo- det gjelder klimarisiko og miljøpåvirkning. Instan- ven skal gjelde alle «grunnleggende menneskeret- sene påpeker også at det i dagens regelverk ikke tigheter» og at loven dermed gis et bredt eksisterer aktsomhetsforpliktelser knyttet til nedslagsfelt uten å avgrenses til enkelte nærmere påvirkning på miljø bygget opp etter UNGP- angitte menneskerettigheter. Departementet er modellen, og at miljøforhold ikke er tilstrekkelig enig i utvalgets vurdering. Denne tilnærmingen er dekket gjennom kunnskapsplikten mv. etter i tråd med FNs veiledende prinsipper for nærings- dagens lovgivning. liv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs Regnskogfondet uttaler at naturødeleggelser retningslinjer for flernasjonale selskaper som blant annet er en trussel for biologisk mangfold, benytter de «internasjonalt anerkjente menneske- og dette rammer næringskjeder som mennesker rettighetene» som begrep, men som tar utgangs- er avhengig av. UNICEF Norge viser til FNs men- punkt i de samme konvensjonene som utvalget neskerettighetsråd som fastslår at klimaendringer foreslår i definisjonen av grunnleggende mennes- er blant de aller største truslene mot menneske- kerettigheter i åpenhetsloven. Det er etter depar- rettighetene, og utgjør en alvorlig risiko for de tementets vurdering sentralt at loven bygger på grunnleggende rettighetene til liv, helse, mat og og samsvarer med de internasjonalt anerkjente en tilstrekkelig levestandard. Redd Barna uttaler prinsippene og retningslinjene. Det vil også etter at påvirkning på miljøet kan ha konsekvenser for departementets vurdering være vanskelig å skulle barns rett til helse, matsikkerhet og tilgang til velge ut enkelte menneskerettigheter fremfor rent drikkevann. Spire uttaler at miljøødeleggelse andre som loven skal gjelde for. Mens det er utfor- på globalt og lokalt nivå er en sentral risiko i virk- dringer med enkelte menneskerettigheter i somheters leverandørkjeder, og kan få fatale kon- enkelte bransjer og i enkelte deler av verden, er sekvenser for lokalbefolkning. Ifølge Spire er akt- det utfordringer med andre menneskerettigheter i somhetsvurderinger et utmerket verktøy for å andre bransjer og i andre deler av verden. En bred 2020–2021 Prop. 150 L 41 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) tilnærming slik utvalget foreslår, vil også være i anskaffelsesloven § 5, og at det vises til forarbei- tråd med de uttalte forventningene om at norske dene til denne bestemmelsen hvor det fremkom- virksomheter følger UNGP og OECDs retnings- mer at den ikke inneholder en uttømmende liste linjer, jf. regjeringens handlingsplan for oppføl- over relevante rettslige instrumenter om mennes- ging av FNs veiledende prinsipper (2015) og kerettigheter. Andre menneskerettighetskonven- regjeringens eierskapsmelding Meld. St. 8 (2019– sjoner vil dermed være omfattet av definisjonen av 2020) Statens direkte eierskap i selskaper – Bære- grunnleggende menneskerettigheter der den kraftig verdiskaping. Denne tilnærmingen samsva- enkelte virksomheten vurderer at konvensjonene rer også med anskaffelsesloven § 5 som også tar er relevante innenfor sitt virkeområde. Dette sam- utgangspunkt i ordlyden «grunnleggende men- svarer også med OECDs retningslinjer og UNGP neskerettigheter» uten noen nærmere avgrens- som løfter frem de samme konvensjonene og som ning. Høringsinstansene støtter denne tilnærmin- også presiserer at nevnte konvensjoner er et mini- gen. mum, og at det må ses hen til andre menneske- Selv om utvalgets forslag innebærer et bredt rettslige standarder når det er relevant på sær- nedslagsfelt, forventes det ikke at virksomhetene skilte områder, jf. UNGP prinsipp 12 og OECDs har fokus på alle grunnleggende menneskerettig- menneskerettighetskapittel. Det følger også av heter. Pliktene i loven er basert på prinsippet om den nasjonale handlingsplanen for oppfølging av risikobasert tilnærming, jf. punkt 8.2 og 8.3. Dette FNs veiledende prinsipper (2015) at andre stan- innebærer at virksomhetene skal identifisere darder kan være relevante, avhengig av ulike for- risiko og prioritere tiltak, og at virksomhetene hold, som for eksempel rettigheter til urfolk, kvin- skal fokusere på risikoutsatte menneskerettighe- ner, nasjonale, etniske eller språklige minoriteter, ter ut fra forholdene i deres virksomhet og leve- barn, funksjonshemmede, samt fremmedarbei- randørkjeder. Hvilke menneskerettigheter virk- dere og deres familier. somheten må fokusere på vil avhenge av diverse Spørsmålet er om lovens definisjon av grunn- variabler, for eksempel bransje og geografisk loka- leggende menneskerettigheter kun bør nevne de sjon. Dette er i tråd med UNGP og OECDs ret- foreslått konvensjonene eller om listen bør inklu- ningslinjer. dere flere internasjonale rammeverk, eventuelt en Flere høringsinstanser etterspør imidlertid at uttømmende liste. Spørsmålet er også om det er man i definisjonen av «grunnleggende menneske- hensiktsmessig å ta inn nasjonalt regelverk på rettigheter» inkluderer flere internasjonale ram- menneskerettighetsområdet i definisjonen, her- meverk eksplisitt i lovteksten. Instansene har spilt under Grunnlovens kapittel E om menneskeret- inn at man blant annet bør innta Grunnlovens tigheter og menneskerettighetsloven. kapittel E om menneskerettigheter og menneske- Etter departementets vurdering vil en uttøm- rettighetsloven, Verdenserklæringen om mennes- mende liste synliggjøre hvilke grunnleggende kerettighetene, FNs Barnekonvensjon, ILO-kon- menneskerettigheter det forventes at virksomhe- vensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selv- tene skal respektere og inkludere i deres arbeid stendig stater, samt FNs urfolkserklæring UND- for å oppfylle lovens plikter. Dette kan være posi- RIP. Det er også spilt inn at miljøskade som med- tivt for lovens pliktsubjekter (større virksomhe- fører menneskerettighetskrenkelser bør omfattes ter), lovens rettighetssubjekter (forbrukere, orga- av definisjonen av grunnleggende menneskeret- nisasjoner, fagforeninger og andre) og tilsyns- og tigheter, samt ytringsfrihet, personvern og inter- veiledningsmyndigheten (Forbrukertilsynet). NHO nasjonalt rammeverk knyttet til korrupsjon. Det foreslår også at lovens definisjon ikke bare inne- etterlyses også en henvisning til ILO-konvensjon holder de relevante internasjonale rammever- C190 mot vold og trakassering på arbeidsplasser. kene, men også hvilke materielle bestemmelser Som omtalen i punkt 7.2.1 viser, favner defini- som omfattes av pliktene som følger av loven. En sjonen av «grunnleggende menneskerettigheter» slik løsning vil kunne gjøre det enda tydeligere for vidt, og dekker blant annet forbud mot slaveri og lovens brukere hvilke internasjonale forpliktelser slavehandel, rett til arbeid og til rettferdige og virksomhetene skal ta i betraktning ved oppfyl- gode arbeidsforhold, ikke-diskriminering og lik lelse av lovens plikter. behandling for likt arbeid, rett til hvile og fritid, På den andre siden vil en uttømmende liste rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmes- over internasjonalt og nasjonalt rammeverk, her- sige ferier med lønn. Opplistingen i definisjonen under de materielle bestemmelsene i disse, med- er ikke ment å være uttømmende. Departementet føre behov for jevnlige oppdateringer og gjøre viser til at utvalget har ment at definisjonen skal loven mindre dynamisk enn hva som er ønskelig. svare til «grunnleggende menneskerettigheter» i En uttømmende liste vil dessuten kunne medføre 42 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) at relevante rettslige instrumenter utelukkes, og anstendige arbeidsforhold. Departementet at eventuelle nye instrumenter ikke omfattes av bemerker imidlertid at menneskerettigheter og loven uten lov- eller forskriftsendring. Departe- anstendige arbeidsforhold er nært knyttet mentet viser også til at hvilke standarder som er sammen, og at det er vanskelig å trekke et nøyak- relevante, vil være avhengige av ulike forhold, og tig skille mellom hva som er grunnleggende men- listen over relevante rettslige instrumenter vil der- neskerettigheter og hva som er anstendige for være ulik fra virksomhet til virksomhet. arbeidsforhold. Begrepene må derfor sees i sam- Etter departementets vurdering er det viktig at menheng. På samme måte som for begrepet definisjonen av grunnleggende menneskerettig- «grunnleggende menneskerettigheter», foreslår heter samsvarer med UNGP og OECDs retnings- departementet en forskriftshjemmel til å kunne gi linjer som loven ellers bygger på, og som det for- nærmere veiledning i forskrift dersom det viser ventes at virksomhetene kjenner godt. Departe- seg å være behov for det. mentet foreslår derfor en definisjon av «grunnleg- Det er spilt inn at definisjonen bør nevne fami- gende menneskerettigheter» i tråd med utvalgets lie- og forsørgerperspektivet, dvs. at anstendige forslag. Departementet mener imidlertid at det arbeidsforhold gir en lønn som gjør det mulig å ikke kommer tydelig nok frem av utvalgets lovfor- forsørge seg selv og sine familier. Dette aspektet slag at opplistingen av konvensjoner i definisjonen fremkommer ikke direkte av utvalgets lovforslag, ikke er uttømmende. For å hindre at bestemmel- men det følger av utvalgets merknader at med sen tolkes snevrere enn hva som er tilsiktet, fore- «lønn å leve av» menes «lønn som gjør det mulig slår departementet å tydeliggjøre i lovteksten at for arbeidstakere å forsørge seg selv og sine fami- opplistingen ikke er uttømmende. Departementet lier». Departementet er enig i dette. Etter departe- foreslår videre en forskriftshjemmel til å kunne gi mentets vurdering er det ikke nødvendig å presi- nærmere veiledning om hvilke internasjonale og sere dette i lovteksten. nasjonale rammeverk som omfattes av definisjo- Se forslag til åpenhetslov § 3 første ledd bok- nen i forskrift, dersom det likevel viser seg å være stav c og annet ledd. behov for det. Etter departementets vurdering vil det være en del av veilednings- og tilsynsorganets oppgave 7.2.3.3 Om miljøpåvirkning å utarbeide en oversikt over relevante rettslige Virksomhetenes påvirkning på miljøet omfattes av instrumenter og materielle bestemmelser som Etikkinformasjonsutvalgets forslag til åpenhetslov omfattes av «grunnleggende menneskerettighe- dersom miljøpåvirkningen resulterer i negativ ter». En slik veiledning vil kunne utformes dyna- påvirkning på menneskerettighetene. Flere hørings- misk med nærmere forklaringer på hva som er instanser argumenterer imidlertid for at loven forventet av virksomhetene. Etter departementets også bør omfatte miljøpåvirkning som ikke resul- vurdering vil dette imøtekomme pliktsubjektenes terer i negativ påvirkning på menneskerettighe- behov for tydelighet. tene. Enten som en del av lovens formål og virke- Se forslag til åpenhetslov § 3 første ledd bok- område generelt, eller spesifikt for enten kunn- stav b og annet ledd. skapsplikten, informasjonsplikten eller plikten til å gjennomføre og offentliggjøre aktsomhetsvurde- ringer. 7.2.3.2 Om anstendige arbeidsforhold Miljøinformasjonsloven regulerer både offent- Departementet foreslår en endring i begrepsbru- lige organers og offentlige og private virksom- ken sammenlignet med Etikkinformasjonsutval- heters plikter til å ha og til å utgi miljøinformasjon. gets forslag ved at «anstendige arbeidsforhold» Miljøinformasjon omfatter både faktiske opplys- benyttes i lovteksten fremfor begrepet «anstendig ninger og vurderinger om miljøet, faktorer som arbeid». Departementet mener som utvalget at påvirker eller kan påvirke miljøet, og menneskers det er hensiktsmessig med en egen definisjon av helse, sikkerhet og levekår i den grad de påvirkes «anstendige arbeidsforhold». Departementet eller kan bli påvirket av tilstanden i miljøet, se registrerer at det kan være noe overlapp mellom nærmere omtale i punkt 4.4. definisjonen av «grunnleggende menneskerettig- Miljøinformasjonsloven oppstiller både en heter» og definisjonen av «anstendig arbeid» slik kunnskaps- og informasjonsplikt knyttet til mil- utvalget har foreslått den, blant annet ved at ILOs jøpåvirkning fra egen virksomhet. Miljøinforma- kjernekonvensjoner er en del av definisjonen av sjonsloven omfatter imidlertid ikke miljøpåvirk- «grunnleggende menneskerettigheter» og samti- ning i leverandørkjeden. Det oppstilles heller ikke dig angir rettigheter som danner grunnlag for en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger. 2020–2021 Prop. 150 L 43 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Det vil si at pliktene som Etikkinformasjonsutval- ter» menes foretak som omfattes av regnskapslo- get har foreslått i åpenhetsloven, strekker seg len- ven § 1-5, dvs. allmennaksjeselskap, børsnoterte gre enn pliktene i miljøinformasjonsloven. selskaper og andre regnskapspliktige, samt fore- Menneskerettigheter og utfordringer knyttet tak som på balansedagen oppfyller minst to av føl- til klima- og miljøpåvirkning henger tett sammen, gende tre vilkår: 1) over 70 millioner kroner i hvilket taler i retning av at åpenhetsloven utvides salgsinntekt, 2) over 35 millioner kroner i balan- til å også omfatte miljøpåvirkning. En slik utvi- sesum, 3) over 50 årsverk i gjennomsnittlig antall delse vil også sikre harmoni mellom forpliktel- ansatte i regnskapsåret. Utvalget foreslår videre at sene for grunnleggende menneskerettigheter og § 6 om offentliggjøring av informasjon om produk- miljø, og med OECDs retningslinjer som også sjonssted kun skal gjelde for virksomheter som omfatter miljøpåvirkning. omsetter varer til forbruker, og at det inntas en Ettersom det har ikke vært en del av Etikkin- forskriftshjemmel for å kunne begrense rekkevid- formasjonsutvalgets mandat å foreslå nye plikter den av § 6 ytterligere ved å unnta sektorer og knyttet til miljøpåvirkning, foreslår imidlertid ikke grupper av virksomheter. Utvalget foreslår også departementet å inkludere miljøpåvirkning i loven en hjemmel som gir Kongen kompetanse til i for- i denne omgang. Departementet legger opp til en skrift å bestemme at loven helt eller delvis skal evaluering av loven etter en tid og vurderer mot- gjelde for virksomheter på Svalbard og Jan tatte innspill i det videre arbeidet. Departementet Mayen, jf. utvalgets lovforslag § 2 annet ledd. er også kjent med at EU-kommisjonen arbeider med forslag til regler om aktsomhetsvurderinger for både menneskerettigheter og miljø, samt et 7.3.2 Høringsinstansenes syn forslag om selskapers aktsomhetsplikt mot å Advokatforeningen, Amnesty International Norge importere råvarer som forårsaker avskoging i (Amnesty), Arbeids- og velferdsdirektoratet, Bergen tredjeland. Forslagene er ventet lagt frem i 2021, kommune, Coretta & Martin Luther King Institut- og vil dersom de vedtas, medføre behov for tet for Fredsarbeid (King Instituttet), Digitalise- endringer i norsk rett. ringsdirektoratet, Etisk handel Norge, Fellesrådet for Afrika, FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål, Forbrukerrådet, Forum for 7.3 Lovens pliktsubjekter og utvikling og miljø, Framtiden i våre hender, Frelses- geografiske virkeområde armeen, Hovedorganisasjonen Virke (Virke), Klima- og miljødepartementet (KLD), Landsorgani- 7.3.1 Etikkinformasjonsutvalgets forslag sasjonen i Norge (LO), Norges institusjon for men- Utvalget foreslår at loven skal gjelde for virksom- neskerettigheter (NIM), Norsk Journalistlag, heter som tilbyr varer og tjenester i Norge, jf. OECD-kontaktpunktet, Raftostiftelsen, Regnskogfon- utvalgets lovforslag § 2 første ledd. Med «virksom- det og Spire gir uttrykk for støtte til utvalgets for- het» menes selskap, samvirkeforetak, forening, slag om at loven skal gjelde for alle virksomheter enkeltpersonforetak, stiftelse eller annen sam- som tilbyr varer og tjenester i Norge. Etisk handel menslutning, jf. utvalgets lovforslag § 3 bokstav a. Norge, Forbrukerrådet og Virke uttrykker også Loven skal også gjelde offentlig eid virksomhet støtte til at loven gjelder netthandelsaktører som tilbyr varer og tjenester. Ifølge utvalgets basert i andre land som tilbyr varer og tjenester i merknader vil alle virksomheter i et konsern Norge. Dette vil, ifølge Etisk handel Norge, heve pålegges plikter etter loven. Selskaper i et kon- nivået og gi likere konkurransevilkår. sern med norsk morselskap kan henvise til mor- Samtidig argumenterer flere av høringsinstan- selskapet for oppfyllelse av kunnskaps- og infor- sene for at loven bør utvides til å gjelde enda flere masjonsplikten og plikten til å gjennomføre akt- pliktsubjekter enn foreslått. somhetsvurderinger. Ifølge merknaden til bestem- Advokatforeningen, Amnesty, Bergen kom- melsen omfatter loven også netthandelsaktører, mune, Fellesrådet for Afrika, FOKUS, Forum for inkludert dem som er basert i utlandet og tilbyr utvikling og miljø, Framtiden i våre hender, Frel- varer og tjenester i Norge. sesarmeen, King Instituttet, KLD, NIM, OECD- For enkelte lovbestemmelser foreslår utvalget kontaktpunktet, Raftostiftelsen, Regnskogfondet at pliktsubjektene avgrenses nærmere enn for og Spire argumenterer for at lovens virkeområde loven for øvrig. Dette gjelder blant annet utvalgets bør utvides til å ikke bare gjelde virksomheter forslag til § 10 om gjennomføring og offentliggjø- som tilbyr varer og tjenester i Norge, men også ring av aktsomhetsvurderinger som foreslås kun norskregistrerte virksomheter som tilbyr varer og for større virksomheter. Med «større virksomhe- tjenester utenfor Norge. OECD-kontaktpunktet 44 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) og Amnesty inkluderer i denne utvidelsen norske Amnesty, Fellesrådet for Afrika, Framtiden i virksomheters datterselskaper med virksomhet i våre hender, Hope for Justice, Raftostiftelsen og utlandet (ekstraterritoriell virkning). Amnesty Regnskogfondet argumenterer for at loven i til- viser til at FNs komité har lagt til grunn at FNs legg til å gjelde offentlig eide virksomheter som konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle tilbyr varer og tjenester, også bør gjelde offentlige rettigheter innebærer ekstraterritorielle forpliktel- organer som tilbyr varer og tjenester. Amnesty og ser for statene. Hope for Justice uttaler at offentlig sektor årlig King Instituttet uttaler at det er viktig å utvide foretar betydelige innkjøp av varer og tjenester og loven til også å gjelde norske virksomheter som at lovens virkeområde derfor bør utvides til å tilbyr varer og tjenester utenfor Norge. Dette for å inkludere disse. Å unnta offentlige organer som opprettholde påkrevd nivå av grunnleggende kjøper og formidler varer og tjenester fra krav om menneskerettigheter og ansvarlige arbeidsvilkår i tilbørlig aktsomhet i relasjon til menneskerettig- henhold til UNGP, og for å legge et sterkere heter og miljø fremstår, ifølge Amnesty og Regn- grunnlag for like konkurranseforhold mellom alle skogfondet, som vilkårlig og problematisk. King norske virksomheter. KLD påpeker at aktiviteten Instituttet mener det er avgjørende at offentlig til norske virksomheter som bare foregår utenfor virksomhet omfattes av lovforslaget da dette er Norge, kan innebære risiko for menneskeretts- essensielt for å møte forpliktelsene i Pilar 1 av brudd med konsekvenser for miljø og klima, eller UNGP. Instansen uttaler: som følge av klima- og miljøpåvirkning, og at § 2 derfor bør vurderes styrket til å inkludere norske «Offentlig innkjøp representerer en betydelig virksomheter globalt. Regnskogfondet viser til del av den globale økonomien med 15–20 % av norske virksomheter som ikke selger varer og tje- det globale bruttonasjonalproduktet, og kren- nester i Norge, men som opererer i utviklingsland kelser av menneskerettigheter og uanstendig innen sektorer som gruvedrift, olje, vannkraft og arbeid forekommer i leverandørkjeder uavhen- fornybar energi, hvor det foreligger høy risiko for gig av om det er offentlige virksomheter eller å medvirke til skade på menneskerettigheter til private selskaper som er innkjøper av varene urfolk og andre sårbare lokalsamfunn. FOKUS og tjenestene. Forskning viser at selv om uttaler at risikoen for brudd på grunnleggende Norge totalt sett ligger fremme i innsatsen for menneskerettigheter i leverandørkjeden har å unngå menneskerettighetskrenkelser i glo- ingen direkte korrelasjon med hvem som er slutt- bale leverandørkjeder, så påpekes det at det kunden, og at dette bør reflekteres i loven. ikke jobbes systematisk nok med dette fra de Framtiden i våre hender, King Instituttet, ulike offentlige instansene. Å inkludere offent- OECD-kontaktpunktet og Regnskogfondet uttryk- lige virksomheter i lovforslaget er nødvendig ker støtte til utvalgets forslag om at loven skal for å forhindre at skattebetalernes penger indi- gjelde for offentlig eide virksomheter, jf. § 3 bok- rekte kan bidra til å støtte ulovlige aktiviteter.» stav a. OECD-kontaktpunktet påpeker at offentlig eid næringsvirksomhet har stort omfang og Arbeids- og velferdsdirektoratet anbefaler at det potensial til å påvirke mennesker, samfunn og ikke åpnes for generelle unntak for sektorer eller miljø, og at det er bra at disse er omfattet av lovfor- grupper av virksomheter, men at det heller bør slaget. foretas en skjønnsmessig vurdering av hvert til- Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) kan felle. Også LO mener at det er en uheldig løsning ikke se at det er behov for å presisere at loven at forslaget åpner opp for at enkelte næringsområ- gjelder også offentlig eid virksomhet som tilbyr der eller bransjer kan unntas, og uttaler at det er varer og tjenester, da alle sammenslutninger skal vanskelig å se noen grunn til at kravene om åpen- regnes som virksomheter, uavhengig av form og het med hensyn til grunnleggende menneskeret- eierskap. NHO uttaler også at det er uklart hva tigheter og anstendig arbeid ikke skal gjelde alle. som skal regnes som «offentlig eid virksomhet» LO ser imidlertid grunner til at enkelte bransjer som ikke allerede omfattes av definisjonen av kan ha større behov enn andre når det gjelder «virksomhet». Virksomhet som er en del av det informasjon og veiledning om loven og hvordan offentlige, for eksempel etater og direktorater, er, den kan tilpasses næringsvirksomhet i ulike deler ifølge NHO, ikke vanlig å regne som «eid» av det av bransjer og kulturer. Ifølge LO vil et utgangs- offentlige. NHO mener det er nødvendig å klar- punkt være næringer med allmenngjorte tariffav- gjøre hvilke typer eller former for offentlig virk- taler, dvs. bransjer der en stor del av virksomhe- somhet som omfattes. ten har vist vansker med å følge lov- og avtalefes- tede ordninger. 2020–2021 Prop. 150 L 45 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Andre høringsinstanser argumenterer for NHO uttaler at lovens virkeområde bør gi kla- mulige avgrensninger av pliktsubjekter, enten for rere uttrykk for at det er næringsvirksomhet som loven i sin helhet eller for enkelte av pliktene. er omfattet, dvs. at varer og tjenester tilbys mot NHO uttaler at de støtter et skille mellom små vederlag og av et visst omfang og en viss varighet. og mellomstore virksomheter, og større virksom- NHO uttaler at de formene for sammenslutninger heter. NHO uttaler at det er ambisiøst å legge opp som er nevnt, vil som regel ta betalt for varer og til at loven skal gjelde for alle virksomheter, og tjenester, men det finnes for eksempel foreninger påpeker at dette er en ny type regulering for et og organisasjoner som tilbyr tjenester som kom- stort antall virksomheter, og at mange av dem er mer noen til gode, uten at det er noe vederlag små og mellomstore, med mindre ressurser til å knyttet direkte til tjenesten. Framtiden i våre hen- gjennomføre aktiviteter utenfor kjernevirksomhe- der foreslår at enkeltpersonforetak og foreninger ten. Ifølge NHO har større virksomheter stort sett unntas fra loven da de mener at den positive effek- bedre forutsetninger for kunnskap om leverandør- ten av å lovregulere slike institusjoners virksom- kjedene og større muligheter til å påvirke forhol- het er svært begrenset. Regelrådet savner en nær- dene. Norges Bondelag mener det er klokt med et mere vurdering av om det er nødvendig å inklu- skille mellom små og store aktører i loven slik at dere foreninger ut fra et kostnad-nytteperspektiv, kravene ikke påfører små bedrifter et unødig stort for eksempel et idrettslag som selger sokker til byråkrati og store kostnader. Viken fylkeskom- inntekt for klubben. Også KS Bedrift mener at mune uttaler at det er bra at loven skiller på kra- loven kun bør gjelde virksomheter «som driver vene til store og kravene til små og mellomstore næringsvirksomhet», slik at kommunale og andre bedrifter samtidig som det ikke fritar disse i åpen- offentlig eide bedrifter som er opprettet for å het og å kunne bli etterspurt og ettergått i sine utføre lovpålagte oppgaver og/eller tilby fellestje- leverandørkjeder. Akademikerne understreker vik- nester i utvidet egenregi, og som ikke driver tigheten av at lovforslaget og gjennomføringen næringsvirksomhet, faller utenfor lovens virkeom- ivaretar små aktører slik at kostnadene ikke blir råde. Dette gjelder for eksempel interkommunale uforholdsmessig store for disse virksomhetene. krisesentre som tilbyr lovpålagte tjenester etter Regelrådet savner en nærmere vurdering av om krisesenterloven og brann- og redningsbedrifter det er nødvendig å inkludere mindre bedrifter ut som utfører i hovedsak lovpålagte oppgaver etter fra et kostnad-nytteperspektiv. KS Bedrift foreslår brannvernlovgivningen på vegne av eierkommu- at det oppstilles en terskel knyttet til virksomhe- nene sine. Ifølge instansen bør derimot de kom- tens omsetning eller antall ansatte for å omfattes munale bedriftene som eventuelt driver nærings- av loven. NHO argumenterer for ulike avgrensnin- virksomhet omfattes av loven. ger for eksempel ut fra virksomhetens størrelse Ifølge Byggenæringens Landsforening bør loven eller de bransjene der myndighetene mener at avgrenses til å gjelde virksomheter som selv risikoen er størst. NHO mener at nytteverdien av importerer varer til Norge. Virksomheter som en lov vil være forholdsvis langt større overfor de kjøper varer som allerede er importert, har, ifølge virksomhetene som har reell risiko og påvirk- instansen, ikke samme mulighet til å påvirke selve ningskraft. Den reduserte nytten ved å unnta leverandørkjeden. noen virksomheter fra en lov, vil, ifølge NHO, NHO argumenterer for at enkelte utenlandske være tilsvarende mindre. Ifølge NHO bør det der- bedrifter bør unntas. Tyngende lovgivning kan, for oppstilles en omsetningsterskel i loven som ifølge NHO, gjøre det mindre attraktivt for enkelte unntar mindre virksomheter fra lovens anvendel- utenlandske bedrifter å tilby varer og tjenester i sesområde. Denne omsetningsterskelen kan Norge. Dette kan gjøre det vanskeligere og eventuelt være på samme nivå som i andre lover dyrere for norske bedrifter og forbrukere å skaffe med tilsvarende unntak. seg de varer og tjenester de etterspør, og således Ifølge KS Bedrift bør loven være tydeligere svekke konkurransen i markedet. NHO stiller innrettet mot virksomheter og bransjer i marke- også spørsmål ved om det ikke er vanskeligere å der der det er dokumentert risiko for brudd på oppnå etterlevelse hos utenlandske bedrifter enn menneskerettigheter og uanstendige arbeidsfor- hos norske. hold. Også Finansieringsselskapenes Forening utta- Ifølge Norges Fiskarlag må lovforslaget ta ler at en stor andel av norske foretak driver virk- høyde for at enkelte næringer har behov for å somhet innen tjenesteytende næringer der leve- skjermes, og således unntas fra lovens plikter. randørkjedeproblematikken langt på vei er fravæ- Fiskeflåten er allerede pålagt en omfattende rap- rende, og stiller spørsmål ved om lovens virkeom- porteringsplikt, og instansen forventer derfor at råde kan avgrenses til utvalgte sektorer. flåten ikke pålegges ytterligere plikter. Aktuell 46 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) informasjon må, ifølge instansen, kunne hentes evalueres etter at loven har virket en periode, hvor fra den myndighet som har mottatt fiskernes rap- effekten av loven vurderes og hvor det samtidig porterte informasjon. Instansen bemerker også at vurderes om loven skal utvides til å gjelde flere hvalfangstnæringen til tider blir utsatt for trusler virksomheter, for eksempel basert på en om boikott, og mener at dersom det innføres risikovurdering av enkelte bransjer. Det er også transparente ordninger der alle og enhver kan se fordelaktig at tilsyns- og veiledningsorganet får leverandørene i kortene, vil også grupperingen opparbeidet seg god kompetanse til å kunne gi som er imot hvalfangst kunne utnytte dette ved å god veiledning før loven eventuelt utvides til å gå på leverandørkjedene til hvalfangstnæringen også omfatte mindre virksomheter. og framsette trusler om boikott av disse. Dette Etikkinformasjonsutvalget har foreslått en kan, ifølge Norges Fiskarlag, føre til at bedrifter definisjon av større virksomheter som samsvarer som bidrar med varer og tjenester til hvalfangst- med det regnskapsloven anser som foretak som næringen kan få problemer. Nordland fylkes fiskar- ikke er små. Det vil si at definisjonen omfatter alle lag argumenterer tilsvarende. store og mellomstore virksomheter. Dette er virk- somhetene som etter regnskapsloven plikter å utarbeide årsberetning, jf. § 3-1 annet ledd. I hen- 7.3.3 Departementets vurderinger hold til regnskapsloven § 3-3 a skal disse i årsbe- Etikkinformasjonsutvalget foreslår at åpenhetslo- retningen blant annet gi informasjon om arbeids- ven skal gjelde alle virksomheter som tilbyr varer miljø, likestilling og forhold ved virksomheten, og tjenester i Norge. Mange høringsinstanser herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som støtter dette, mens enkelte argumenterer for at kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det lovens pliktsubjekter bør avgrenses blant annet ut ytre miljø. Noen større virksomheter er store fore- fra størrelse. Andre mener loven bør utvides til å tak, jf. regnskapsloven § 1-5. Disse er underlagt også gjelde norske virksomheter som tilbyr varer krav til redegjørelse om samfunnsansvar i regn- og tjenester i utlandet. skapsloven § 3-3 c. Store foretak omfatter all- Departementet har forståelse for utvalgets for- mennaksjeselskap, samt «regnskapspliktige hvis slag om at loven skal gjelde alle virksomheter. Alle aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjo- virksomheter, uavhengig av størrelse, kan risi- ner noteres på børs, autorisert markedsplass eller kere å krenke menneskerettighetene. I tillegg for- tilsvarende regulert marked i utlandet», jf. regn- ventes det allerede i dag at alle virksomheter kjen- skapsloven § 1-5. I tillegg tilkommer enkelte ner til og etterlever FNs veiledende prinsipper for finansforetak som er klassifisert som store foretak næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og etter annen regulering. I konsekvensutredningen OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper av forslaget til ny åpenhetslov er 8 830 virksomhe- som forslaget til åpenhetslov bygger på. For ter identifisert å falle innenfor definisjonen av mange av de mindre virksomhetene vil imidlertid «større virksomheter». pliktene i åpenhetsloven innebære noe nytt. Departementet er enig i utvalgets forslag til Departementet ser at utvalget har hatt som inten- definisjon av «større virksomheter». Etter depar- sjon å begrense byrdene på de mindre virksomhe- tementets vurdering er det hensiktsmessig at de tene gjennom lovens prinsipp om risikobasert til- samme pliktsubjektene omfattes av åpenhetsloven nærming og forholdsmessighet, og forslaget til og regnskapslovens redegjørelsesplikt. Dette vil kunnskapsplikt som vil kreve mindre av virksom- bidra til klarhet i regelverket og for virksomhe- hetene enn plikten til å utføre aktsomhetsvurde- tene som skal vurdere om de omfattes av åpen- ringer. Departementet er likevel bekymret for byr- hetsloven. Departementet foreslår derfor at loven dene for de mindre virksomhetene som følge av gjelder for større virksomheter slik utvalget fore- lovforslaget. Både for den enkelte virksomheten slår disse definert. som har få ansatte og begrensede ressurser, men Når det gjelder lovens geografiske virkeom- også samlet vil kostnadene ved å inkludere min- råde, har utvalget foreslått at loven skal gjelde dre virksomheter være betydelige, selv med gre- virksomheter som tilbyr varer og tjenester i pene som utvalget har foreslått. De større virk- Norge. Dette inkluderer både norske virksomheter somhetene har i dag etter departementets vurde- og utenlandske virksomheter, så lenge disse tilbyr ring bedre forutsetninger til å sette seg inn i og varer og tjenester i Norge. Flere høringsinstanser gjennomføre det som åpenhetsloven krever, og til har spilt inn at åpenhetslovens pliktsubjekter også å få til endringer i de globale leverandørkjedene. bør inkludere norske virksomheter som tilbyr Departementet foreslår derfor at loven i første varer og tjenester i utlandet. Etter departementets omgang omfatter større virksomheter, og at loven vurdering vil dette kunne svekke konkurransen 2020–2021 Prop. 150 L 47 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) for norske virksomheter i de internasjonale mar- loven generelt vil være vanskelig overfor disse kedene ved at de norske virksomhetene pålegges aktørene. Etter departementets vurdering vil et plikter som internasjonale konkurrenter ikke må geografisk virkeområde tilsvarende regnskapslo- forholde seg til. Samtidig vil dette sikre like kon- ven sikre harmoni mellom åpenhetslovens plikter kurransevilkår for alle større norske selskaper. og plikten til å utarbeide årsberetning i regnskaps- Etter departementets vurdering bør det ikke være loven. avgjørende for om en virksomhet omfattes av Mange instanser er opptatt av at offentlig sek- åpenhetsloven hvor virksomhetens varer og tje- tor omfattes av loven. Departementet anser det nester tilbys. Departementet foreslår derfor at som hensiktsmessig å begrense lovens pliktsub- åpenhetsloven omfatter større virksomheter som jekter til de samme pliktsubjektene som ikke er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer anses som små foretak i regnskapslovens for- og tjenester i eller utenfor Norge. En slik tilnær- stand. Hvem som er regnskapspliktige etter regn- ming vil være i tråd med hvilke virksomheter som skapsloven fremgår av regnskapsloven § 1-2, og omfattes av regnskapslovens plikt til å utarbeide skal tilsvarende danne utgangspunktet for årsberetning etter § 3-1 annet ledd, og de interna- pliktsubjektene etter åpenhetsloven. Det betyr sjonale prinsippene og retningslinjene. Det følger blant annet at kommuner, interkommunale fore- eksempelvis av UNGP første veiledende prinsipp i tak og statlige virksomheter, dvs. forvaltningsor- kapittel II om hva som er statenes oppgave at sta- ganer, ikke vil omfattes av åpenhetsloven, da disse tene bør klart fastslå at de forventer at alle selska- ikke er regnskapspliktige etter regnskapsloven. per som er hjemmehørende innenfor landets Statsforetak, dvs. foretak som er eid av staten og grenser og/eller i deres jurisdiksjon, respekterer som drives som andre private selskaper, vil imid- menneskerettighetene i alle deler av sin virksom- lertid omfattes dersom vilkårene som oppstilles i het. definisjonen er oppfylt. Etter departementets vur- Spørsmålet er hva vurderingen av om en virk- deringer bør andre typer avgrensninger eller pre- somhet er «større virksomhet» skal bero på. siseringer enn det som følger av regnskapsloven Ifølge regnskapsloven § 1-6 fjerde ledd skal vurde- unngås. Dette vil gi loven et tydelig fokusområde ringen av om et morselskap anses som et lite fore- og gjøre at åpenhetsloven og regnskapsloven har- tak vurderes ut fra konsernet, dvs. morselskap og monerer godt. Departementet legger også vekt på datterselskap, sett som en enhet. Datterselskap at offentlig sektor må forholde seg til anskaffel- tas med i vurderingen uavhengig av om disse er sesloven ved offentlige innkjøp. Offentlige opp- registrert i eller utenfor Norge. Departementet dragsgivere pålegges etter anskaffelsesregelver- mener at dette er en god løsning også for åpen- ket å ta hensyn til menneskerettigheter og arbeids- hetsloven. Dette vil hindre at konsern som klart forhold ved gjennomføringen av sine anskaffelser, overstiger kriteriene for «større virksomhet», kan jf. anskaffelsesloven § 5. organisere seg på en bestemt måte for å slippe å Enkelte instanser har uttalt at loven bør falle innenfor lovens virkeområde. Departementet avgrenses til virksomheter som driver nærings- mener også at det er positivt at vurderinger etter virksomhet, og enkelte uttaler at for eksempel åpenhetsloven følger samme system som regn- enkeltpersonsforetak og foreninger bør vurderes skapsloven. Departementet foreslår derfor at vur- unntatt fra loven. Departementet foreslår imidler- deringen av om et morselskap er en «større virk- tid ingen avgrensning i definisjonen av «større somhet» etter åpenhetsloven skal gjøres ut fra om virksomheter» basert på om virksomhetene driver konsernet sett som en enhet oppfyller vilkårene næringsvirksomhet eller ikke. Etter departemen- for «større virksomhet». tets vurdering vil en avgrensning til «større virk- Departementet foreslår videre at åpenhetslo- somheter» gjøre det unødvendig å unnta foren- vens geografiske virkeområde også omfatter inger og organisasjoner som tilbyr varer og tjenes- større utenlandske virksomheter som er skatte- ter fra lovens anvendelsesområde. Det samme pliktige i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i gjelder enkeltpersonsforetak. Departementet fore- Norge. Dette er i tråd med det geografiske virke- slår likevel en forskriftshjemmel til å i forskrift området til regnskapsloven. Slike utenlandske kunne unnta enkelte virksomheter fra lovens virksomheter vil være registreringspliktige i Norge. pliktsubjekter. Etter departementets vurdering vil det være kre- Enkelte høringsinstanser argumenterer for at vende å kontrollere om utenlandske virksomheter lovens pliktsubjekter bør avgrenses blant annet ut som ikke er registreringspliktige i Norge, skal fra hvilke produkter som tilbys eller om de selv anses som en «større virksomhet» som følgelig importerer varer til Norge. Til dette vil departe- skal etterleve lovens krav. Også håndhevingen av mentet bemerke at loven baserer seg på prinsip- 48 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) pet om risikobasert tilnærming og forholdsmes- § 3 bokstav c. Med «innsatsfaktor» mener utvalget sighet. Dette innebærer at hver enkelt virksomhet råvarer, komponenter, tjenester samt transport og selv skal kartlegge hvor i deres produksjon det annet. Ifølge utvalgets merknader omfatter leve- foreligger risiko for negativ påvirkning på men- randørkjeden de aktiviteter, organisasjoner, aktø- neskerettigheter og selv ut fra denne kartleggin- rer, teknologi, informasjon, ressurser og tjenester gen vurdere hvordan de skal jobbe med mennes- som er involvert i prosessen med å flytte og bear- kerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Prin- beide et produkt fra råvarestadiet til et ferdig pro- sippet om risikobasert tilnærming innebærer at dukt. Utvalget skriver også at i den moderne øko- det stilles ulike forventninger til virksomheter ut nomien vil returordninger og annen avhending av fra blant annet bransje, hvilke produkter virksom- kjøpt vare fra selgers side være del av leverandør- hetene tilbyr og hvor i verden produksjonen fin- kjeden, for eksempel etterfølgende tjenesteyting i ner sted. Etter departementets vurdering vil det forbindelse med resirkulering av en ting eller være en viktig del av virksomhetenes ansvar å deler av tingen. selv vurdere hvorvidt deres produksjon inne- bærer risiko for negativ påvirkning på menneske- rettighetene. Derfor vil det etter departementets 7.4.2 Høringsinstansenes syn vurdering ikke være hensiktsmessig å avgrense loven ut fra en generell vurdering av hva som er 7.4.2.1 Om definisjonen av virksomhet og risikofylte produkter. Når det gjelder om loven leverandørkjede bør unnta virksomheter som ikke selv importerer Det er kun Næringslivets Hovedorganisasjon varer på grunn av deres manglende mulighet til å (NHO) som har uttalt seg om definisjonen av påvirke selve leverandørkjeden, vil departementet «virksomhet» når det gjelder rekkevidden av påpeke at dette også vil hensyntas gjennom prin- lovens plikter. NHO uttaler at det ikke ser ut som sippet om risikobasert tilnærming og forholds- loven oppstiller noen begrensning når det gjelder messighet. hvilke deler av en virksomhet som skal være Det påpekes at virksomheter som faller uten- omfattet av blant annet kravet om kunnskap og for lovens virkeområde, fortsatt kan anses omfat- informasjon. NHO mener det er nærliggende at tet av UNGP og OECDs retningslinjer og dermed pliktene i loven blir knyttet til de varer og tjenes- forventes å følge disse. ter som tilbys i Norge, og ikke de varer og tjenes- Departementet foreslår en forskriftshjemmel ter som tilbys utenfor Norge. Øvrige høringsin- tilsvarende utvalgets forslag som gir Kongen kom- stanser som har kommentert definisjonen av petanse til å bestemme at loven helt eller delvis «virksomhet», uttaler seg om avgrensningen av skal gjelde for virksomheter på Svalbard og Jan lovens pliktsubjekter, se punkt 7.3.2. Mayen. Departementet foreslår i tillegg en tilsva- Når det gjelder definisjonen av leverandørkje- rende forskriftshjemmel for de norske bilandene. der, mener UNICEF Norge at innsatsfaktorer med Se forslag til åpenhetslov § 2 og § 3 bokstav a. opphav fra resirkulerte materialer og komponen- ter bør nevnes som del av leverandørkjeden. Instansen viser til at miljøfordelene ved storskala 7.4 Lovens rekkevidde – virksomhet, gjenvinningsindustri er betydelige, men at de far- leverandørkjede og lige forholdene ved innsamling av gjenbruksmate- forretningspartner rialer ofte er skjult. Barn blir, ifølge instansen, ofte avfallsplukkere på gata eller på søppelfyllinger. 7.4.1 Etikkinformasjonsutvalgets forslag Gitt risikoen for skade, kronisk sykdom og ekspo- Utvalget foreslår at loven skal sikre informasjon nering for farlige stoffer, anses barnearbeid i disse om grunnleggende menneskerettigheter og resirkuleringsaktivitetene som den verste formen arbeidsforhold «i virksomheter og i leverandørkje- for barnearbeid. Instansen mener at definisjonen der», jf. utvalgets lovforslag § 1. Med «virksom- av leverandørkjede ikke er tydelig nok, og at den het» mener utvalget selskap, samvirkeforetak, også bør inneholde prosessering og fremstilling forening, enkeltpersonforetak, stiftelse eller av resirkulerte innsatsfaktorer. annen sammenslutning, inkludert offentlig eid Bergen kommune mener at definisjonen av virksomhet som tilbyr varer og tjenester, jf. utval- leverandørkjede kan medføre at pliktene i loven gets lovforslag § 3 bokstav a. Med «leverandørkje- ikke vil gjelde dersom virksomheten i sin kjede der» mener utvalget alle vare- og tjenesteytende har enkeltpersoner (inkludert barn) som eksem- virksomheter som leverer produkter eller innsats- pelvis plukker eller samler råvarer og selger det faktorer til en virksomhet, jf. utvalgets lovforslag på et lokalt marked. Virksomhetsbegrepet bør 2020–2021 Prop. 150 L 49 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) derfor, ifølge Bergen kommune, vurderes utvidet, internt «i virksomheter og i leverandørkjeder», jf. eventuelt at det legges til at pliktene også gjelder eksempelvis lovens formål i § 1, kunnskapsplikten dersom enkeltpersoners bidrag inngår i kjeden. i § 5 og informasjonsplikten i § 7. Fair Trade Norge uttaler at fokus på råvareled- Høringsinstansene påpeker at menneskeret- det må løftes opp og nevnes eksplisitt i loven som tighetsbrudd ofte ikke ses innad i virksomhetene, en del av leverandørkjeden. Instansen påpeker at og de er derfor opptatt av at pliktene ikke begren- ved en rekke produkter ligger den største risi- ses til påvirkning i virksomheter og i leverandør- koen for medvirkning til brudd på menneskeret- kjeder, men at loven også må gjelde påvirkning tigheter i råvareleddet. Dette kommer, ifølge utenfor egen virksomhet og virksomhetens leve- instansen, tydelig frem i US department of Labour randørkjeder, og at dette tydeliggjøres i lovtek- sin List of Goods Produced by Child labour or For- sten. Høringsinstansene løfter frem ulike grupper ced Labour. som påvirkes av virksomhetens aktiviteter, for NHO viser til at definisjonen av leverandør- eksempel urfolk, lokalbefolkning, fagforeningsle- kjede oppstiller viktige grenser for pliktene etter dere og menneskerettighetsforkjempere, kvin- loven, og at disse grensene bør være så presise ner, barn, minoriteter og andre utsatte individer som mulig. Uten tydeligere avgrensninger i loven og grupper, og miljøet. eller i en proposisjon, kan loven, ifølge NHO, opp- FOKUS og RBA trekker også fram beslagleg- fattes som uavgrenset når det gjelder hvilke leve- gelse av landareal i forbindelse med utbygging av randører virksomhetene skal ha kunnskap om. gruver, damanlegg eller fabrikker, forurensning NHO oppfordrer departementet til å tydeliggjøre av drikkevann i garving eller klesproduksjon, og grensene. NHO viser blant annet til at med begre- overdreven bruk av makt fra sikkerhetsstyrker og pet «vare- og tjenesteytende» som utgjør en del av vakter mot lokalbefolkningen. Fellesrådet for definisjonen av leverandørkjede, skal man, ifølge Afrika trekker fram at de ofte ser at lokalsamfun- Etikkinformasjonsutvalgets merknader, regne net i områder der selskaper utfører sin virksom- virksomheter som har «en direkte tilknytning til het i like stor grad blir rammet av selskapenes selskapets forretningsvirksomhet, produkter og brudd på menneskerettighetene som arbeidsta- tjenester». Ifølge NHO ligger det en avgrensning i kerne, for eksempel ved oppkjøp av felles jord, den «direkte» tilknytningen, i motsetning til en brudd på lovnader om oppbygging av infrastruk- indirekte tilknytning. Ifølge NHO kunne man tur, ødeleggelse av jakt og fiskeområder og foru- tenke seg et skille mellom leverandører som sel- rensning av grunnvann. Instansen trekker også ger varige driftsmidler, som virksomheten/kun- frem at menneskerettighetsforkjempere som tar den bruker til å skape inntekter («andre drift- kampen for egne og andres rettigheter og mot skostnader» etter regnskapsloven), og leverandø- miljøødeleggelser ofte blir utsatt for målrettede rer som bidrar til de varer/tjenester som skal til- angrep. bys («varekostnader»). En «direkte» tilknytning Fair Play Bygg Oslo og omegn trekker frem ville da, ifølge NHO, gjelde sistnevnte. Med hen- losji som arbeidsgiver leier ut til arbeidstaker, visningen til «selskapets forretningsvirksomhet» som ikke er en arbeidsplass, men som ofte er hel- er det likevel ikke, ifølge NHO, tydelig om det er sefarlig med dårlig hygieniske forhold, er brann- ment å være et slikt skille. farlig og uten rømningsveier, samt trang og dyr for arbeidstaker. Ifølge instansen kan arbeidsgiver i tillegg ulovlig overvåke, lese e-post og misbruke 7.4.2.2 Om påvirkning utenfor virksomheten og ID, utøve sosial kontroll og framsette trusler. leverandørkjedene Advokatforeningen, Amnesty International Norge, Coretta & Martin Luther King Instituttet for Freds- 7.4.3 Departementets vurderinger arbeid, Fair Play Bygg Oslo og omegn, Fair Trade Norge, Fellesrådet for Afrika, FOKUS – Forum for 7.4.3.1 Om definisjonen av virksomhet, kvinner og utviklingsspørsmål, Forum for utvikling leverandørkjede og forretningspartner og miljø, Klima- og miljødepartementet, OECDs Etikkinformasjonsutvalget foreslår at lovens plik- kontaktpunkt, Raftostiftelsen, Redd Barna, Regn- ter knyttes til forhold «i virksomheten og virksom- skogfondet og Responsible Business Advisors hetens leverandørkjede». Begrepet «virksomhe- (RBA) kommenterer at lovteksten, enten det gjel- ten» benyttes i to ulike betydninger i utvalgets lov- der lovens formål og virkeområde eller de ulike forslag. Først og fremst brukes det for å beskrive pliktene som pålegges virksomhetene, uteluk- pliktsubjektet, men det brukes også enkelte ste- kende har fokus på menneskerettighetsbrudd der for å beskrive virksomhetens aktivitet og plik- 50 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) tenes rekkevidde. Etter departementets vurde- kjede» er noe snevrere enn begrepet «forretnings- ring er det hensiktsmessig å bruke ulike begreper forbindelser» etter OECDs retningslinjer. Begre- på pliktsubjektet og rekkevidden av pliktene som pet «forretningsforbindelser» er i retningslinjene reguleres. Departementet foreslår derfor at definert som «forbindelser til forretningspartnere, begrepet «forretningsvirksomhet» brukes for å enheter i leveransekjeden og enhver annen ikke- beskrive aktiviteten og rekkevidden av lovens statlig eller statlig enhet som har en direkte til- plikter. knytning til selskapets forretningsvirksomhet, Etter departementets vurdering må hva som produkter eller tjenester». Departementet er usik- er «forretningsvirksomheten» vurderes ut fra den ker på om det har vært utvalgets intensjon å ha samme enheten som er vurdert opp mot lovens snevrere rekkevidde enn retningslinjene, eller om pliktsubjekt. Departementet foreslår i punkt 7.3.3 det har vært meningen at ordlyden «leverandør- at man i vurderingen av om et morselskap er en kjede» skal dekke det samme som retningslin- «større virksomhet» må ta i betraktning konser- jene. Definisjonen synes imidlertid å ha dannet net sett som en enhet. Det vil si at morselskapets utgangspunktet for utvalgets definisjon av «leve- forretningsvirksomhet omfatter aktiviteten til randørkjede». Utfordringen med definisjonen av både morselskapet og datterselskapene, uavhen- «forretningsforbindelse» i OECDs retningslinjer gig av hvor datterselskapene er registrert. Mor- er imidlertid at den ikke har helt klare grenser. selskapets aktsomhetsvurderinger skal derfor Dette gjør det utfordrende å angi en klar defini- omfatte risiko knyttet til både morselskap og dat- sjon som samsvarer med retningslinjene. terselskapenes aktiviteter, uavhengig av hvor dat- Etter departementets vurdering vil det være terselskapene er registrert. Dette samsvarer med hensiktsmessig at definisjonen av leverandørkje- UNGP hvor det blant annet følger av det andre der, og dermed lovens rekkevidde, i størst mulig veiledende prinsippet om statens oppgave i kapit- grad samsvarer med det som omfattes av «forret- tel II at statene bør klart fastslå at de forventer at ningsforbindelser» i OECDs retningslinjer. En løs- alle selskaper respekterer menneskerettighetene ning kunne vært å bruke samme begrep og defini- i alle deler av sin virksomhet. Utenlandske virk- sjon som OECDs retningslinjer, dvs. «forretnings- somheters forretningsvirksomhet vil etter depar- forbindelser». En lovregulering av forventningene tementets vurdering omfatte aktiviteten til den til næringslivet gjør det imidlertid etter departe- delen av virksomheten som er registrert i Norge. mentets vurdering nødvendig med klarere gren- Departementet presiserer at det varierer i hvil- ser for hva som omfattes av loven, enn det som føl- ken grad morselskaper har rettslig tilgang til å ger av OECDs retningslinjer. Det vil også etter kreve utlevert opplysninger som er nødvendig for departementets vurdering være hensiktsmessig å å foreta aktsomhetsvurderinger og utgi informa- bruke begrepet «leverandørkjede» siden dette er sjon om utenlandsregistrerte datterselskaper, et innarbeidet begrep som også i seg selv er blant annet som følge av nasjonal lovgivning og beskrivende for hva som omfattes. Departementet om selskapet er heleid eller deleid. Etter departe- foreslår derfor at begrepet «leverandørkjede» bru- mentets vurdering vil morselskapets plikter etter kes i loven, slik utvalget foreslår, men med loven måtte tilpasses dette. enkelte justeringer i definisjonen. Når det gjelder hva som bør omfattes av «leve- Departementet foreslår at det synliggjøres i randørkjede», har enkelte høringsinstanser spilt definisjonen at «leverandørkjede» omfatter hele inn at definisjonen som utvalget foreslår er noe kjeden av leverandører og underleverandører som snevrere enn begrepet «forretningsforbindelser» inngår i en virksomhets produksjon av varer og som følger av OECDs retningslinjer, og som levering av tjenester. Leverandørers og underleve- omfatter leverandørkjeder og forretningsforbin- randørers forretningspartnere vil omfattes av ord- delser som ikke er en del av leverandørkjeden. lyden, så lenge disse leverer varer og tjenester Enkelte høringsinstanser har også stilt spørsmål som inngår i virksomhetens (dvs. pliktsubjektets) ved om definisjonen omfatter råvareleddet, inn- levering av tjenester eller produksjon av varer. satsfaktorer med opphav fra resirkulerte materia- Med dette stilles det altså krav til at det foreligger ler og komponenter, og om enkeltpersoners en forretningsmessig tilknytning mellom leveran- bidrag inngår i definisjonen. Det er også stilt dørers og underleverandørers forretningspart- spørsmål om det skal oppstilles et skille mellom nere og virksomheten som er pliktsubjekt etter direkte og indirekte bidrag til vare- og tjenestepro- loven. Forretningspartnere som leverer varer og duksjonen. tjenester til leverandører og underleverandører Departementet er enig i at det kan virke som som ikke inngår i pliktsubjektets levering av tje- utvalgets forslag til definisjon av «leverandør- 2020–2021 Prop. 150 L 51 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) nester og produksjon av varer, vil derfor ikke mebyrå osv. Leverandørers og underleverandø- omfattes. rers forretningspartnere som leverer innsatsfakto- Utvalget foreslår at begrepet leverandørkjede rer, varer eller tjenester til leverandørene og omfatter alle vare- og tjenesteytende virksomheter underleverandørene og som inngår i virksomhe- som leverer produkter eller «innsatsfaktorer» til tens (dvs. pliktsubjektets) levering av tjenester og en virksomhet. I merknadene til bestemmelsen er produksjon av varer, vil omfattes av definisjonen det presisert at «innsatsfaktorer» vil være råvarer, av «leverandørkjede». Etter departementets vur- komponenter, tjenester samt transport og annet. dering vil definisjonen av «leverandørkjede» og Departementet er enig i denne inkluderingen, og «forretningspartner» samlet tilsvare definisjonen foreslår at begrepet «innsatsfaktorer» fremdeles av «forretningsforbindelse» i OECDs retningslin- skal være en del av definisjonen av leverandør- jer. kjede. Etter departementets vurdering vil innsats- Se forslag til åpenhetslov § 3 bokstav d og e. faktorer med opphav fra resirkulerte materialer og komponenter omfattes av definisjonen. Hva som omfattes av begrepet «innsatsfaktor» presise- 7.4.3.2 Om påvirkning utenfor virksomheten og res i merknad til bestemmelsen. Selv om «råva- leverandørkjedene rer» i utgangspunktet omfattes av begrepet «inn- Flere høringsinstanser tar til orde for at loven satsfaktor» foreslår imidlertid departementet at også bør gjelde utenfor egen virksomhet og virk- det synliggjøres i lovteksten at leverandørkjeden somhetens leverandørkjeder, og at man ser utover omfatter alle ledd i leverandørkjeden, fra råvare- arbeidsgiver-arbeidstaker dimensjonen. Departe- stadiet til ferdig produkt. En solgt vare som blir mentet er enig i at virksomheters negative påvirk- returnert som en del av sirkulær økonomi for å bli ning ikke begrenser seg til interne forhold, men gjenbrukt, vil kunne inngå i en ny leverandør- at virksomheter også kan påvirke eksempelvis kjede. lokalbefolkning, urfolk, fagforeningsledere, men- Når det gjelder enkeltpersoners bidrag som neskerettighetsforkjempere, kvinner, barn, mino- inngår i leverandørkjeden, er departementet enig riteter og andre utsatte individer og grupper, og med Bergen kommunes innspill om at dette bør miljøet, samt innlosjering av arbeidstakere mv. omfattes av «leverandørkjede», slik at pliktene i Etter departementets vurdering må loven loven vil gjelde der virksomheten i sin kjede har gjelde all påvirkning på grunnleggende mennes- enkeltpersoner, som for eksempel barn som pluk- kerettigheter og anstendige arbeidsforhold som ker eller samler råvarer og selger det på et lokalt er knyttet til egen forretningsvirksomhet, leveran- marked. Departementet foreslår imidlertid ikke at dørkjede eller forretningspartnere, uavhengig av dette presiseres direkte i lovteksten, men foreslår om konsekvensene gjør seg gjeldende innenfor en justering av definisjonen av leverandørkjede eller utenfor disse. Å avgrense lovens rekkevidde ved å benytte formuleringen «enhver» i kjeden av til påvirkning som kun ses innad, vil etter departe- leverandører og underleverandører som leverer mentets vurdering utelukke påvirkning som kan innsatsfaktorer, varer eller tjenester som inngår i ha stor innvirkning på grunnleggende menneske- en virksomhets levering av tjenester eller produk- rettigheter, og gi åpenhetsloven et snevrere sjon av varer. Med formuleringen «enhver» skal nedslagsfelt enn ønskelig. Etter departementets også enkeltpersoners bidrag omfattes. Dette pre- vurdering har det heller ikke vært utvalgets inten- siseres også i merknaden til bestemmelsen. sjon å skille mellom negativ påvirkning innenfor For at loven skal få samme rekkevidde som og utenfor virksomheten og virksomhetens leve- OECDs retningslinjer ved å også omfatte forret- randørkjeder. Utvalget viser eksempelvis i punkt ningsforbindelser som faller utenfor leverandør- 8.4.4.2 i utvalgsrapporten til hvor langt bakover i kjeden, foreslår departementet i tillegg til «leve- leverandørkjeden loven gjelder, og skriver at visse randørkjede» at loven gjelder «forretningspart- menneskerettigheter i praksis vil være mer utsatt ner». Departementet foreslår at begrepet «forret- enn andre i bestemte bransjer eller sammenhen- ningspartner» omfatter enhver som leverer varer ger, og at virksomheter kan stå i fare for å forår- og tjenester direkte til virksomheten (dvs. sake negative konsekvenser for personer som til- pliktsubjektet), men som ikke omfattes av defini- hører bestemte grupper eller deler av befolknin- sjonen av «leverandørkjede». Dette vil omfatte alle gen. som står i et direkte kontraktsforhold med virk- For å unngå fremtidige uklarheter om påvirk- somheten, men som ikke leverer varer og tjenes- ning utenfor virksomheten og leverandørkjeden, ter som er en del av virksomhetens produksjon, foreslår departementet endringer i utvalgets for- for eksempel leverandør av kontorrekvisita, rekla- slag til formuleringer. Se eksempelvis forslag til 52 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) åpenhetslov § 4 første ledd bokstav b hvor det uavhengig av om påvirkningen viser seg innad foreslås tydeliggjort at den negative påvirkningen eller utenfor disse. Dette tydeliggjøres også i må ha en tilknytning til virksomheten, leverandør- merknadene til bestemmelsene. kjeden eller forretningspartnere. Dette vil gjelde 2020–2021 Prop. 150 L 53 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) 8 Lovens plikter 8.1 Plikt til å ha kunnskap 8.1.2 Høringsinstansenes syn 8.1.2.1 Overordnet om forslaget 8.1.1 Etikkinformasjonsutvalgets forslag Advokatforeningen, Akademikerne, Amnesty Inter- Etikkinformasjonsutvalget foreslår at alle virk- national Norge (Amnesty), Arbeids- og velferdsdi- somheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, rektoratet, Bergen kommune, Digitaliseringsdirek- skal pålegges en kunnskapsplikt, jf. utvalgets lov- toratet, KFUK-KFUM, Norsk Journalistlag, OECD- forslag § 5 første ledd. Dette innebærer at virk- kontaktpunktet, Oslo kommune, Redd Barna, Regn- somhetene plikter å ha kunnskap om vesentlig skogfondet, Responsible Business Advisors (RBA), risiko for negativ påvirkning på grunnleggende Tekna, Universitetet i Bergen (UiB) og Yrkesorga- menneskerettigheter og anstendig arbeid i egen nisasjonenes Sentralforbund støtter utvalgets for- virksomhet og i virksomhetens leverandørkjeder. slag om at virksomheter pålegges å ha kunnskap Hensikten med kunnskapsplikten er å øke bevisst- om vesentlig risiko for negativ påvirkning på heten om menneskerettighets- og arbeidsforhold i grunnleggende menneskerettigheter og ansten- alle virksomheter, og å gjøre virksomhetene i dig arbeid i egen virksomhet og i virksomhetens stand til å svare på forespørsler fra allmennheten, leverandørkjeder. se punkt 8.3 om informasjonsplikten. KFUK-KFUM uttaler at en kunnskapsplikt, Omfanget av kunnskapsplikten vil, ifølge utval- kombinert med en plikt til å utføre aktsomhets- gets forslag, variere blant annet ut fra virksomhe- vurderinger, vil bidra til at virksomhetene ansvar- tens størrelse, eierforhold og struktur, aktiviteter, liggjøres, og vil være avgjørende for at loven skal bransje og vare- eller tjenestetyper. Utvalget fore- være effektiv. UiB viser til at det er store ulikheter slår at kunnskapsplikten i alle tilfeller gjelder der i virksomheters modenhet på området, og uttaler risiko for negativ påvirkning er størst, slik som at en lovfestet kunnskapsplikt vil sette en stan- risiko for tvangsarbeid og annet slaverilignende dard, og bidra til en forenklet oppfølging av kon- arbeid, barnearbeid, diskriminering i sysselset- traktskrav mot leverandører og like vilkår for alle ting og arbeid, manglende respekt for retten til å virksomheter. Digitaliseringsdirektoratet mener etablere og slutte seg til fagforeninger og føre kol- kunnskapsplikten vil være positiv for konkurran- lektive forhandlinger, samt risiko for helse, miljø sen i markedet da et generelt forhøyet kunnskap- og sikkerhet på arbeidsplassen, jf. utvalgets lov- snivå reduserer risikoen for at leverandører på forslag § 5 annet ledd. grunn av kunnskapsmangel og mangel på iverk- Kunnskapsplikten foreslås å gjelde for virk- satte aktsomhetsvurderinger trekker seg fra delta- somheten og hele leverandørkjeden. Ifølge utval- kelse i offentlige konkurranser. Arbeids- og vel- get er det likevel ikke en forventning om at en ferdsdirektoratet uttaler at en kunnskapsplikt vil virksomhet skal ha detaljert informasjon om alle bidra til å modne markedet og at den etter hvert leverandører og underleverandører. vil kunne gi den enkelte virksomhet bedre kunn- Forslaget til kunnskapsplikt støttes av et sam- skap om risiko i egen virksomhet og leverandør- let utvalg. Utvalgsmedlem Ditlev-Simonsen har kjede. En slik innsikt kan også, ifølge instansen, imidlertid særmerknader knyttet til plikten. Dit- bidra til at offentlige oppdragsgivere stiller bedre lev-Simonsen viser til at plikten i utgangspunktet egnede krav. foreslås å gjelde alle virksomheter som tilbyr OECD-kontaktpunktet uttaler at det er avgjø- varer og tjenester, men at forpliktelsen modifise- rende at loven bygger på de allerede etablerte for- res noe gjennom henvisningen til den risikoba- ventningene som følger av internasjonale standar- serte tilnærmingen i bestemmelsen. Ditlev-Simon- der, og anser at den foreslåtte kunnskapsplikten sen mener dette i større grad bør klargjøres og samsvarer godt med OECDs retningslinjer for presiseres i lovteksten. flernasjonale selskaper. 54 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) kjedene og hos underleverandører, særlig ikke i 8.1.2.2 Kunnskapspliktens innhold og komplekse globale verdikjeder. KS Bedrift uttaler forholdsmessighet at kunnskapsplikten må stå i et saklig forhold til Etikkinformasjonsutvalget foreslår at virksomhe- virksomhetenes størrelse og omsetning, og at det tene skal ha kunnskap om vesentlig risiko for ikke kan forventes at en mindre bedrift skal ha negativ påvirkning på grunnleggende menneske- kunnskap om alle forhold rundt innsatsfaktorene rettigheter og anstendig arbeid. Byggenæringens ned til siste ledd. Landsforening (BNL) og Næringslivets Hovedorga- Telenor støtter særmerknaden til Ditlev- nisasjon (NHO) mener at innholdet i konvensjo- Simonsen med hensyn til at differensiering av nene som kunnskapsplikten bygger på er uklart. virksomheter må klargjøres og presiseres i lovtek- BNL uttaler at det er viktig med en klar beskri- sten, da utvalgets lovforslag stiller omfattende velse av innholdet i pliktene, og at loven konkret krav til virksomheter, selv om det legges opp til en må angi de materielle bestemmelsene i konvensjo- risikobasert tilnærming i tråd med UNGP. Orkla nene som kunnskapsplikten omfatter. Ifølge NHO mener at poenget om risikobasert tilnærming må må virksomheter i Norge og lignende land også beskrives tydeligere i lovteksten. BNL viser til at kunne forholde seg til at nasjonale regelverk til- kunnskapsplikten blant annet avhenger av enkelte fredsstiller kravene i konvensjonene, og at virk- momenter som listes opp i bestemmelsen, men somhetene dermed må kunne legge til grunn at påpeker at det er uklart hvilke andre momenter menneskerettighetene blir ivaretatt ved å etter- som er relevante når omfanget av kunnskapsplik- leve de nasjonale reglene. Virksomhetene må da, ten skal fastsettes. Regnskap Norge mener grensen ifølge NHO, kunne slippe å skaffe seg den kunn- for kunnskapsplikten er skjønnsmessig og van- skapen som er forutsatt i utvalgets lovforslag. skelig å fastslå. BNL mener forslaget ikke er vurdert godt nok Oslo kommune uttaler at selv om forholdsmes- opp mot sammensatte produkter med mange sighet legges til grunn, vil det være mulig for en komponenter, og viser til at en husbygger ikke liten virksomhet å ha et bevisst forhold til hvilke har praktisk mulighet til å ha kunnskap om verdi- varer som er mest risikoutsatt og hvilke importø- kjeden for alle komponentene i et hus, inkludert rer, grossister eller leverandører en velger å sam- alle spikere og skruer. Slik kunnskap vil medføre arbeide med basert på deres holdning til, og even- betydelige kostnader. BNL mener det er mest tuelle tiltak for å bidra til respekt for, grunnleg- nærliggende at det er de som importerer varene gende menneskerettigheter. til Norge som må ha kunnskapsplikt om leveran- Ifølge Finans Norge og NHO vil virksomheter dørkjedene til produktene de importerer. Virk- alltid ha kunnskap om identiteten til dem de kjø- somheter som kjøper varer som allerede er impor- per av. Utvalgets lovforslag forutsetter imidlertid tert har, ifølge BNL, ikke de samme mulighetene at virksomheten må ha ytterligere kunnskap både til å påvirke selve leverandørkjeden. BNL mener om leverandøren og om tidligere salgsledd. Ifølge at det ikke kommer tydelig nok frem i lovteksten Finans Norge og NHO vil denne informasjonen at små bedrifter som ikke selv importerer varer, ikke uten videre være tilgjengelig for virksomhe- vil ha en begrenset undersøkelsesplikt, og at det ten. NHO mener det også vil være vanskelig å vur- heller ikke er klart hva som blir konsekvensene dere risiko uten kunnskap om hvordan det man for en bedrift som videreformidler kunnskap fra kjøper er produsert. NHO uttaler videre at det må leverandører om denne informasjonen senere fremgå tydelig hvilke forhold som kan tilsi en min- viser seg å ikke være riktig. dre inngående kunnskapsplikt. Instansen nevner Flertallet av instansene som uttaler seg om som eksempel der man kjenner leverandøren, at kunnskapsplikten gir uttrykk for å støtte utvalgets produksjonen foregår i land med respekt for men- forslag om at forholdsmessighet og risikobasert neskerettighetene, at innkjøpene fra leverandøren tilnærming legges til grunn for kunnskapsplikten. er små eller at man er en liten kunde med liten Hovedorganisasjonen Virke (Virke) uttaler at det påvirkningskraft. kan forventes at virksomheter har en viss kunn- Amnesty uttaler at selskaper på eget ansvar skap om risikoen for å bidra til negativ påvirkning bør tillates å legge til grunn tillitsvekkende akt- i egen virksomhet og leverandørkjede, men at somhetsvurderinger fra sine forretningspartnere. omfanget av kunnskapsplikten må avhenge blant Amnesty viser til utvalgets vurdering av at små og annet av virksomhetens størrelse, eierforhold og mellomstore bedrifter må kunne forutsette at struktur, aktiviteter, bransje og vare- og tjenestety- importører, grossister og leverandører ettergår per. Det kan, ifølge instansen, ikke forventes at leverandørkjeder, og foreslår at små og mellom- bedrifter har oversikt over alt som foregår i verdi- store bedrifter pålegges å gjøre denne forutsetnin- 2020–2021 Prop. 150 L 55 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) gen kjent. En slik forutsetning kan, ifølge instan- sen, kommuniseres gjennom en generell offentlig 8.1.2.4 Risikoområder virksomhetene alltid skal erklæring, i tråd med UNGPs anbefaling. Virke ha kunnskap om viser til at det er store forskjeller på handelsaktø- I utvalgets lovforslag § 5 annet ledd er det fore- rer som selger egne merkevarer, og de som selger slått en kunnskapsplikt i alle tilfeller der risiko for andres merkevarer, og uttaler at det må være negativ påvirkning er høyest. Ifølge NHO kompli- mulig for en virksomhet å henvise spørsmål til serer forslaget til annet ledd innholdet i kunn- merkevareprodusent, importør eller grossist. skapsplikten. I alle tilfeller bør opplistingen i RBA og Fair Play Bygg Oslo og omegn mener at bestemmelsen, ifølge NHO, være uttømmende. kunnskapsplikten må følges opp av en handleplikt Oslo kommune mener formuleringen er upresis dersom en virksomhet får kunnskap om at en og kan leses slik at de opplistede bruddene kate- leverandør bryter grunnleggende menneskeret- goriseres som verre enn andre typer brudd på tigheter. Ifølge RBA har kunnskap om menneske- menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. rettighetsbrudd som ikke følges av handling for å Orkla mener formuleringen kan tolkes som at bøte på dette liten eller ingen verdi. Det bør, ifølge man alltid skal ha kunnskap om alvorlige brudd Fair Play Bygg Oslo og omegn, knyttes sanksjo- på menneskerettighetene uavhengig av omfanget ner til brudd på denne handleplikten. av bedriftenes innkjøp fra de aktuelle leverandø- rene og uavhengig av kompleksiteten i leveran- dørkjeden. Fair Play Bygg Oslo og omegn mener 8.1.2.3 Risikobegrepet «vesentlig risiko« kunnskapsplikten bør styrkes slik at kunn- Etikkinformasjonsutvalget foreslår at virksomhe- skapsplikten om tvangsarbeid og annet slaverilig- tene skal ha kunnskap om «vesentlig risiko» for nende arbeid er sterkest nærmest virksomheten i negativ påvirkning på grunnleggende menneske- leverandørkjeden. Kunnskapsplikten vil da være rettigheter og anstendig arbeid. størst i første ledd, og noe mindre i andre ledd, Finans Norge, NHO og Oslo kommune uttaler osv. at det er behov for klargjøring av risikobegrepet i bestemmelsen. Ifølge Oslo kommune er det også behov for en klargjøring av hvordan begrepet 8.1.2.5 Kunnskapspliktens rekkevidde – Hvem «vesentlig risiko» skal anvendes i praksis med står bak påvirkningen og hvem berøres hensyn til små virksomheter. Flertallet av instansene som uttaler seg om kunn- Tekna mener at lovforslagets vesentlighetsmo- skapsplikten, gir uttrykk for å støtte utvalgets for- ment uthuler terskelen for kunnskapsplikten. slag om at det ikke oppstilles noen begrensing Tekna uttaler at virksomhetene må foreta nok knyttet til hvor langt bakover i leverandørkjeden undersøkelser til å forstå risikobildet i egen kunnskapsplikten skal gjelde. Arbeids- og vel- bedrift og i leverandørkjeden. ferdsdirektoratet uttaler imidlertid at det kan KFUK-KFUM mener manglende muligheter være vanskelig for en virksomhet å fastslå hvor til fri fagorganisering må anses som vesentlig det foreligger vesentlig risiko for negativ påvirk- risiko for negativ påvirkning på menneskerettig- ning og hvor langt bakover i leverandørkjeden det heter og anstendig arbeid som virksomhetene er nødvendig å kartlegge. Også Finansieringssel- derfor plikter å ha kunnskap om. skapenes forening mener at det er behov for en Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler at det tydeliggjøring av hvilke leverandørkjeder den ikke er helt klart hva som er forskjellen mellom enkelte virksomhet plikter å ha kunnskap om, og en risikovurdering som følge av kunnskapsplikten hvor langt ned i den enkelte leverandørkjede i § 5 og den foreslåtte aktsomhetsvurderingen i ansvaret strekker seg. BNL, Finans Norge og § 10. Instansen påpeker samtidig at regelverket NHO mener at det må fremgå tydeligere av lov- for offentlige anskaffelser stiller krav om at leve- teksten at kunnskapsplikten ikke gjelder alle ledd randørene må ha rutiner for å utføre regelmessige i leverandørkjeden. risikoanalyser i egen virksomhet og i leverandør- Regelrådet savner en nærmere vurdering av kjeden, jf. Digitaliseringsdirektoratets (nåværende hva som er behovet og begrunnelsen for at alle DFØs) kontraktsvilkår, og at det kan være uheldig virksomheter i teorien skal måtte kartlegge hele om det ikke er samsvar mellom loven og kon- leverandørkjeden for å avdekke en eventuell traktsvilkåret. risiko. Regelrådet viser til at utvalget i utrednin- gen legger til grunn at det ikke forventes at en virksomhet skal ha detaljert informasjon om alle leverandører og underleverandører, men savner 56 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) en drøftelse av om det for eksempel kan være til- om informasjon fra forbrukere, sivilsamfunn og strekkelig om alle virksomheter går ett ledd bak- andre, se punkt 8.3. En kunnskapsplikt vil kunne over i leverandørkjeden. Ifølge Regelrådet vil man bidra til at virksomhetene får en mer positiv på denne måten unngå at alle virksomheter i kje- påvirkning på samfunnet rundt, bedre relasjoner den må gjøre den samme jobben, og interessenter og bedre omdømme. Dette kan igjen bidra til ver- vil likevel kunne få fullstendig oversikt over leve- diskapning, blant annet ved å redusere kostnader, randørkjeden. bedre forståelsen av markeder og leverandører, Etter Teknas skjønn må kunnskapsplikten og styrke risikostyringen. gjelde leverandørkjeden som virksomheten står i Etikkinformasjonsutvalget foreslår at alle virk- direkte eller indirekte kontraktsforhold til. Amne- somheter pålegges en kunnskapsplikt, og at sty og Regnskogfondet uttaler at det bør være et større virksomheter pålegges en plikt til å utføre klarere krav om at selskap skal kartlegge hvor i aktsomhetsvurderinger. Slik departementet ser leverandørkjeden det er størst risiko for negativ det, har hensikten med kunnskapsplikten vært å påvirkning, og at en slik kartlegging også bør pålegge mindre virksomheter mindre byrdefulle omfatte forretningspartnere. plikter enn hva som foreslås for større virksomhe- Fair Play Bygg Oslo og omegn mener at for- ter. Som redegjort for i punkt 7.3.3 foreslår depar- hold utenfor arbeidsplassen må undersøkes og tementet at åpenhetsloven avgrenses til å kun omfattes av kunnskapsplikten. Instansen nevner gjelde større virksomheter. Når mindre virksom- eksempelvis at losji som arbeidsgiver leier ut til heter ikke omfattes av loven, er det etter departe- arbeidstaker ikke er en arbeidsplass, men er ofte mentets vurdering ikke hensiktsmessig eller nød- både helsefarlig med dårlige hygieniske forhold, vendig med en kunnskapsplikt. Departementet brannfarlig og uten rømningsveier, trang og kost- foreslår at virksomhetene som omfattes av loven, bar for arbeidstaker. skal utføre aktsomhetsvurderinger, se punkt 8.2. Plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger forut- setter og krever at virksomhetene har kunnskap 8.1.3 Departementets vurderinger om risiko for negativ påvirkning på grunnleg- Det er en allmenn forventning at virksomheter gende menneskerettigheter og anstendige har kunnskap om egen drift og om sine forret- arbeidsforhold i virksomheten og i virksomhetens ningsforbindelser. Etikkinformasjonsutvalgets for- leverandørkjeder. Plikten inneholder altså en slag til kunnskapsplikt er en konkretisering av kunnskapsplikt. Til forskjell fra plikten til å utføre denne forventningen når det gjelder vesentlig aktsomhetsvurderinger innebærer kunn- risiko for negativ påvirkning på menneskerettig- skapsplikten imidlertid ingen handleplikt eller heter og arbeidsforhold som virksomheten kan redegjørelsesplikt for hvilken risiko som er avdek- være forbundet med. ket eller hvilke tiltak som er iverksatt. Plikten til å For å respektere menneskerettigheter og utføre aktsomhetsvurderinger krever altså bety- anstendige arbeidsforhold, og håndtere negative delig mer av virksomhetene. Departementet fore- konsekvenser av egen aktivitet, må virksomhe- slår derfor ikke en kunnskapsplikt. Det kan imid- tene ha kunnskap om egen virksomhet og sine lertid være aktuelt med en kunnskapsplikt ved en leverandørkjeder, og hvilken risiko disse utgjør eventuell utvidelse av åpenhetsloven til å omfatte for negativ påvirkning på menneskerettighetene mindre virksomheter på et senere tidspunkt, jf. og arbeidsforholdene. Hensikten med kunn- punkt 7.3.3. skapsplikten er å søke å sikre kjennskap til even- tuell vesentlig risiko for negativ påvirkning i egen virksomhet og virksomhetens leverandørkjeder. 8.2 Plikt til å utføre Departementet er enig med Etikkinformasjonsut- aktsomhetsvurderinger valget i at en plikt til å ha kunnskap om vesentlig risiko for negativ påvirkning i egen virksomhet og 8.2.1 Etikkinformasjonsutvalgets forslag i virksomhetens leverandørkjeder vil bidra til å Etikkinformasjonsutvalget foreslår at større virk- øke bevisstheten og bedre virksomheters risi- somheter skal gjennomføre aktsomhetsvurderin- kostyring med hensyn til deres samfunnspåvirk- ger for å kartlegge, forhindre og begrense mulig ning – både når det gjelder menneskerettigheter negativ påvirkning på grunnleggende menneske- og arbeidsforhold. Kunnskap kan gjøre virksom- rettigheter og anstendig arbeid, og gjøre rede for hetene i stand til å forutse og forebygge, eller hvordan dette håndteres, jf. utvalgets lovforslag begrense negativ påvirkning. Det vil også sette § 10 første ledd. virksomhetene i stand til å besvare forespørsler 2020–2021 Prop. 150 L 57 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Utvalgets forslag til aktsomhetsvurderinger er anstendig arbeid og vesentlig risiko for slik utledet fra FNs veiledende prinsipper for nærings- påvirkning. liv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs c) Resultater av aktsomhetsvurderingene, her- retningslinjer for flernasjonale selskaper, og skal under tiltak for å begrense alvorlig risiko eller gjennomføres i tråd med disse. Aktsomhetsvurde- skade og rette opp negativ påvirkning der det ringer er en egen prosess som skal gjøre virksom- er påkrevd. hetene i stand til å kartlegge, forhindre, begrense og gjøre rede for sin håndtering av faktisk og Annet ledd må ses i sammenheng med utvalgets potensiell negativ påvirkning på grunnleggende forslag til § 7 om en rett til informasjon. Det må menneskerettigheter og anstendig arbeid. Med også ses i sammenheng med krav til redegjørelse «negativ påvirkning» menes, ifølge utvalgets om samfunnsansvar i regnskapsloven § 3-3 c før- merknader til bestemmelsen, konsekvenser som ste ledd, der det kreves opplysninger i årsberet- virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, ningen om «retningslinjer, prinsipper, prosedyrer eller som er direkte knyttet til selskapets virksom- og standarder» som foretaket benytter, blant annet het, produkter eller tjenester gjennom en forret- når det gjelder hensynet til menneskerettigheter. ningsforbindelse. Med konsekvenser som virk- Redegjørelsen etter annet ledd skal i alle tilfel- somheten har «bidratt til» menes en aktivitet som ler omfatte informasjon om risiko og tiltak med forårsaker, legger til rette for eller oppfordrer til at hensyn til tvangsarbeid og annet slaverilignende en annen enhet forårsaker negativ påvirkning. Det arbeid, barnearbeid, diskriminering i sysselset- omfatter ikke mindre eller trivielle bidrag. Denne ting og arbeid, manglende respekt for retten til å forståelsen stammer fra kapitel II i OECDs ret- etablere og slutte seg til fagforeninger og føre kol- ningslinjer for flernasjonale selskaper. lektive forhandlinger, samt helse, miljø og sikker- I merknaden til bestemmelsen skriver utvalget het, jf. utvalgets forslag til tredje ledd. at aktsomhetsvurderingene skal være risikoba- Redegjørelsen etter annet ledd kan inngå i serte, gjentagende og forebyggende. Arten og redegjørelsen om samfunnsansvar etter regn- omfanget av vurderingene og tiltakene som iverk- skapsloven § 3-3 c eller offentliggjøres på annen settes, vil avhenge av faktorer som selskapets måte, jf. utvalgets forslag til fjerde ledd. Informa- størrelse, kontekst og alvorligheten av den nega- sjonen skal være lett tilgjengelig. Det skal i årsbe- tive påvirkningen. Kartlegging og vurdering av retningen opplyses om hvor redegjørelsen finnes negativ påvirkning krever en overordet analyse av offentlig tilgjengelig. Redegjørelsen skal etter egen virksomhet og forretningsforbindelser. Vik- utvalgets forslag til § 10 femte ledd underskrives tige innledende vurderinger kan eksempelvis av daglig leder og styre. være om driftsområdet eller produksjonsproses- Forslaget om å utføre aktsomhetsvurderinger sen er særlig risikofylt, eller om omgivelsene ska- og offentliggjøre en redegjørelse støttes av et per særlig risiko. En sentral del av aktiviteten er å samlet utvalg. prioritere risiko for nærmere vurdering og hånd- tering. Når risiko for negativ påvirkning er sann- synlig og alvorlig vil det kreve mer omfattende 8.2.2 Høringsinstansenes syn vurderinger og tiltak. Vurderingene og tiltakene må tilpasses hvilke typer negativ påvirkning det 8.2.2.1 Overordnet om forslaget gjelder. En rekke høringsinstanser har uttalt seg om utval- Virksomhetene skal, ifølge utvalgets forslag til gets forslag om at større virksomheter skal gjen- § 10 annet ledd, av eget tiltak minst gjøre offentlig nomføre og offentliggjøre aktsomhetsvurderin- rede for følgende med hensyn til egen virksomhet ger. Instansene som uttaler seg om plikten, er og leverandørkjeder: positive til denne og at den bygger på de allerede a) En beskrivelse av virksomhetens struktur, etablerte forventningene fra blant annet UNGP og driftsområde og leverandørkjeder, herunder OECDs retningslinjer. Enkelte høringsinstanser styringssystemer og varslingskanaler for å for- har imidlertid innspill til pliktens saklige virkeom- hindre eller redusere negativ påvirkning på råde, rekkevidde, pliktsubjekter og den offentlige grunnleggende menneskerettigheter og redegjørelsen. arbeidsforhold. Høringsinstansene som støtter en aktsomhets- b) Virksomhetenes aktsomhetsvurderinger, her- vurderingsplikt, er Advokatforeningen, Amnesty under opplysninger om negativ påvirkning på International Norge (Amnesty), Bergen kommune, grunnleggende menneskerettigheter og Changemaker, Coretta og Martin Luther King Insti- tuttet for fredsarbeid (King Instituttet), Digitalise- 58 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) ringsdirektoratet, Equinor, Etisk handel Norge, Fai- rtrade Norge, Fellesrådet for Afrika, Forbrukerrå- 8.2.2.2 Aktsomhetsvurderingens innhold og det, Forum for utvikling og miljø, Framtiden i våre forholdet til UNGP og OECDs hender, Frelsesarmeen, KFUK-KFUM, Kirkens retningslinjer Nødhjelp og Norges Kristne Råd, Kongsberg Grup- Bergen kommune, Changemaker, Mester Grønn pen, Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG), Nor- og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er ges institusjon for Menneskerettigheter (NIM), opptatt av at det fremkommer tydeligere i loven Norsk Hydro (Hydro), Norsk Journalistlag, OECD- eller proposisjonen hva en aktsomhetsvurdering kontaktpunktet, Orkla, Raftostiftelsen, Regnskogfon- er og hva som forventes av virksomhetene for å det, Responsible Business Advisors (RBA), Stat- utføre en tilfredsstillende aktsomhetsvurdering. kraft, Telenor, Universitetet i Bergen (UiB), Viken Mester Grønn uttaler at tydelighet vil sikre at det fylkeskommune og Yara International (Yara). ikke blir en uforholdsmessig byrde for virksomhe- Ifølge NIM er selskapenes aktsomhetsvurde- tene å gjennomføre lovens krav. Lovens krav må ringer langt på vei nøkkelmekanismen under også, ifølge instansen, være mulig å gjennomføre UNGP for å oppnå at selskaper respekterer men- uten at virksomhetene må forholde seg til kost- neskerettigheter. Etisk handel Norge uttaler at bare medlemskap eller konsulenter. Bergen kom- alle deres medlemmer har forpliktet seg til å følge mune uttaler at det er sterkt varierende hvor Etisk handel Norges prinsipperklæring som er grundige og omfattende aktsomhetsvurderingene basert på de ledende internasjonale standardene er, og at det ofte fremstår som rutinebeskrivelser slik som UNGP, og der aktsomhetsvurderinger er av mer generell karakter. LAG uttaler at det i akt- den grunnleggende metoden for medlemmenes somhetsvurderingene bør stilles tydeligere krav arbeid med etisk handel. Forum for utvikling og til virksomheters interessentdialog og at aktsom- miljø uttaler at aktsomhetsvurderinger er et hetsvurderingene også bør inkludere analyser av utmerket verktøy for å kartlegge og forebygge maktforholdene mellom virksomhet og lokalsam- skade. Forbrukerrådet uttaler at en plikt til å gjen- funn. nomføre aktsomhetsvurderinger bidrar til å sette Flere høringsinstanser er opptatt av at aktsom- mer fokus på problematikken i de virksomheter hetsvurderingsplikten bygger på og samsvarer som i dag ikke jobber tilstrekkelig med utfordrin- med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og ger knyttet til etikk og verdige arbeidsforhold. menneskerettigheter (UNGP) og OECDs ret- Advokatforeningen uttaler at aktsomhetsvurderin- ningslinjer for flernasjonale selskaper. Dette gjel- ger vil kunne bidra til bevissthet om menneskeret- der blant annet NIM som uttaler at det er et viktig tigheter og påvirkningsmuligheter blant annet ved og godt grep at det bygges på UNGP som er den at det legges til rette for at virksomheter kan allerede rådende standarden på området. OECD- iverksette tiltak for å redusere risiko og rette opp kontaktpunktet støtter også lovforslagets prinsipp negativ påvirkning på menneskerettigheter. Dette om at aktsomhetsvurderingen skal samsvare med er også, ifølge instansen, i samsvar med den inter- FNs veiledende prinsipper. Dette innebærer, nasjonale utviklingen som går i retning av mer lov- ifølge OECD-kontaktpunktet, at kravet, innenfor regulering både i enkeltland og på europeisk nivå. lovens område, også samsvarer med OECDs ret- UiB uttaler at aktsomhetsvurderingsplikten er i ningslinjer og kravet der om å gjennomføre akt- tråd med deres ønske om forenklet oppfølging av somhetsvurderinger. kontraktskrav mot leverandører. Viken fylkes- NHO uttaler at mange større virksomheter kommune uttaler at plikten til å gjennomføre akt- allerede driver med systematiske vurderinger, somhetsvurderinger kan medføre merarbeid, men blant annet i henhold til UNGP. For virksomhe- at fordelen for samfunnet og den enkelte bedrift tene, og antagelig for dem som etterspør informa- veier opp for dette. Changemaker uttaler at det er sjon, vil det, ifølge NHO, være en stor fordel at det høyst prisverdig at lovforslaget krever at norske er et felles sett av prinsipper som blir brukt uan- bedrifter utfører aktsomhetsvurderinger. Instan- sett hvor i verden aktiviteten finner sted. Departe- sen uttaler at det er moralsk riktig, rettferdig og mentet bør, ifølge NHO, derfor sørge for at en lov effektivt at bedriftene selv tar ansvar for mennes- er utformet slik at bruk av disse prinsippene vil kerettighetsbrudd i deres leverandørkjeder, frem- være i tråd med loven. Equinor, Hydro, Kongs- for at forbrukere må ta ansvaret for å handle etisk. berg Gruppen, Statkraft og Yara mener også det KFUK-KFUM uttaler at en aktsomhetsvurderings- er viktig at utvalget har lagt seg så tett opptil plikt, sammen med kunnskaps- og informasjons- UNGP i sentrale deler av lovforslaget, og at de plikten, vil bidra til å ansvarliggjøre bedriftene og materielle kravene til aktsomhetsvurderinger og er helt avgjørende for at loven skal være effektiv. aktiv informasjonsplikt dermed ikke går lenger 2020–2021 Prop. 150 L 59 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) enn det mange selskaper allerede har forpliktet des til å omfatte miljøpåvirkning, se punkt 7.2.2.2 seg til. Instansene uttaler videre at det vil være for en nærmere omtale av dette. viktig at en endelig lovtekst gjenspeiler ordlyd og begreper fra UNGP. Sammen med forarbeidene vil det, ifølge instansene, klargjøre at det er UNGP 8.2.2.4 Aktsomhetsvurderingens rekkevidde – som ligger til grunn for hvordan selskaper skal hvem står bak påvirkningen og hvem oppfylle lovens krav. Kirkens Nødhjelp og Norges berøres Kristne Råd uttaler at det er svært viktig at NHO oppfordrer departementet til å klargjøre i næringslivet forpliktes til å gjennomføre gode og lovteksten hvem som skal stå for den negative grundige aktsomhetsvurderinger slik at mennes- påvirkningen for å omfattes av virksomhetenes kerettighetsbrudd kan hindres proaktivt. Ifølge aktsomhetsvurderinger. Instansen viser til at Changemaker og Kirkens Nødhjelp og Norges kunnskapsplikten, ifølge Etikkinformasjonsutval- Kristne Råd bør tilfredsstillende aktsomhetsvur- gets forslag, gjelder påvirkning fra «egen virksom- deringer være så nært som mulig det som beskri- het og virksomhetens leverandørkjeder», og at ves i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og plikten til å redegjøre for aktsomhetsvurderingene menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for gjelder påvirkning fra «egen virksomhet og leve- flernasjonale selskaper. RBA mener at en ekspli- randørkjeder», mens forslaget til § 10 om å utføre sitt henvisning i loven til OECDs veileder for akt- aktsomhetsvurderinger ikke har en slik avgren- somhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv vil sing. Det følger likevel av spesialmerknadene at styrke loven og forståelsen av hva som ligger i akt- man sikter til «konsekvenser som virksomheten somhetsvurderinger både for forbrukere, andre enten har forårsaket eller bidratt til, eller som interessenter og ikke minst bedriftene selv. direkte er knyttet til selskapets virksomhet, pro- dukter eller tjenester gjennom en forretningsfor- bindelse». 8.2.2.3 Aktsomhetsvurderingens saklige NIM påpeker at utvalgets lovforslag skiller seg virkeområde fra UNGP ved at kravene om aktsomhetsvurderin- OECD-kontaktpunktet påpeker at lovforslagets ger etter UNGP knytter seg til alle av selskapets prinsipp om aktsomhetsvurderinger i hovedsak er «forretningsforbindelser», mens utvalgets lovfor- i samsvar med OECDs retningslinjer og OECDs slag synes å bygge på en noe snevrere tilnærming veileder for aktsomhetsvurderinger, men at lovfor- ved at man bruker den mer avgrensende ordlyden slaget også er noe begrenset sammenlignet med «leverandørkjeder». NIM understreker at det ikke disse. Instansen viser til at på grunn av avgrens- nødvendigvis er et problem at man i nasjonal lov- ningen i mandatet er korrupsjon og virkninger på givning tar en snevrere inngang enn det som føl- det ytre miljø ikke omfattet av det foreslåtte kravet ger av mer «frivillige» ordninger, men at det like- til aktsomhetsvurderinger, så fremt det ikke sam- vel er greit å være bevisst på at forventningene tidig medfører en krenkelse av menneskerettighe- etter UNGP, som mange norske selskaper alle- ter. Instansen understreker at forventningene i rede følger eller vil følge, rommer mer. OECDs retningslinjer for å gjennomføre aktsom- Regnskogfondet uttaler at det bør komme hetsvurderinger omfatter flere områder enn utval- tydeligere frem at aktsomhetsvurderingene skal gets lovforslag. OECDs retningslinjer slår fast for- omfatte virksomhetens verdikjede. Fairtrade ventninger om at selskap gjør aktsomhetsvurde- Norge uttaler at aktsomhetsvurderingene også ringer på følgende områder: menneskerettigheter, bør dekke leverandørkjeden inkludert råvareled- sysselsetting og forholdet mellom partene i det der det foreligger kjent risiko, se også punkt arbeidslivet, miljøvern, bekjempelse av bestikkel- 7.4.2.1. Forbrukerrådet påpeker at EU-kommisjo- ser, tilbud om bestikkelser og pengeutpressing, nen i handlingsplanen «Financial Sustainable forbrukerinteresser og offentliggjøring av opplys- Growth» fra 2018 uttaler at det bør stilles krav om ninger. Temaer knyttet til blant annet miljø og kor- at selskaper må utarbeide aktsomhetsvurderinger rupsjon vil, ifølge OECD-kontaktpunktet, fortsatt knyttet til sine leverandørkjeder. utgjøre en viktig del av veiledningen av bedrifter i Flere høringsinstanser, blant annet Amnesty, deres arbeid med aktsomhetsvurderinger for at Forum for utvikling og miljø og Regnskogfondet, de skal oppfylle OECDs retningslinjer. mener at plikten til å utføre aktsomhetsvurderin- Flere høringsinstanser, blant annet Amnesty ger må omfatte påvirkning utad på blant annet og Forum for utvikling og miljø, nevner at plikten urfolk og lokalbefolkning, og ikke bare innad i til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger må utvi- selve virksomheten. Regnskogfondet uttaler at de groveste bruddene på menneskerettigheter, og 60 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) konsekvensene av miljøskade, ofte ikke sees Virke uttaler at å prioritere den mest alvorlige innad i virksomheten. Se punkt 7.4.2.2 for en nær- risiko først, betyr ikke at noen grunnleggende mere omtale av dette. menneskerettigheter er viktigere enn andre, jf. UNGP og OECDs veileder for aktsomhetsvurde- ringer, men at en virksomhet sjeldent har ressur- 8.2.2.5 Risikobegrepet – mulig negativ ser til å jobbe med alle grunnleggende menneske- påvirkning rettigheter samtidig og på en god måte. Metoden King Instituttet mener risikobegrepet må klargjø- bak aktsomhetsvurderingen er derfor at det ikke res for å tilrettelegge for at virksomheter gjen- forventes at alle jobber med alt. Etisk handel nomfører aktsomhetsvurderinger og formidler Norge uttaler at aktsomhetsvurderinger er kre- redegjørelsen av prosessen på en så meningsfylt vende, og at det må legges en forholdsmessig- måte som mulig. Instansen viser til at feiltolkning hetsvurdering til grunn, slik det fremgår av av risikobegrepet kan føre til at kritiske forhold UNGP prinsipp 14. overses og at ressurser til tiltak ikke benyttes der Enkelte høringsinstanser har spilt inn at prin- det trengs mest og vil ha størst effekt. Etter to år sippet om risikobasert tilnærming med fordel kan med den franske aktsomhetsloven ser man at virk- tydeliggjøres i loven. NHO viser til at utvalgets somheter tolker risikobegrepet forskjellig, noe rapport og utkast til § 10 gir uttrykk for at plikten som har ført til at loven ikke fungerer så effektivt i til å vurdere aktsomhet er relativ, men at lovutkas- praksis. Selv om den franske loven er tydelig i sin tet ikke gir veiledning om dette, slik lovutkastet til intensjon, har 75 % av virksomhetene kartlagt kunnskapsplikten gjør. NHO uttaler videre at risiko ut ifra forståelsen om hva som utgjør risiko departementet bør vurdere å gi klarere uttrykk for bedriften og ikke ut ifra hva som utgjør risiko for at aktsomhetsvurderingene skal være risikoba- for mennesker. Dette forklares med at tradisjonell serte. Også Equinor, Hydro, Kongsberg Gruppen, rapportering gjerne utføres med fokus på risiko Orkla, Statkraft, Telenor og Yara ønsker at poen- for virksomheten, noe virksomhetene kan ha get om risikobasert tilnærming beskrives tydeli- overført til denne forpliktelsen. gere i lovteksten. Orkla viser til at ved å lovfeste NHO uttaler at de leser «mulig» negativ kravet til aktsomhetsvurderinger vil næringslivet påvirkning som en angivelse av ganske lav grad av bli pålagt et stort meransvar, og at det derfor er sannsynlighet, men at det er uklart om dette gjel- viktig at lovteksten utformes slik at det ikke ska- der uavhengig av konsekvenser. pes urealistiske forventninger til hva virksomhe- Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler at det ten kan og skal gjøre. ikke er helt klart for dem hva som er forskjellen BDO antar at man bør unngå at rapporterings- mellom en risikovurdering som følge av kunn- forpliktelsen skyves ned på underleverandører, skapsplikten og den foreslåtte aktsomhetsvurde- noe BDO forstår har vært en utfordring i England. ringen. BDO anbefaler derfor at det i lovteksten presise- res at aktsomhetsvurderingene pålegges gjen- nomført av hovedentreprenøren/byggherren, 8.2.2.6 Særskilt om prinsippet om risikobasert også for den del som er utført i utlandet. Dette tilnærming og forholdsmessighet kan, ifølge instansen, redusere handlingsrommet Amnesty, Etisk handel Norge, Equinor, Hovedor- for det egentlige pliktsubjektet til å skyve ansvaret ganisasjonen Virke (Virke), Hydro, Kongsberg over på underleverandører, noe som særlig vil Gruppen, Orkla, Oslo kommune, Regnskogfon- være viktig å forhindre i bygg- og anleggsbransjen det, Statkraft og Yara støtter at aktsomhetsvurde- hvor mellomstore og store aktører allerede har ringens omfang tar utgangspunkt i en risikobasert svært lave marginer og nye rapporteringsforplik- tilnærming tilpasset virksomheten, i tråd med telser fort kan bli en vesentlig belastning. UNGP og OECDs retningslinjer. Ifølge Amnesty vil virksomheter normalt ikke ha detaljert informasjon om alle leverandører og 8.2.2.7 Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger underleverandører. Tilbørlig aktsomhet krever at Forbrukerrådet uttaler at offentliggjøring av infor- det undersøkes hvilke deler av leverandørkjeden, masjon knyttet til aktsomhetsvurderingene mulig- hvis noen, som representerer slik risiko at nær- gjør et mer helhetlig bilde av arbeidet som gjøres mere undersøkelser er påkrevd. Omfanget vil der- hos større virksomheter og gjør det lettere å sam- med, ifølge Amnesty, bli størst for virksomheter menligne aktørene. Advokatforeningen er positiv som opererer i særlig krevende sektorer. til at offentliggjøring av aktsomhetsvurderinger utfyller kravet til redegjørelse om samfunnsansvar 2020–2021 Prop. 150 L 61 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) etter regnskapsloven § 3-3 c og at rapporteringen Equinor, Hydro, Kongsberg Gruppen, Stat- kan samordnes og skje i årsberetning eller annet kraft, Telenor og Yara uttaler at de er fornøyd med lignende dokument, jf. regnskapsloven § 3-3 c at moderne slaveri er inkludert i § 10 tredje ledd femte ledd. som inneholder et spesifikt krav til at selskaper Bergen kommune mener det fremstår som redegjør offentlig for risiko og tiltak med hensyn uklart hva virksomhetene plikter å offentliggjøre. til tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid. Bestemmelsen i § 10 annet ledd bokstav a) kunne, King Instituttet uttaler at det er viktig å tydelig- ifølge instansen, med fordel vært mer konkret gjøre hvilken definisjon som benyttes knyttet til gjennom en nærmere definisjon av hva som ligger tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid i i begrepet «beskrivelse». selve lovteksten. Videre mener King Instituttet at NHO uttaler at slik offentliggjøringsplikten er det er avgjørende at menneskehandel inkluderes i foreslått utformet, kan den innebære at virksom- selve lovteksten i tilknytning til risiko og tiltak hetene må gi opplysninger om leverandører. Dette som virksomheter må redegjøre for. Dette er, kan innebære at opplysningene identifiserer leve- ifølge instansen, i overensstemmelse med FNs randører og at opplysningene har et innhold som veiledende prinsipper for næringsliv og mennes- leverandøren er uenig i eller som utsetter leveran- kerettigheter (UNGP) da menneskehandel faller døren for forfølging av myndigheter eller forret- under dets definisjon for menneskerettig- ningsforbindelser. NHO mener at virksomheter hetskrenkelser utført av tredjepart som selskaper ikke bør være forpliktet til å offentliggjøre slike og arbeidsgivere. Instansen uttaler at det er avgjø- opplysninger. rende at en lov som binder norske virksomheter King Instituttet uttaler at det er nødvendig til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og infor- med en tydelig beskrivelse av hva som menes mere offentlig, dekker gjeldende forhold i Norge, med ordet «risiko» som redegjørelsen i § 10 annet så vel som internasjonalt for å unngå at man får et ledd bokstav b skal knyttes til, se punkt 8.2.2.5. todelt system. Regnskogfondet uttaler at redegjø- Framtiden i våre hender uttaler at det er viktig relsen om aktsomhetsvurderinger bør inkludere at rapporteringen om aktsomhetsvurderingen levelønn og leveinntekt, jf. § 10 tredje ledd. Mes- ikke bare handler om virksomhetenes tiltak, men ter Grønn uttaler at det er viktig at rapporteringer også hvilken effekt disse får. Også King Instituttet i andre sammenhenger er tilstrekkelig dokumen- uttaler at for at loven skal oppnå mest mulig effekt tasjon på for eksempel aktsomhetsvurderingene. i praksis vil det være nødvendig å ha med et eget Dette for at virksomhetene som allerede har en punkt som binder store bedrifter til å tydeliggjøre betydelig ressursbruk på ulike rapporteringskrav effekten av virksomhetens iverksatte tiltak. til forskjellige offentlige instanser, ikke får en Instansen uttaler at hvis redegjørelsen kun foku- ytterligere belastning. serer på tiltakene en virksomhet har iverksatt på Norsk Journalistlag er ikke enig i at det skal bakgrunn av aktsomhetsvurderingen, og ikke på være frivillig å la redegjørelsen om aktsomhets- hva effekten av tiltakene har vært, så kan loven bli vurderinger inngå i redegjørelsen om sam- mer prosessorientert enn resultatorientert. King funnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c. Norsk Instituttet uttaler videre at det er nødvendig å eta- Journalistlag mener dette må omgjøres til en plik- blere et evalueringsrammeverk slik at virksomhe- tregel. Instansen uttaler videre at formuleringen tene selv vet hvilken konkret effekt de har opp- om at redegjørelsen «offentliggjøres på annen nådd år for år ved at de måler reell endring. Et måte» blir for uklar. Instansen viser til at det i spe- evalueringsrammeverk gir også selskapene sialmerknadene står at informasjonen som kre- muligheten til å kontinuerlig jobbe med aktsom- ves, skal være synlig på virksomhetenes nettsider hetsprosessen og justere tiltakene underveis hvis slik at det er lett tilgjengelig for ulike brukere. det er nødvendig, slik at de gjennom tiltakene opp- Denne presiseringen bør, ifølge instansen, når best mulig resultat. Instansen mener videre at komme uttrykkelig frem av lovens ordlyd. I til- det er nødvendig at virksomhetene sammen med legg mener instansen at det må kunne kreves at et evalueringsrammeverk også benytter et resulta- informasjonen er oppdatert. Aktsomhetsvurderin- trammeverk hvor det på bakgrunn av aktsomhets- gen må, ifølge instansen, jevnlig kontrolleres, og vurderingene redegjøres for hva målsetningen for siste versjon på nett må reflektere gjeldende vur- tiltakene er, hvilke delmål selskapene setter seg, deringer. Norsk Journalistlag foreslår derfor føl- og hva som er ønsket resultat. Virksomhetene gende ordlyd: «Redegjørelse etter annet ledd skal kan dermed, ifølge instansen, vise til en langsiktig inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar etter progressiv plan som identifiserer delmål år for år. regnskapsloven § 3-3 c. Oppdatert informasjon skal offentliggjøres på virksomhetens nettside». 62 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) King Instituttet uttaler at det er avgjørende at Digitaliseringsdirektoratet uttaler at offentlig det opprettes et sentralt offentlig register hvor publiserte aktsomhetsvurderinger forenkler og store selskaper pålegges å publisere en redegjø- effektiviserer offentlige anskaffelser. Instansen relse for aktsomhetsvurderingene de har gjort i uttaler at transaksjonskostnader for offentlige tillegg til at de publiserer i egne årsrapporter og virksomheter for å etterleve § 5 i lov om offentlige på egne nettsider. King Instituttet uttaler at med et anskaffelser reduseres markant med muligheten offentlig register hvor alle pliktige selskaper rede- til å bruke offentliggjorte aktsomhetsvurderinger gjør for prosessene de har utført vil lovens effekt ved høyrisikoanskaffelser. Istedenfor å utføre tids- bli sterkere fra start. Det vil også, ifølge instansen, krevende manuelle gjennomganger av egenrap- være enklere for investorer, sivilsamfunnsorgani- portering som leverandørene har fylt ut, kan leve- sasjoner, forbrukere, akademikere og myndig- randørenes offentliggjorte aktsomhetsvurderin- heter å holde ettersyn med utviklingen og kvalite- ger brukes som utgangspunkt for kontraktsopp- ten av arbeidet som utføres av virksomhetene. Et følging. offentlig register hvor all data er samlet på ett sted Amnesty uttaler at offentliggjøringsplikten kan vil i større grad drive frem beste praksis hos sel- bidra til oppfyllelse av øvrig rammeverk, for skaper fra start. eksempel Regnskapslovutvalgets foreslåtte regel i King Instituttet viser til at en av de sterkeste NOU 2016: 11 § 9-6 og direktiv 2014/95/EU om kritikkene mot UK Modern Slavery Act har vært visse store foretaks og konserns offentliggjøring at myndighetene ikke etablerte et offentlig regis- av ikke-finansielle opplysninger og opplysninger ter fra start. Uten et offentlig register har det, om mangfold. ifølge instansen, vært vanskelig å ha kontroll med hvilke virksomheter som er rapporteringspliktige. Til nå har Business and Human Rights Resource 8.2.2.8 Pliktsubjekter Center (BHRRC) driftet et offentlig register som Enkelte høringsinstanser støtter generelt at loven flere sivilsamfunnorganisasjoner gikk sammen sondrer mellom store og mindre virksomheter, se om å etablere. Det pågår nå, ifølge instansen, en punkt 7.3.2. Digitaliseringsdirektoratet, RBA og prosess hvor britiske myndigheter er i gang med Virke støtter uttrykkelig at kun større virksomhe- å etablere et offentlig register med veiledning fra ter pålegges å gjennomføre og offentliggjøre akt- BHRRC. I Frankrike har det heller ikke vært eta- somhetsvurderinger. blert et offentlig register, men et register som NIM uttaler at det foreslåtte kravet til aktsom- sivilsamfunnsorganisasjonen Sherpa har etablert hetsvurderinger skiller seg fra UNGP ved at det etter den britiske modellen. I Australia har de ikke gjelder alle selskaper, men kun de største. knyttet et offentlig register til loven. NIM understreker at det ikke nødvendigvis er et Equinor, Hydro, Kongsberg Gruppen, Stat- problem at man i nasjonal lovgivning tar en snev- kraft, Telenor og Yara uttaler at loven bør være rere inngang enn det som følger av mer «frivil- tydelig på i hvilken tidsperiode en redegjørelse fra lige» ordninger, men at det likevel er greit å være daglig leder og styret er gyldig. bevisst på at forventningene etter UNGP, som NHO uttaler at departementet bør vurdere om mange norske selskaper allerede følger eller vil det er hensiktsmessig at virksomhetene, i stedet følge, rommer mer. for en årlig redegjørelse, har adgang til å gi infor- Amnesty, Fellesrådet for Afrika, Framtiden i masjonen dynamisk etter hvert som virksomhe- våre hender, Frelsesarmeen, OECD-kontaktpunk- tene utvikler arbeidet. NHO uttaler også at depar- tet, Regnskogfondet og UNICEF Norge uttaler at tementet bør vurdere om det er hensiktsmessig at plikten til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger en redegjørelse med så mange skjønnsmessige bør gjelde alle selskaper, uansett størrelse. Amne- avveininger og vurderinger skal underskrives av sty, OECD-kontaktpunktet og Regnskogfondet styret og daglig leder. NHO viser blant annet til at uttaler at hvilken bransje og hvilke land man ope- den juridiske ansvarligheten som slik saksbe- rerer i er av større betydning enn selskapets stør- handling kan føre med seg, gjør at dokumentene relse. behandles svært grundig for å få et presist inn- Ifølge Amnesty og Regnskogfondet skiller hold. Ifølge NHO er det mulig at en plikt som lig- UNGP ikke mellom små og store selskaper, men ger på virksomheten som sådan, gir mer menings- forventningene til aktsomhet er ulike. Hensynet fulle redegjørelser enn om de må underskrives av til mindre selskapers begrensede ressurser kan, styret og daglig leder. Regnskapsloven § 3-5 tredje ifølge Amnesty, i tilstrekkelig grad tas hensyn til ledd bør, ifølge NHO, uansett gjelde for redegjø- gjennom god offentlig veiledning og relativiteten i relsen. aktsomhetsnormen. 2020–2021 Prop. 150 L 63 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) OECD-kontaktpunktet viser til at FNs veile- Departementet er enig med høringsinstan- dende prinsipper og OECDs retningslinjer gjelder sene om nytteverdien av denne plikten. Etter alle flernasjonale virksomheter uansett bransje og departementets syn er aktsomhetsvurderinger en størrelse. I en overgang fra frivillige forventninger nøkkelmekanisme under UNGP og OECDs ret- til lovpålagte krav, kan kontaktpunktet se at det ningslinjer, og et sentralt virkemiddel i internasjo- kan fremstå som mer gjennomførbart for større nal regelverksutvikling på europeisk nivå og i selskap å innfri § 10. I og med at metoden og enkeltland. Departementet noterer seg også omfanget av aktsomhetsvurderinger, etter enkelte høringsinstansers innspill om at oppføl- OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsip- ging av krav mot leverandører vil bli enklere å per, skal tilpasses bedriftens størrelse, kontekst gjennomføre når plikten til å utføre aktsomhets- og alvorligheten av en negativ påvirkning, kan vurderinger er lovfestet. Etter departementets også mindre virksomheter etterleve kravet om å vurdering er denne plikten formålstjenlig og hen- gjennomføre aktsomhetsvurderinger. siktsmessig, og departementet foreslår derfor at Regnskogfondet mener det er viktig at hvert loven inneholder en slik plikt. selskap innarbeider vurdering og forebygging av Enkelte høringsinstanser har uttalt at alle virk- menneskerettighets- og miljørisiko i sin bedrift- somheter må omfattes av plikten til å utføre akt- skultur. Dette fordi alle selskap, uavhengig av somhetsvurderinger, uansett størrelse på virksom- størrelse, kan risikere å krenke menneskerettig- heten. Departementet ser at det er gode grunner hetene og forårsake miljøskade. Også Frelsesar- til å utvide plikten til å gjelde alle virksomheter. meen viser til at det skjer utnyttelse i små og mel- Som for loven for øvrig, foreslår departementet lomstore bedrifter. imidlertid at plikten til å utføre aktsomhetsvurde- Ifølge NHO bør departementet vurdere om ringer bare skal gjelde større virksomheter, se det er hensiktsmessig med regulering av risikout- omtale i punkt 7.3.3. satte sektorer. Enkelte høringsinstanser har uttalt at plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger må utvides til å omfatte mer enn grunnleggende menneskerettig- 8.2.3 Departementets vurderinger heter og anstendige arbeidsforhold. Det vises blant annet til at forventningene i OECDs ret- 8.2.3.1 Overordnet om forslaget ningslinjer til å utføre aktsomhetsvurderinger Virksomheters aktsomhetsvurderinger handler omfatter menneskerettigheter, sysselsetting og om å undersøke og styre risiko for negativ påvirk- forholdet mellom partene i arbeidslivet, miljø, ning på menneskerettigheter og anstendige bestikkelser og korrupsjon, forbrukerinteresser arbeidsforhold. Aktsomhetsvurderingene gjelder og offentliggjøring av opplysninger. Særlig er bare forhold som virksomheten har en viss inn- mange instanser opptatt av at plikten til å utføre virkning på, noe som forutsetter en viss tilknyt- aktsomhetsvurderinger utvides til å også gjelde ning mellom virksomheten og risikoen. Formålet miljøpåvirkning. Departementet ser at det er gode med kravet om å utføre aktsomhetsvurderinger er grunner til å utvide til andre områder som miljø, å begrense negative konsekvenser og at allmenn- men foreslår i denne omgang at plikten til å utføre heten får tilgang til informasjon om disse forhol- aktsomhetsvurderinger gjelder grunnleggende dene. menneskerettigheter og anstendige arbeidsfor- Plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger har hold slik Etikkinformasjonsutvalget har foreslått generelt blitt godt mottatt av høringsinstansene. for plikten og loven for øvrig. Departementet viser Instansene vektlegger at plikten bygger på de alle- til planlagt evaluering av loven etter at den har vir- rede etablerte forventningene fra blant annet FNs ket en periode hvor innspillene knyttet til inklude- veiledende prinsipper for næringsliv og mennes- ring av andre områder, herunder miljø, vil vurde- kerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer res nærmere, jf. punkt 7.2.3.3. Hva som skal for flernasjonale selskaper, og at aktsomhetsvur- omfattes av aktsomhetsvurderingene må ses i deringer anses å være et viktig verktøy for å kart- sammenheng med hva som omfattes av definisjo- legge og forebygge negativ påvirkning på men- nen av grunnleggende menneskerettigheter og neskerettighetene. Flere instanser fremhever anstendige arbeidsforhold, se punkt 7.2 for en også at plikten vil kunne bidra til økt bevissthet nærmere omtale. om menneskerettigheter og anstendige arbeids- Selv om høringsinstansene generelt er positive forhold i virksomhetene og i deres leverandørkje- til en plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger, har der, særlig hos virksomhetene som i dag ikke job- flere av dem innspill til utformingen av plikten. ber tilstrekkelig med dette. Instansene er opptatt av at kravet bygger på eta- 64 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) blerte forventninger fra blant annet UNGP og Forbrukertilsynet, som departementet fore- OECDs retningslinjer, og at loven er tydelig på slår som tilsyns- og veiledningsorgan til åpenhets- hva som forventes av virksomhetene i gjennomfø- loven, vil også spille en viktig rolle i å konkreti- ringen av aktsomhetsvurderinger. Instansene har sere plikten. Samtidig har OECDs kontaktpunkt i også innspill til pliktens rekkevidde og omfang, og mandat å veilede virksomhetene i hvordan etter- til redegjørelsesplikten. Dette drøftes nærmere i leve OECDs retningslinjer. Selv om departemen- punktene under. tets intensjon er at plikten til å utføre aktsomhets- vurderinger etter åpenhetsloven innholdsmessig skal bygge på OECDs retningslinjer og dermed 8.2.3.2 Forholdet til UNGP og OECDs tolkes likt, vil det likevel etter departementets vur- retningslinjer dering være en naturlig og uunngåelig konse- Flere høringsinstanser er opptatt av at plikten til å kvens ved å ha to veiledningsorganer på feltet at utføre og offentliggjøre aktsomhetsvurderinger man vil kunne oppleve situasjoner der plikten til å bygger på og samsvarer med de allerede etablerte utføre aktsomhetsvurderinger etter åpenhetslo- forventningene i UNGP og OECDs retningslinjer. ven og forventningene som følger av OECDs ret- Departementet er enig i at plikten må utfor- ningslinjer, tolkes ulikt. For å i størst mulig grad mes slik at den innholdsmessig samsvarer med unngå at det utvikles ulike tolkninger er departe- hva UNGP og OECDs retningslinjer forventer av mentet derfor opptatt av at Forbrukertilsynet og virksomhetene. En virksomhet som oppfyller plik- OECDs kontaktpunkt har et tett samarbeid, se ten til å utføre aktsomhetsvurderinger etter åpen- punkt 9 for en nærmere omtale av tilsyns- og vei- hetsloven, skal i utgangspunktet kunne legge til ledningsoppgaven. grunn at den samtidig oppfyller anbefalingene i Departementet påpeker at lovens saklige vir- UNGP og OECDs retningslinjer når det gjelder keområde foreslås avgrenset til grunnleggende aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskeret- menneskerettigheter og anstendige arbeidsfor- tigheter og anstendige arbeidsforhold. Departe- hold, jf. punkt 7.2.3. Pliktens saklige virkeområde mentet er derfor opptatt av at åpenhetsloven utfor- foreslås avgrenset tilsvarende. Ettersom OECDs mes i tråd med de internasjonale prinsippene og retningslinjer materielt sett går lenger enn åpen- retningslinjene slik at man unngår at virksomhe- hetsloven ved også å kreve aktsomhetsvurderin- tene i realiteten må utføre to ulike aktsomhetsvur- ger for blant annet miljø og bekjemping av bestik- deringer for menneskerettigheter og anstendige kelser mv., må virksomhetene også utføre aktsom- arbeidsforhold etter henholdsvis åpenhetsloven hetsvurderinger knyttet til disse områdene for å og de internasjonale prinsippene og retningslin- oppfylle alle anbefalingene i OECDs retningslin- jene. Departementet foreslår derfor å presisere i jer. lovteksten at aktsomhetsvurderingene skal utfø- Se forslag til åpenhetslov § 4 første ledd. res i tråd med OECDs retningslinjer. Aktsomhets- vurderinger utført i tråd med OECDs retningslin- jer vil etter departementets syn også være i tråd 8.2.3.3 Generelt om aktsomhetsvurderinger og med UNGP. prinsippene om risikobasert tilnærming En utfordring med denne tilnærmingen er og forholdsmessighet imidlertid at OECDs retningslinjer er vage. Dette Som redegjort for i punkt 8.2.3.2, er departementet gjør det utfordrende å utforme plikten til å utføre opptatt av at en aktsomhetsvurdering etter åpen- aktsomhetsvurderinger på en klar og tydelig hetsloven samsvarer med hva som forventes i en måte, uten å gå for langt fra retningslinjene. aktsomhetsvurdering etter UNGP og OECDs ret- Departementet har derfor forsøkt å i størst mulig ningslinjer. Retningslinjene gir virksomhetene grad tydeliggjøre plikten i loven, og gi nærmere fleksibilitet til å tilpasse ulike elementer, tiltak og forklaringer i merknadene til bestemmelsen. For rutiner i aktsomhetsvurderingen til egen kon- å sikre at åpenhetslovens plikt til å utføre aktsom- tekst. For en nærmere beskrivelse av aktsomhets- hetsvurderinger i størst mulig grad tolkes i tråd vurderinger vises det til OECDs veileder for akt- med OECDs retningslinjer, må lovbestemmelsen somhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv og og merknaden til bestemmelsen deretter supple- sektorveilederne som OECD har utarbeidet for res av det som følger av OECDs veileder for akt- ulike bransjer. Metoden for aktsomhetsvurderin- somhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv og ger i sektorveilederne samsvarer med tilnærmin- sektorveilederne som OECD har utarbeidet for gen i OECDs generelle veileder om aktsomhets- ulike bransjer, se punkt 8.2.3.3. vurderinger, men gir mer detaljerte anbefalinger tilpasset spesifikke bransjer eller sektorer. Det er 2020–2021 Prop. 150 L 65 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Boks 8.1 Trinnene i en aktsomhetsvurdering OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for 3) Stans, forebygg eller reduser negativ påvirk- ansvarlig næringsliv – En innføring beskriver de ning/skade: Dette trinnet handler om å hånd- ulike trinnene i en aktsomhetsvurdering slik: tere funn fra kartleggingen, ved både å 1) Forankre ansvarlighet i retningslinjer og sty- stanse egen negativ påvirkning, og å utvikle ringssystemer: Dette trinnet handler om å ha og iverksette planer og rutiner for å fore- relevante retningslinjer og planer for akt- bygge framtidig negativ påvirkning. somhetsvurderinger vedtatt hos ledelsen. 4) Overvåk gjennomføring og resultater: Dette Retningslinjer og planer bør omfatte hele trinnet handler om å sikre at bedriften har virksomheten, leverandørkjeden og forret- nok informasjon til å vurdere om det som ningsforbindelser. Det er viktig at ansvar for gjøres faktisk fungerer. Gode systemer for å å gjennomføre aktsomhetsvurderinger er registrere og håndtere informasjon danner tydelig plassert og at alle involverte vet hva også grunnlaget for at virksomheten kan de skal gjøre. Dette trinnet handler også om kommunisere eksternt. å bidra til ansvarlig forretningsdrift hos leve- 5) Kommuniser hvordan påvirkningen er hånd- randører og forretningsforbindelser, gjen- tert: Dette trinnet handler om å kommuni- nom avtaler og kontrakter. sere eksternt om hvordan virksomheten 2) Kartlegg og vurder negativ påvirkning/skade håndterer risiko, og om hvordan skade i ut fra egen virksomhet, leverandørkjede og for- egen virksomhet og i leverandørkjeden eller retningsforbindelser: Dette trinnet handler hos andre forretningsforbindelser er hånd- om å identifisere virksomhetens mulige og tert. Kommunikasjon med berørte rettig- faktiske negative påvirkning eller skade, hetshavere er viktig. inkludert i leverandørkjeden, for å kunne pri- 6) Sørg for, eller samarbeid om, gjenoppretting og oritere den mest alvorlige risikoen for men- erstatning der det er påkrevd: Dette trinnet nesker, samfunn og miljø. Det handler om å handler om å rette opp skade bedriften har først danne seg et overordnet risikobilde, for forårsaket eller bidratt til. Det handler også så å prioritere risikoområder for grundigere om å sørge for, eller samarbeide om, at de kartlegging og tiltak. Videre handler det om som er skadelidende eller potensielt skade- å vurdere hvordan bedriften er involvert i lidende, har tilgang til en klageordning for å eventuell negativ påvirkning, for å fastslå rik- få sin sak hørt. tig respons. Involvering av interessenter er sentralt. også utarbeidet en innføringsveileder for aktsom- aktsomhetsvurderinger. Det er ikke alle tiltak som hetsvurderinger som gir en mer kortfattet beskri- vil være hensiktsmessige og relevante i enhver velse. sammenheng, og det kan også i noen tilfeller være Ifølge OECDs veileder for aktsomhetsvurde- riktig å gjennomføre tiltak som ikke fremkommer ringer består en aktsomhetsvurdering av seks av veilederen. OECDs veileder legger også noen ulike trinn, se boks 8.1. Etter departementets vur- sentrale prinsipper til grunn for plikten til å utføre dering bør aktsomhetsvurderinger etter åpenhets- aktsomhetsvurderinger, se boks 8.2. Etter depar- loven bestå av de samme trinnene, tilpasset åpen- tementets vurdering skal de samme prinsippene hetslovens saklige virkeområde (grunnleggende gjelde for aktsomhetsvurderinger etter åpenhets- menneskerettigheter og anstendige arbeidsfor- loven. hold). Departementet foreslår å synliggjøre trin- OECDs veiledere er dynamiske dokumenter nene i lovteksten, og at det inntas en forklaring i og vil derfor kunne endres, noe som også vil inne- merknaden til bestemmelsen. For en nærmere og bære en endring i hva som vil forventes av virk- mer konkret beskrivelse av de ulike trinnene, hen- somhetene etter åpenhetsloven. Det er derfor vik- vises det imidlertid til OECDs veileder. Her gis tig at virksomhetene holder seg oppdatert og føl- det også eksempler på praktiske tiltak relatert til ger eventuelle nye versjoner av veilederen. Dette hvert enkelt trinn. Tiltakene som nevnes er ikke gjelder også eventuelle endringer i UNGP og ment å være en uttømmende avkrysningsliste for OECDs retningslinjer. 66 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Flere høringsinstanser er opptatt av at virk- høyde for virksomheters ressurser og at virksom- somheters aktsomhetsvurderinger, i tråd med hetene opererer i ulike bransjer og markeder, se UNGP og OECDs retningslinjer, bygger på prin- også omtale i boks 8.2. Det vises til OECDs veile- sippene om risikobasert tilnærming og forholds- der for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig messighet, og at dette synliggjøres i loven. Depar- næringsliv side 46 og 47 som gir eksempler på tementet er enig i at dette er sentrale prinsipper hvordan ressursbegrensninger i virksomheten for plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger. kan håndteres og hvordan aktsomhetsvurderin- Den risikobaserte tilnærmingen innebærer at til- ger kan tilpasses virksomhetens kontekst. Depar- takene som en virksomhet iverksetter i aktsom- tementet er enig med høringsinstansene i at det hetsvurderingen, bør samsvare med alvorlighets- med fordel kan tydeliggjøres i loven at plikten til å graden og sannsynligheten til den negative påvirk- utføre aktsomhetsvurderinger bygger på disse ningen. Når sannsynligheten og alvorlighetsgra- prinsippene, og foreslår derfor å tydeliggjøre den er høy, vil det kreve mer av virksomheten. dette i loven. Forholdsmessighet innebærer at forventningene Arbeids- og velferdsdirektoratet etterspør en knyttet til virksomhetenes aktsomhetsvurderin- forklaring på forskjellen mellom en aktsomhets- ger vil variere på bakgrunn av virksomhetenes vurdering og en risikovurdering. Departementet ulike omstendigheter, noe som blant annet skal ta understreker at virksomhetenes risikovurdering Boks 8.2 Sentrale prinsipper for aktsomhetsvurderinger OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for snakke med og lytte til de det gjelder. Eksem- ansvarlig næringsliv – En innføring legger føl- pel på interessenter er arbeidstakere, gende sentrale prinsipper til grunn for aktsom- arbeidstakerrepresentanter, fagforeninger, hetsvurderinger: representanter fra lokalsamfunn, sivil- – Aktsomhetsvurderinger er forebyggende – For- samfunnsorganisasjoner, investorer og bran- målet er å unngå å forårsake eller bidra til sje- og handelssammenslutninger. negativ påvirkning eller skade på mennesker, – Aktsomhetsvurderinger flytter ikke ansvar – samfunn og miljø. Alle bedrifter i et forretningsforhold har sitt – Aktsomhetsvurderinger er risikobasert og inne- selvstendige ansvar for å kartlegge og hånd- bærer prioritering – Det vil sjelden være tere negativ påvirkning. Aktsomhetsvurde- mulig å ta tak i all potensiell og faktisk negativ ringer er ikke ment å flytte ansvaret fra påvirkning på en gang. Enhver virksomhet vil myndigheter til bedrifter, eller fra en bedrift måtte prioritere. Prioritering av risiko for som forårsaker skade til en annen bedrift menneskerettighetene gjøres på bakgrunn som er forbundet til denne virksomheten. av alvorlighetsgrad, omfang og sannsynlig- – Aktsomhetsvurderinger samsvarer med inter- het for potensiell negativ påvirkning eller nasjonale standarder for ansvarlig næringsliv skade. – Aktsomhetsvurderinger kan bistå nærings- – Aktsomhetsvurderinger er dynamiske – Akt- livet med å overholde nasjonale lover og somhetsvurderingsprosessen er en pågå- internasjonale standarder for ansvarlig ende, gjentagende prosess. Prosessen evalu- næringsliv. eres hele tiden slik at bedriften kan lære av – Aktsomhetsvurderinger avhenger av omsten- hva som fungerte og ikke fungerte, og for- dighetene – Alle bedrifter har ansvar for å bedre prosessene. identifisere og håndtere negativ påvirkning, – Aktsomhetsvurderinger blir styrket gjennom men hvilke tiltak som gjøres og omfanget kan involvering av interessenter – Interessenter er variere på bakgrunn av bedriftens størrelse, personer eller grupper som kan påvirke eller kontekst, forretningsmodell, posisjon i leve- påvirkes av bedriftens virksomhet («stake- randørkjeden og type varer eller tjenester. holders»). Interessentdialog innebærer – Aktsomhetsvurderinger inkluderer kontinuer- toveiskommunikasjon, ikke kun informasjon lig kommunikasjon – Kommunikasjon rundt fra bedriften til interessentene. Meningsfull prosessen, funn og planer er del av en akt- involvering av interessenter er nødvendig for somhetsvurdering i seg selv. Det er med på å å gjøre gode prioriteringer. Det handler om å bygge tillit til bedriften. 2020–2021 Prop. 150 L 67 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) vil være en sentral del av virksomhetenes aktsom- somhetsvurdering. Tilsvarende kan datterselskap hetsvurderinger. Aktsomhetsvurderinger består i et konsern med norsk morselskap legge til imidlertid også av andre trinn, blant annet å iverk- grunn morselskapets aktsomhetsvurderinger, så sette tiltak for å begrense og forhindre negativ lenge aktsomhetsvurderingene i tilstrekkelig grad påvirkning. Når det gjelder interessentdialog, dekker datterselskapet og dets leverandørkjede. understreker departementet at det i tråd med Se forslag til åpenhetslov § 4 første ledd bok- OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger vil stav a til f og annet ledd. være en naturlig del av aktsomhetsvurderingene. Interessenter er personer eller grupper som kan påvirkes av virksomheten, for eksempel arbeidsta- 8.2.3.4 Risikobegrepet – negative konsekvenser kere, arbeidstakerrepresentanter, fagforeninger Etikkinformasjonsutvalget foreslår at virksomhe- og folk fra lokalsamfunnet. Interessentdialog inne- tene skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger for bærer, ifølge OECDs veileder for aktsomhetsvur- å kartlegge, forhindre og begrense «mulig negativ deringer, interaktive involveringsprosesser med påvirkning». Enkelte høringsinstanser etterspør relevante interessenter, for eksempel gjennom en klargjøring av hva som menes med «mulig» møter, høringer eller konsultasjoner. Interessent- negativ påvirkning. dialog er preget av toveiskommunikasjon, og Etter departementets vurdering skal plikten til omfatter blant annet å dele relevant informasjon til å utføre aktsomhetsvurderinger praktiseres i tråd riktig tid, presentert på en måte interessentene med anbefalingene i OECDs retningslinjer og har tilgang til, som de forstår og som gjør dem i UNGP. OECDs retningslinjer benytter «negative stand til å ta informerte valg. Det vises til nær- konsekvenser» som begrep, mens OECDs veile- mere omtale i OECDs veileder for aktsomhetsvurde- der for aktsomhetsvurderinger benytter «negativ ringer for ansvarlig næringsliv side 48 til 51. Det er påvirkning» som begrep. Etter departementets etter departementets vurdering tilstrekkelig at de vurdering er det ingen materiell forskjell mellom seks trinnene som aktsomhetsvurderingene skal begrepene, og departementet foreslår å benytte bestå av, følger av loven ettersom disse omfatter «negative konsekvenser» i loven i tråd med ret- interessentdialog. Dette omtales også i merkna- ningslinjene. Det vil si at virksomhetene skal den til lovbestemmelsen. håndtere negative konsekvenser på grunnleg- Departementet er opptatt av å unngå dob- gende menneskerettigheter og anstendige beltarbeid ved at flere virksomheter utfører akt- arbeidsforhold. Med «negative konsekvenser» somhetsvurderinger knyttet til den samme leve- menes både faktiske og potensielle negative kon- randørkjeden. Virksomheter kan derfor samar- sekvenser for den enkeltes menneskerettigheter beide for eksempel på bransjenivå gjennom hele og anstendige arbeidsforhold. Det vil si at virk- aktsomhetsvurderingsprosessen, selv om virk- somhetene både skal kartlegge og vurdere nega- somhetene alltid har ansvar for at deres egne akt- tive konsekvenser som har resultert i en skade somhetsvurderinger gjennomføres. Ifølge OECDs (faktisk konsekvens), og risiko for negative kon- veileder om aktsomhetsvurderinger kan virksom- sekvenser som enda ikke har materialisert seg hetene for eksempel samarbeide for å skape en (potensiell konsekvens). Risiko vurderes ut fra felles kunnskapsbase, for å øke påvirknings- hvor alvorlig konsekvensene er eller vil kunne kraften og for å trappe opp virkningsfulle tiltak. være for de berørte og sannsynligheten for nega- Det vises til at sektorsamarbeid kan gi besparel- tive konsekvenser. Den negative konsekvensen ser og kostnadsdeling. Et slikt samarbeid vil også kan enten være forårsaket av virksomheten, være etter departementets vurdering gi virksomhetene noe virksomheten har bidratt til, eller være større mulighet til å påvirke leverandørkjedene. direkte forbundet med virksomhetens forret- En virksomhet kan også legge en annen virk- ningsvirksomhet, dens produkter eller tjenester somhets utførte aktsomhetsvurderinger til grunn gjennom en leverandørkjede eller forretningspart- i sin aktsomhetsvurdering. Eksempelvis kan en ner, se også punkt 8.2.3.5. Når det gjelder hvilke virksomhet som får varer levert fra en større negative konsekvenser virksomhetene plikter å importør, basere seg på importørens risikokart- gjøre rede for, vises det til nærmere omtale i legging og vurderinger, så lenge virksomheten punkt 8.2.3.6. I lovproposisjonen her benyttes vurderer at importørens aktsomhetsvurderinger begrepene «påvirkning» og «konsekvenser» uten er av en god kvalitet. Virksomheten trenger da at begrepene er ment å ha ulikt innhold. ikke kartlegge den samme risikoen i den samme Etter at faktiske og potensielle negative konse- leverandørkjeden som importøren, og kan da kvenser er avdekket, tilsier prinsippene om risiko- fokusere på øvrige deler av virksomheten i sin akt- basert tilnærming og forholdsmessighet at virk- 68 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) NEGATIV PÅVIRKNING DIREKTE FORBUNDET FORÅRSAKET BIDRATT TIL gjennom bedriftens virksomhet, av bedriften av bedriften varer eller tjenester levert av en forretningsforbindelse RETT OPP Bruk INNFLYTELSE reell negativ Bruk INNFLYTELSE for å få bedriften påvirkning STANS ELLER for å redusere som forårsaker FOREBYGG STANS ELLER gjenstående skade skaden til å FOREBYGG bidrag i størst mulig grad forebygge eller potensiell negativ redusere skaden påvirkning Figur 8.1 Hvordan virksomhetens tilknytning til påvirkningen virker inn på håndteringen somhetene må prioritere hvilke faktisk og potensi- departementets vurdering vært utvalgets inten- ell negativ påvirkning virksomheten skal arbeide sjon. Departementet foreslår derfor å presisere i videre med. Dette må vurderes konkret. Det vil loven at aktsomhetsvurderingene skal knyttes være en viktig del av virksomhetenes arbeid med ikke bare til påvirkning fra egen virksomhet og aktsomhetsvurderinger å prioritere hva de skal virksomhetens leverandørkjeder, men også fra fokusere på videre, ut fra blant annet alvorlighets- forretningspartnere. Når det gjelder det nærmere graden og sannsynligheten for negativ påvirkning innholdet og rekkevidden av disse begrepene, på menneskerettigheter og anstendige arbeidsfor- vises det til punkt 7.4.3.1. Departementet påpeker hold, jf. punkt 8.2.3.3. at også råvareleddet anses som en del av leveran- dørkjeden, og omfattes således av aktsomhetsvur- deringene. 8.2.3.5 Aktsomhetsvurderingens rekkevidde – OECDs retningslinjer gjelder negativ påvirk- Hvem står bak påvirkningen og hvem ning som virksomheten enten har forårsaket eller berøres bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksom- NHO etterspør klarhet i loven angående hvem heten, eller virksomhetens produkter eller tjenes- man ser for seg skal stå for den negative påvirk- ter gjennom en forretningsforbindelse. Etikkinfor- ningen, herunder om det er «egen virksomhet og masjonsutvalget har lagt til grunn i merknad til virksomhetens leverandørkjeder» slik som utval- bestemmelsen at tilsvarende skal gjelde for åpen- get har foreslått for kunnskapsplikten, eller om hetslovens plikt til å utføre aktsomhetsvurderin- det eventuelt skal være en annen avgrensning. ger. Departementet er enig i dette og foreslår at NIM påpeker at plikten til å utføre aktsomhetsvur- det tydeliggjøres i lovbestemmelsen om aktsom- deringer som utvalget har foreslått, skiller seg fra hetsvurderinger. Forholdet mellom virksomheten UNGP ved at kravene om aktsomhetsvurderinger og den negative påvirkningen, det vil si om virk- etter UNGP knytter seg til alle av selskapets «for- somheten har forårsaket, bidratt til, eller om virk- retningsforbindelser», mens utvalgets lovforslag somheten er direkte forbundet til påvirkningen synes å bygge på en noe snevrere tilnærming ved gjennom en leverandørkjede eller andre forret- at man bruker den mer avgrensede ordlyden ningsforbindelser, er et viktig moment som avgjør «leverandørkjeder». Departementet ser ingen hvordan en virksomhet skal reagere på den nega- grunn til å fravike UNGP og OECDs retningslin- tive påvirkningen, og om virksomheten er ansvar- jer på dette punktet. Dette har heller ikke etter lig for å rette opp, eller samarbeide om å rette opp 2020–2021 Prop. 150 L 69 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) den negative påvirkningen. Se til illustrasjon figur sikt i virksomhetenes nøkkelfunn og tiltak som 8.1 som er hentet fra OECDs veileder for aktsom- iverksettes. hetsvurderinger side 72. Departementet foreslår at redegjørelsen i all Departementet foreslår at virksomhetene skal hovedsak inneholder momentene som utvalget identifisere og avdekke negativ påvirkning som har foreslått. Redegjørelsesplikten kan delvis utle- gjør seg gjeldende innenfor og utenfor virksomhe- des fra OECDs retningslinjer, og er en konkretise- ten, leverandørkjeden og forretningspartnere. ring av informasjon som det er naturlig at virk- Påvirkning som viser seg utenfor, er for eksempel somhetene offentliggjør som følge av de ulike trin- påvirkning på urfolk og lokalbefolkning. Det er nene i aktsomhetsvurderingene. Departementet altså etter departementets vurdering ikke avgjø- viser til trinn nr. 5 om å kommunisere hvordan rende hvem som berøres, så lenge det gjelder påvirkningen er håndtert, hvilket inkluderer å til- påvirkning som er knyttet til virksomhetens egne gjengeliggjøre informasjon for allmennheten, jf. aktiviteter, leverandørkjeden eller forretningspart- boks 8.1 i punkt 8.2.3.3. Departementet viser også nere. Det vises til nærmere vurderinger i punkt til prinsippet om at aktsomhetsvurderinger inne- 7.4.3.2 vedrørende dette. bærer kontinuerlig kommunikasjon og formid- Se forslag til åpenhetslov § 4 første ledd bok- ling, jf. boks 8.2 i punkt 8.2.3.3. Det er altså en del stav b. av selve aktsomhetsvurderingsprosessen at virk- somheter kommuniserer om sine aktsomhetsvur- deringer, funn og planer. Dette bidrar til at virk- 8.2.3.6 Redegjørelse om aktsomhetsvurderinger somheten bygger tillit til sin virksomhet og sine beslutningsprosesser, og viser at virksomheten Redegjørelsens innhold handler i god tro. Redegjørelsen må etter departe- Etikkinformasjonsutvalget foreslår en plikt til å mentets vurdering knyttes til aktsomhetsvurde- redegjøre for aktsomhetsvurderingene. Formålet ringene som virksomheten har utført etter åpen- er å sikre allmennheten tilgang til informasjon om hetsloven, ved å konkretisere det som kan anses å virksomhetenes aktsomhetsvurderinger og resul- være nøkkelinformasjon vedrørende de ulike trin- tatet av disse. Departementet er enig med Forbru- nene som aktsomhetsvurderingene består av. kerrådet i at en aktiv informasjonsplikt knyttet til Høringsinstansene har ikke uttalt seg negativt til aktsomhetsvurderingene kan gi allmennheten et disse, men enkelte påpeker at innholdet i redegjø- mer helhetlig bilde av arbeidet som gjøres hos relsesplikten er uklart. Departementet er til en virksomhetene. viss grad enig i dette, og foreslår enkelte justerin- Mester Grønn uttaler at det er viktig at rappor- ger i utvalgets forslag til lovtekst, særlig i begreps- teringer i andre sammenhenger er tilstrekkelig bruken, for å tydeliggjøre forpliktelsene. dokumentasjon på for eksempel aktsomhetsvur- Departementet foreslår for det første at rede- deringene, slik at virksomhetene som allerede har gjørelsen inkluderer en generell beskrivelse av en betydelig ressursbruk på ulike rapporterings- selve virksomheten og dens retningslinjer og ruti- krav til forskjellige offentlige instanser, ikke får en ner for arbeid med menneskerettigheter og ytterligere belastning. Til dette vil departementet arbeidsforhold. Dette er delvis i tråd med Etikkin- bemerke at det er selve utførelsen av aktsomhets- formasjonsutvalgets forslag, men er noe mer vurderingene som er kjernen i lovforslaget, og generelt formulert. Etter departementets vurde- som redegjørelsesplikten bygger på. Det er sen- ring bør innholdet i redegjørelsesplikten på dette tralt at virksomhetene ikke ser på plikten til å punkt ikke stille for detaljerte krav til virksomhe- utføre og offentliggjøre en redegjørelse om akt- tene. somhetsvurderinger som en ren rapporterings- Departementet er videre enig med utvalget i at plikt, men som en plikt til å jobbe kontinuerlig i redegjørelsen må inneholde opplysninger om fak- virksomhetene med trinnene i aktsomhetsvurde- tiske negative konsekvenser som virksomheten ringene, jf. nærmere omtale i punkt 8.2.3.3. Dette har avdekket. Departementet er også enig med skal bidra til at virksomheter i større grad enn i utvalget om at redegjørelsen må inneholde opplys- dag har et aktivt forhold og bevissthet rundt men- ninger om hvilken vesentlig risiko for negative neske- og arbeidsrettslige forhold i produksjonen konsekvenser virksomheten har avdekket, dvs. av deres varer og tjenester. Plikten til å offentlig- potensielle negative konsekvenser som anses som gjøre en redegjørelse må ses på som en naturlig vesentlig. Det virksomhetene plikter å redegjøre følge av virksomhetenes arbeid med aktsomhets- for på dette punkt er mindre omfattende enn det vurderinger der formålet er å gi allmennheten inn- virksomhetenes aktsomhetsvurderinger skal inkludere. Virksomhetenes aktsomhetsvurderin- 70 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) ger skal kartlegge, forhindre og begrense «fak- opplysninger om noens personlige forhold og tiske og potensielle» negative konsekvenser, drifts- og forretningsmessige forhold som det er mens redegjørelsen gjelder kun faktiske negative grunn til å verne om, samt informasjon som er konsekvenser og «vesentlig» risiko. Departemen- gradert etter sikkerhetsloven og beskyttet etter tet legger til grunn samme forståelse av risikobe- åndsverkloven. Dette er i tråd med tilsvarende grepet som den som legges til grunn i OECDs ret- unntak fra informasjonsplikten, og etter departe- ningslinjer og UNGP. Det vil si at risiko må vurde- mentets vurdering i tråd med utvalgets forslag. res ut fra hvor alvorlig konsekvensene er eller vil Departementet foreslår videre at det tydeliggjøres kunne være for de berørte, og sannsynligheten i loven at informasjon om faktiske negative konse- for negativ påvirkning. Hva som skal anses som kvenser på menneskerettigheter som virksomhe- «vesentlig risiko» må vurderes konkret. ten er kjent med, ikke kan unntas fra redegjørel- Departementet er videre enig med utvalget i at sen. Dette er i tråd med tilsvarende regel for infor- redegjørelsen må inkludere resultater av aktsom- masjonsplikten, se punkt 8.3.3.4. hetsvurderingene, herunder tiltak for å begrense Som redegjort for i punkt 8.2.3.3, vil det være alvorlig risiko og rette opp negativ påvirkning der mulig for en virksomhet å legge en annen virk- det er påkrevd. Departementet foreslår imidlertid somhets utførte aktsomhetsvurderinger til grunn en endring av begrepsbruken ved at redegjørel- i sin aktsomhetsvurdering, slik at dobbeltarbeid sen må inkludere tiltak for å begrense «vesentlig knyttet til kartlegging av risiko i den samme leve- risiko» i stedet for «alvorlig risiko». Dette for at randørkjeden unngås. Tilsvarende bør det være begrepsbruken skal samsvare med bestemmelsen anledning for virksomhetene i sin redegjørelse for for øvrig. utførte aktsomhetsvurderinger å henvise til andre Enkelte høringsinstanser er opptatt av at loven virksomheters redegjørelse knyttet til kartlegging har et eget punkt som binder virksomhetene til å av risiko i den samme leverandørkjeden, så lenge tydeliggjøre effekten av iverksatte tiltak i redegjø- redegjørelsen med henvisningen vil oppfylle mini- relsen. Departementet er enig i at det for å oppnå mumskravene som oppstilles i lovforslaget, og lovens formål vil være hensiktsmessig med et således gir et dekkende bilde av virksomhetens større fokus på resultatet av tiltakene som iverk- aktsomhetsvurderinger. Datterselskap i et kon- settes. Det er en del av virksomhetenes aktsom- sern med norsk morselskap kan henvise til mor- hetsvurderinger at tiltakene som iverksettes for å selskapets aktsomhetsvurderinger, så lenge akt- stanse eller begrense negativ påvirkning er somhetsvurderingene i tilstrekkelig grad dekker egnede. Etter departementets vurdering bør virk- datterselskapet og dets leverandørkjede. somhetene derfor som et minimum redegjøre for Se forslag til åpenhetslov § 5 første og annet hvordan valgt tiltak har bidratt til eller forventes å ledd. bidra til å redusere risiko eller rette opp faktisk negativ påvirkning. Det er likevel hensiktsmessig at virksomhetene får rom til å selv vurdere hvor Risikoområder og tiltak som virksomhetene særskilt grundig en slik redegjørelse skal være. Departe- skal redegjøre for mentet foreslår en bestemmelse vedrørende Redegjørelsen om aktsomhetsvurderinger skal, dette. ifølge Etikkinformasjonsutvalgets forslag, i alle til- Etter departementets vurdering er det ikke feller omfatte informasjon om risiko og tiltak med hensiktsmessig å regulere nærmere hvordan virk- hensyn til tvangsarbeid og annet slaverilignende somhetene skal redegjøre for aktsomhetsvurde- arbeid, barnearbeid, diskriminering i sysselset- ringene. Virksomhetene må gis fleksibilitet til å ting og arbeid, manglende respekt for retten til å utforme redegjørelsen etter eget skjønn, så lenge etablere og slutte seg til fagforeninger og føre kol- den oppfyller angitte minstekrav. Virksomhetene lektive forhandlinger, samt helse, miljø og sikker- må vurdere konkret hvilke opplysninger om leve- het. Enkelte høringsinstanser uttaler at det er randører og forretningspartnere som må oppgis positivt at moderne slaveri er inkludert i denne for å gi en dekkende fremstilling av virksomhe- bestemmelsen. King Instituttet uttaler at det er tens aktsomhetsvurderinger, herunder om disse viktig å tydeliggjøre hvilken definisjon som benyt- må navngis. Etter departementets vurdering vil en tes knyttet til «tvangsarbeid og annet slaverilig- omtale av hvilke utfordringer som er identifisert, nende arbeid» i selve lovteksten, og at menneske- og hvilke tiltak som er iverksatt, kunne være til- handel bør inkluderes i bestemmelsen. strekkelig også uten å navngi dem. Departemen- Departementet er enig i at det er viktig at virk- tet foreslår likevel at det synliggjøres i loven at somhetene avdekker og redegjør for risiko og til- redegjørelsen som hovedregel ikke må inkludere tak med hensyn til blant annet tvangsarbeid og 2020–2021 Prop. 150 L 71 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) annet slaverilignende arbeid. Etter departemen- tets vurdering harmonerer plikten til å redegjøre tets vurdering er det imidlertid ikke hensiktsmes- om aktsomhetsvurderinger godt med plikten i sig å kreve at virksomhetene alltid skal redegjøre regnskapsloven til å redegjøre om samfunnsan- for disse forholdene. Det vil kunne være ufor- svar. Pliktene kan innenfor området menneskeret- holdsmessig byrdefullt for virksomhetene å alltid tigheter samkjøres og innebærer således ikke en måtte redegjøre for disse, også der det ikke fore- dobbeltrapportering for virksomhetene. ligger faktisk negativ påvirkning eller vesentlig Departementet er enig i at det vil være hen- risiko. Etter departementets vurdering skal risiko siktsmessig med et offentlig register hvor store for tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid, selskaper pålegges å publisere redegjørelsen for barnearbeid osv. redegjøres for i samme utstrek- aktsomhetsvurderingene, for eksempel i tillegg til ning som øvrige menneskerettigheter og ansten- egne nettsider og årsberetningen. Dette vil gjøre dige arbeidsforhold som omfattes av åpenhetslo- det enklere for forbrukere, organisasjoner, tilsyns- ven. Det vil si dersom aktsomhetsvurderingene organ og andre, å finne frem til virksomhetenes har avdekket faktisk negativ påvirkning eller redegjørelser, uten å gå inn på de ulike nettsidene. vesentlig risiko for slik påvirkning. I så fall skal Departementet foreslår ikke på det nåværende det også redegjøres for tiltak og effekten av iverk- tidspunkt å opprette et offentlig register, men vil satte tiltak for å redusere risikoen og rette opp eventuelt vurdere dette på nytt etter at loven har den negative påvirkningen. Departementet fore- virket en stund. Dette kan eksempelvis være aktu- slår derfor ingen bestemmelse om risikoområder elt dersom det viser seg at informasjon om virk- og tiltak som virksomhetene særskilt skal rede- somhetenes aktsomhetsvurderinger ikke er til- gjøre for. strekkelig lett tilgjengelig for allmennheten på virksomhetenes nettsider. Utvalget foreslår at redegjørelsen skal under- Hvor redegjørelsen skal offentliggjøres og forholdet til skrives av daglig leder og styret. For virksomhe- regnskapsloven ter som omfattes av regnskapsloven § 3-3 c, vil Etikkinformasjonsutvalget foreslår at redegjørel- dette, ifølge utvalget, være en naturlig forlengelse sen om aktsomhetsvurderinger kan inngå i rede- av daglig leders og styrets plikt til å underskrive gjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapslo- redegjørelsen om samfunnsansvar, jf. regnskaps- ven § 3-3 c eller offentliggjøres på annen måte. loven § 3-5. NHO uttaler imidlertid at det bør vur- Informasjonen skal være lett tilgjengelig. Det deres om det er hensiktsmessig at en redegjø- vises til punkt 4.1 for en nærmere omtale av regn- relse med så mange skjønnsmessige avveininger skapslovens bestemmelser. og vurderinger, blir behandlet slik at den må Departementet er usikker på om redegjørel- underskrives av styret og daglig leder. Ifølge sen om aktsomhetsvurderingene vil være tilstrek- NHO er det mulig at en plikt som ligger på virk- kelig lett tilgjengelig for allmennheten dersom somheten som sådan, gir mer meningsfulle rede- virksomhetene kun inntar denne i årsberetningen. gjørelser enn om de må underskrives av styret og Etter departementets vurdering vil det være en daglig leder. Departementet viser til at for regn- høyere terskel for at forbrukere, organisasjoner skapspliktige som har styre, krever regnskapslo- og andre innhenter en virksomhets årsberetning ven § 3-5 at årsregnskapet og årsberetningen fremfor å besøke virksomhetens nettsider for å underskrives av samtlige styremedlemmer. For finne informasjon om en virksomhets arbeid med regnskapspliktige som har daglig leder, skal også menneskerettigheter og anstendige arbeidsfor- daglig leder underskrive. For regnskapspliktige hold. Departementet foreslår derfor at redegjørel- som verken har styre eller daglig leder, skal delta- sen om aktsomhetsvurderinger i alle tilfeller skal kerne eller medlemmene underskrive. Etter offentliggjøres på virksomhetens nettsider. Virk- departementets vurdering er det hensiktsmessig somhetene står i tillegg fritt til å også innta denne at åpenhetslovens regler om undertegning av i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regn- redegjørelsen for aktsomhetsvurderingene, sam- skapsloven. Det vil imidlertid være tilstrekkelig, svarer med regnskapslovens regler om underteg- både for å oppfylle kravet til redegjørelse om sam- ning av årsregnskap og årsberetning. Som også funnsansvar i regnskapsloven og redegjørelse- lagt til grunn for redegjørelsen for samfunnsan- skravet i åpenhetsloven, at virksomheten i årsbe- svar i regnskapsloven, mener departementet at retningen opplyser om hvor redegjørelsen finnes styret vil være nærmest til å redegjøre for aktsom- offentlig tilgjengelig. Virksomhetene vil dermed i hetsvurderinger, og at en redegjørelsesplikt på årsberetningen kunne henvise til hvor redegjørel- foretaket som sådan i større grad vil kunne bidra sen finnes på deres nettsider. Etter departemen- til at ansvaret for redegjørelsen blir mindre klart. 72 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Et krav om at redegjørelsen skal underskrives av dig arbeid i virksomheten og i virksomhetens styret og daglig leder vil bidra til å ansvarliggjøre leverandørkjeder, jf. utvalgets lovforslag § 7. Hen- styret, og motvirke en praksis der redegjørelsen sikten er at allmennheten skal få informasjon om blir et dokument utarbeidet av et foretaks infor- virksomheters påvirkning på menneskerettighe- masjonsavdeling med liten forankring i foretakets ter og arbeidsforhold. Forslaget til en informa- reelle virksomhet. Departementet foreslår derfor sjonsplikt støttes i all hovedsak av et samlet at redegjørelsen skal underskrives i tråd med utvalg. reglene i regnskapsloven § 3-5. Krav på informasjon kan gå ut på generell ori- Se forslag til åpenhetslov § 5 tredje ledd og entering om virksomhetenes arbeid, systemer og fjerde ledd annet punktum. tiltak for å forhindre eller redusere negativ påvirk- ning på menneskerettigheter og arbeidsforhold. Krav på informasjon kan også gå ut på opplysnin- Når redegjørelsen skal offentliggjøres ger om negativ påvirkning på grunnleggende Enkelte høringsinstanser har etterspurt en nær- menneskerettigheter og arbeidsforhold, vesentlig mere regulering av når virksomhetene skal offent- risiko for slik påvirkning og hvordan virksomhe- liggjøre redegjørelsen. Enkelte argumenterer for ten håndterer dette, herunder knyttet til et sær- at virksomhetene bør pålegges å oppdatere rede- skilt produkt eller en særskilt tjeneste. Grunnla- gjørelsen regelmessig. Etter departementets vur- get for informasjonsplikten er kunnskapsplikten, dering er det hensiktsmessig at fristen til å offent- se punkt 8.1, og for større virksomheter også plik- liggjøre redegjørelsen knyttes opp mot fristen for ten til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, se fastsettelse av årsberetning etter regnskapsloven, punkt 8.2. jf. § 3-1 jf. § 1-7. Dette for å harmonisere regelver- Omfanget av informasjonsplikten vil variere kene, noe som er positivt for næringslivet som avhengig av informasjonskravet og størrelsen på allerede er underlagt ulike plikter i forskjellig virksomheten som kravet rettes til. Etter utvalgets regelverk. Departementet foreslår derfor at rede- vurdering kan det ikke forventes at små og mel- gjørelsen skal offentliggjøres og oppdateres innen lomstore virksomheter skal bruke store ressurser 30. juni hvert år. Departementet er samtidig også på å ettergå leverandørkjeder. De vil for eksempel enig med høringsinstansene som argumenterer kunne vise til importører, grossister eller leveran- for at redegjørelsen bør oppdateres jevnlig. Det er dører for ulike spørsmål. En forholdsmessighets- mye som kan skje i løpet av ett år i de globale leve- vurdering må legges til grunn. Informasjonen fra randørkjedene, og informasjonen som følger av en virksomheten skal likevel være dekkende, sann- årlig redegjørelse kan fort bli utdatert. Det er der- ferdig og forståelig sammenholdt med framsatt for viktig at aktsomhetsvurderinger er gjenta- informasjonskrav. gende, jf. boks 8.2 i punkt 8.2.3.3. Kontinuerlige Utvalget foreslår at forespørselen om informa- aktsomhetsvurderinger kan avdekke et endret sjon ikke må begrunnes, og at kravet kan fremset- risikobilde som gir grunnlag for å oppdatere rede- tes både muntlig og skriftlig. Utvalgsmedlem Dit- gjørelsen oftere enn én gang i året. Departemen- lev-Simonsen har imidlertid tatt dissens på dette tet foreslår at virksomhetene i slike tilfeller ikke punkt og mener at adgangen til å fremsette infor- skal vente til neste årlige oppdatering, men oppda- masjonskrav muntlig må utgå. Utvalgs- tere informasjonen fortløpende. Departementet medlemmet viser til at muntlige henvendelser til foreslår likevel av hensyn til byrden en slik plikt tilfeldig ansatte i virksomheter kan være uklare og kan påføre virksomhetene, at virksomhetene kun lette å misforstå, spesielt hvis den som er fore- pålegges å oppdatere redegjørelsen når de avdek- spurt ikke kan svare og må videreformidle spørs- ker vesentlige endringer. målet internt. Se forslag til åpenhetslov § 5 fjerde ledd første Utvalget foreslår at informasjonskrav kan avvi- punktum. ses dersom kravet er for generelt utformet eller ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å identifisere hva kravet gjelder. 8.3 Plikt til å gi informasjon Utvalget foreslår unntak fra informasjonsplik- ten dersom et krav åpenbart er urimelig eller det 8.3.1 Etikkinformasjonsutvalgets forslag angår opplysninger om noen personlige forhold, Etikkinformasjonsutvalget foreslår at alle virk- jf. utvalgets lovforslag § 8 første ledd. Det foreslås somheter skal ha en plikt til å svare på konkrete også et unntak dersom informasjonen angår forespørsler om informasjon om deres forhold til drifts- eller forretningsmessige forhold som det er grunnleggende menneskerettigheter og ansten- grunn til å verne om, og som blant annet kan 2020–2021 Prop. 150 L 73 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) gjelde forretningsstrategier, forretningsideer, opp- 8.3.2 Høringsinstansenes syn skrifter eller produksjonsmetoder. Unntaket fra informasjonsplikt etter første ledd gjelder imidler- 8.3.2.1 Overordnet om forslaget tid ikke informasjon om brudd på grunnleggende En rekke høringsinstanser har uttalt seg om menneskerettigheter i tilknytning til virksomhe- Etikkinformasjonsutvalgets forslag om at virk- ten og i dens leverandørkjeder som virksomheten somhetene pålegges en informasjonsplikt, og et er kjent med, jf. utvalgets lovforslag § 8 annet flertall av disse støtter utvalgets forslag. Dette er ledd. Advokatforeningen, Akademikerne, Amnesty Inter- Virksomheten kan utlevere informasjonen i national Norge (Amnesty), Digitaliseringsdirekto- den formen virksomheten anser er hensiktsmes- ratet, Fairtrade Norge, Forbrukerrådet, KFUK- sig innenfor rammen av bestemmelsen, jf. utval- KFUM, Oslo kommune, Norges institusjon for men- gets lovforslag § 9. Dersom forespørselen kan neskerettigheter, Norsk Journalistlag, Regnskogfon- besvares fyllestgjørende gjennom eksisterende og det, Responsible Business Advisors og Yrkesorgani- relevante rapporter og annen eksisterende offent- sasjonenes Sentralforbund. Å gi forbrukere, ideelle lig informasjon, kan virksomheten henvise infor- organisasjoner, media og andre bedre verktøy til å masjonssøkeren dit. stille bedrifter til ansvar gjennom å kreve svar om Utvalget foreslår at den som mottar et krav om selskapers negative påvirkning på menneskeret- informasjon, skal ta stilling til og besvare kravet tigheter og miljø, vil, ifølge Amnesty, bidra til at innen rimelig tid, senest innen tre uker etter at selskaper blir bevisst sin menneskerettighets- og kravet er mottatt. Dersom mengden eller typen miljørisiko. Med økt bevisstgjøring vil selskapene, informasjon gjør det uforholdsmessig byrdefullt å ifølge Amnesty, kunne stille krav til sine leveran- gi tilgang til den innen tre uker, skal informasjo- dører. Forbrukerrådet viser til at informasjon er et nen senest være kommet frem til informasjonssø- av de mest sentrale virkemidlene i forbrukerpoli- ker innen to måneder. I så fall skal informasjon tikken. Informasjon fremmer, ifølge Forbrukerrå- om at kravet er mottatt, grunnene til forlengelsen det, forbrukermakt og gjør det mulig for forbru- og når informasjonen kan ventes mottatt, gis til kerne å ta opplyste valg. Oslo kommune viser til at informasjonssøker senest innen tre uker. åpenhet er viktig for å treffe informerte kjøps- og Dersom et krav om informasjon avvises eller investeringsbeslutninger, og for å skape tillit mel- avslås, skal virksomheten vise til hvilken bestem- lom virksomheter, myndigheter, lokalsamfunn og melse som er grunnlaget for avslaget og opplyse den enkelte forbruker. KFUK-KFUM uttaler at om adgangen og fristen for å kreve nærmere informasjonsplikten vil være viktig for forbru- begrunnelse, samt om klageadgang og klagefrist. kerne, men også for organisasjoner og andre aktø- Ved avvisning eller avslag kan informasjonssø- rer som jobber med tematikken, da informasjons- keren innen tre uker kreve å få en kort begrun- plikten blir et verktøy for å undersøke og evaluere nelse for avslaget. Begrunnelsen skal gis snarest virksomheter. mulig og senest innen tre uker etter at kravet om Forbrukerrådet viser til en undersøkelse fra nærmere begrunnelse ble mottatt. Begrunnelsen Norstat i februar 2019 hvor halvparten av de skal gis skriftlig dersom informasjonssøkeren ber spurte er bekymret for at de risikerer å kjøpe om det. varer som er produsert under uforsvarlige Utvalget foreslår at retten til informasjon gjel- arbeidsforhold. Forbrukerrådet mener en rett til der med de begrensninger som følger av åndsver- informasjon vil gi både forbrukere, medier og kloven, jf. utvalgets forslag til § 4 annet ledd. ulike organisasjoner et verktøy til å etterprøve Utvalget antar at denne begrensningen vil ha liten påstander om at en produsent ivaretar etiske hen- praktisk betydning. syn i produksjonen. Dette kan igjen bidra til mer Utvalget problematiserer i rapporten punkt 7.2 etterrettelig informasjon til forbrukere og til at om uriktige opplysninger om forhold i leverandør- flere virksomheter tar mer ansvar for å sikre god kjeden vil kunne gjøres gjeldende som mangel. etikk i sin verdikjede. Etterrettelig informasjon vil Ifølge utvalget vil feilen kunne gjøres gjeldende også være viktig for konkurransesituasjonen til som mangel dersom forbrukeren har kjøpt et pro- bransjeaktører som i dag arbeider seriøst for å dukt hun eller han ikke ville ha kjøpt dersom de sikre både gode arbeidsstandarder, så vel som rette opplysningene ble gitt. gode lønnsforhold. Forbrukerrådet tror også at en lov som sikrer en rett til informasjon, vil bidra til at flere næringsdrivende i større grad undersøker forholdene i leverandørkjedene sine og stiller krav til arbeidsforhold og lønnsfastsettelse. 74 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Forbrukerrådet mener som utvalget, at det Når det gjelder retten til å få informasjon rela- mest sannsynlig vil være organisasjoner, og ikke tert til et konkret produkt eller en tjeneste, peker enkeltforbrukere, som oftest vil benytte seg av Equinor, Hydro, Kongsberg Gruppen, Statkraft, retten til informasjon. Forbrukerrådet viser imid- Telenor og Yara blant annet på at det vil være klar- lertid til at en rekke organisasjoner potensielt kan gjørende med en tydeligere definisjon av «pro- nå ut til store mengder av forbrukere og dermed dukt» eller «tjeneste». Instansene viser til at sel- bidra til at mange forbrukere kan fatte mer infor- skaper produserer mange «produkter» som igjen merte kjøpsvalg. inngår i produksjonen av produktene de tilbyr på markedet. De nevner for eksempel deler som sammenstilles i oljeplattformer, gassledninger og 8.3.2.2 Informasjonspliktens innhold vindparker. Instansene mener det er naturlig at Flere høringsinstanser har innspill til justeringer rapporteringskravet er begrenset til aktsomhets- for å forbedre informasjonsplikten. vurderinger, risiko og aksjoner knyttet til de pro- Finans Norge, Finansieringsselskapenes forening dukter eller tjenester et selskap selv tilbyr på mar- og KS Bedrift mener at det er behov for tydelig kedet. Virke mener det er urimelig at man skal gi avgrensing av hvor langt informasjonsplikten svært ressurskrevende informasjon om et pro- strekker seg for den enkelte virksomhet. Nærings- dukt som ikke er definert som et risikoprodukt, livets Hovedorganisasjon (NHO) påpeker at plikten eller som ikke logisk sett er et risikoprodukt. til å gi informasjon er utformet videre enn plikten Ifølge Virke må det derfor utvises skjønn i vurde- til å skaffe seg kunnskap. Mens forslaget til kunn- ringen av hva man kan kreve informasjon om. skapsplikt gjelder «vesentlig risiko for negativ Bergen kommune mener at loven er for vag til å påvirkning», gjelder informasjonsplikten «en virk- hjemle at en kunde har rett til å få nærmere infor- somhets forhold» til menneskerettigheter. Hoved- masjon om leverandørkjeden. Bergen kommune organisasjonen Virke (Virke) og NHO mener det mener loven burde gå lengre og hjemle en rett, i ikke bør være plikt til å informere om forhold man hvert fall innenfor visse risikoutsatte bransjer, ikke har plikt til å ha kunnskap om. Informasjons- eller for større virksomheter, til å få innsyn i leve- plikten bør derfor ikke være videre enn kunn- randørkjeder som er kjent for virksomheten. skapsplikten. NHO viser til at dette er ordningen i Instansen frykter at særlig umodne bransjer vil miljøinformasjonsloven. Akademikerne stiller unnta slik informasjon fra offentligheten når en spørsmål ved om det fremgår tydelig nok av lov- plikt til å utgi slik informasjon ikke aktivt er hjem- forslaget at grunnlaget for informasjonsplikten er let i loven. kunnskapsplikten. Akademikerne mener virksom- Orkla frykter at bestemmelsen om å gi infor- hetens oppfølging av retten til å være organisert masjon om leverandørkjeden til ethvert produkt og til å delta i kollektive forhandlinger, helse, miljø vil gi ad-hoc arbeid rettet mot mindre viktige pro- og sikkerhet, arbeiderrepresentasjon og vars- blemstillinger som kan gå på bekostning av syste- lingskanaler bør være omfattet av informasjonen matisk innsats knyttet til de problemene som er virksomheten er forpliktet til å gi. definert som vesentlige. Ifølge NHO bør informasjonsplikten relativise- Redd Barna mener loven også må inkludere res slik at det ikke er en forventning om at for en plikt til å informere om virksomhetens meka- eksempel små og mellomstore bedrifter skal nismer for å sikre tilgang på oppreisning for ofre bruke store ressurser på å sammenstille informa- for næringslivsrelaterte menneskerettighets- sjonen som blir etterspurt. brudd om miljøskade. Equinor, Kongsberg Gruppen, Norsk Hydro Fairtrade Norge mener det er viktig at det (Hydro), Statkraft, Telenor og Yara International fremkommer av lovteksten at leverandørkjeden (Yara) mener det er viktig at detaljnivået i infor- omfatter råvareleddet, slik at informasjonsplikten masjonsplikten avklares ytterligere. Instansene også omfatter råvareleddet der det foreligger viser til at Etikkinformasjonsutvalget har funnet kjent risiko. Tilsvarende gjøres også gjeldende av behov for å særregulere opplysninger om produk- Norges Miljøvernforbund. sjonssted i lovforslaget. Derfor tolker instansene Forbrukerrådet påpeker at dersom informa- informasjonsplikten slik at det ikke innebærer et sjonen skal være sammenlignbar og kunne fun- krav om å oppgi enkeltleverandørers eller annen gere som et godt beslutningsverktøy, forutsetter forretningspartners navn og eller spesifisering av det at selskaper rapporterer og offentliggjør infor- produksjonssted hvor eventuell risiko er avdek- masjon med utgangspunkt i like kriterier. Forbru- ket. Instansene mener det vil være et viktig prin- kerrådet mener det derfor bør utarbeides et sett sipp å holde fast ved også i en endelig lovtekst. 2020–2021 Prop. 150 L 75 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) med kriterier for rapportering, for eksempel i for- går i motsatt retning av større åpenhet hva gjelder skrift. drifts- og forretningshemmeligheter, og at tilsva- rende vil gjelde Etikkinformasjonsutvalgets lov- forslag så lenge det vises til Forvaltningslovutval- 8.3.2.3 Plikt- og rettighetssubjekter gets lovforslag. Bergen kommune mener det bør Oslo kommune mener det med fordel kan presise- presiseres i loven at dokumentasjon ikke kan til- res i loven at plikten til å gi informasjon gjelder for bakeholdes i sin helhet med begrunnelse i forret- alle virksomheter. Ifølge Regelrådet bør det tydelig ningshemmeligheter, men at informasjonen da må fremgå av loven hvem som skal gi informasjonen utleveres i sladdet versjon. og i hvilken grad det er anledning til å sende hen- Helse- og omsorgsdepartementet bemerker at vendelsen videre til andre. Regelrådet viser til at det for legemidler i stor grad er underlagt taus- utvalget i utredningen har uttalt at det ikke kan hetsplikt hvem som produserer legemidlene, forventes at små og mellomstore virksomheter inklusive virkestoffene, og også hvor disse produ- skal bruke store ressurser på å ettergå leveran- seres, slik at det med Etikkinformasjonsutvalgets dørkjeder, men at de vil kunne vise til importør, lovforslag vil være adgang til å avslå krav om slik grossist eller leverandør for slike spørsmål. Regel- informasjon. rådet poengterer imidlertid at dette ikke fremgår Bergen kommune og Norsk Journalistlag støt- av utvalgets lovforslag. ter presiseringen om at informasjon om brudd på Tekna mener det er naturlig at tillitsvalgte gis grunnleggende menneskerettigheter i tilknyt- større rett til innsyn i virksomheten og underleve- ning til virksomheten og i dens leverandørkjeder randører enn utenforstående som ikke er ansatt i som virksomheten er kjent med, ikke kan unntas. virksomheten. Tekna mener videre at retten til Bergen kommune mener det erfaringsvis er informasjon fra virksomheten, slik det er formu- svært upopulært for virksomheter å levere ut slik lert i utvalgets lovforslag, burde ta ytterligere informasjon. Som offentlig oppdragsgiver har Ber- høyde for fagforeningers rett etter tariffavtaler på gen kommune flere ganger vært i diskusjon med innsyn og informasjon i bedrifter. Ifølge Tekna bør leverandører som ønsker at slik informasjon skal det derfor presiseres at fagforeninger hos bedrif- defineres som forretningssensitiv. En tydelig pre- ter har rett til all informasjon om arbeids- og sisering i loven vil forenkle Bergen kommunes lønnsforhold i leverandørleddene når det anmo- arbeid og hindre unødvendige diskusjoner. Ber- des om slik informasjon. gen kommune og Norsk Journalistlag mener det NHO mener det kan være grunn til å vurdere er klart at slik informasjon kan være av vesentlig visse krav til den som setter frem krav om infor- betydning for allmennheten og de valg kundene masjon, slik at for eksempel rene politiske fore- tar. Equinor, Hydro, Kongsberg Gruppen, Stat- spørsler, aksjoner o.l. kanskje ikke bør ha rett til kraft, Telenor og Yara er enig i at hensynet til informasjon. åpenhet om brudd på grunnleggende menneske- rettigheter veier tyngre enn for eksempel selska- pers generelle interesse i å hemmeligholde forret- 8.3.2.4 Unntak fra informasjonsplikten ningsinformasjon. Instansene savner imidlertid en Tekna mener det er forståelig og nødvendig at rettslig vurdering av bestemmelsens forhold til virksomhetene kan gjøre unntak fra informasjons- vernet mot selvinkriminering i norsk og interna- krav. Virke understreker behovet for å skjerme sjonal rett, og andre lover som selskaper er pålagt drifts- og forretningshemmeligheter. For allmenn- å følge, reglene om advokaters taushetsplikt og hetens del mener Tekna at det er naturlig at det eventuelle andre rettslige skranker for å holde til- utdypes hva som menes med drifts- eller forret- bake informasjon. Instansene mener også at det ningshemmeligheter, jf. Prop. 5 LS (2019–2020) bør vurderes om informasjonsplikt om brudd på Lov om vern av forretningshemmeligheter. Tekna grunnleggende menneskerettigheter skal gå foran er likevel opptatt av at det ikke åpnes for større adgangen til å avvise «åpenbart urimelige» krav. unntak enn det som virksomhetens beskyttelses- NHO mener det er et spørsmål om det er rime- behov tilsier. Overfor fagforeninger og deres til- lig at virksomhetene skal pålegges informasjons- litsvalgte mener Tekna det ikke er naturlig med plikt om leverandørers eventuelle brudd på slike unntak ettersom ansatte vil være bundet av grunnleggende menneskerettigheter. Forholdet både lojalitetsplikt og taushetsplikt gjennom til menneskerettigheter kan være et sensitivt tema arbeidsforholdet. å ta opp overfor leverandører, og en informasjons- Norsk Journalistlag er svært kritisk til Forvalt- plikt vil kunne svekke tilliten som er nødvendig ningslovutvalgets lovforslag, og mener forslaget for samarbeid om menneskerettighetsforhold. En 76 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) risiko for at informasjon kan skade leverandørene, sikrer at spørsmålet blir formidlet til riktig person kan gjøre at leverandørene blir mindre villige til å eller avdeling. gi informasjon til de virksomhetene som ber om NHO mener utvalgets lovforslag er utformet det. Tilsvarende synspunkter gjøres også gjel- slik at den som ønsker informasjon både kan dende av Equinor, Hydro, Kongsberg Gruppen, ringe og møte opp på en virksomhets kontor og Statkraft, Telenor og Yara. kreve informasjon. NHO mener virksomheter må NHO mener det må gjøres unntak for tilfeller ha anledning til å koordinere mottak av forespørs- der informasjonsretten blir misbrukt på en måte ler på en måte som er hensiktsmessig for dem, og som gjør at virksomhetene må besvare forespørs- samtidig tilstrekkelig tilgjengelige for dem som ler som ikke har noen fornuftig hensikt. NHO ønsker å be om informasjon. Dette tilsier, ifølge mener et krav om skriftlighet eventuelt vil NHO, skriftlighet og at virksomhetene kan hen- avhjelpe dette behovet noe, se punkt 8.3.2.5. vise til et angitt kontaktpunkt. Forsvarsdepartementet mener det kan være Regelrådet viser til dissens fra utvalgsmedlem nødvendig å sikre at en ny lov om åpenhet vedrø- Ditlev-Simonsen der det er påpekt at muntlige rende interne forhold i virksomheter ikke går på henvendelser til tilfeldige ansatte i virksomheter bekostning av hensynet til å beskytte informasjon ikke er egnet. Regelrådet savner en nærmere i henhold til sikkerhetsloven, og foreslår at det tas drøftelse av hvem slike henvendelser skal rettes inn en bestemmelse som unntar gradert informa- til. Instansen antar at det er et formål i seg selv at sjon. det gis riktig informasjon. I så fall bør det vurde- Ifølge NHO bør forholdet mellom adgangen til res om henvendelser om informasjon bør rettes til å avvise et informasjonskrav dersom kravet er for en bestemt enhet innen virksomheten. Det kan generelt formulert eller ikke gir tilstrekkelig etter Regelrådets vurdering ikke forventes at grunnlag for å identifisere hva kravet gjelder, etter enhver ansatt er i stand til å gi rett informasjon utvalgets lovforslag § 7 femte ledd og adgangen til eller formidle slike muntlige henvendelser videre å avslå et informasjonskrav etter § 8 første ledd, på en tilstrekkelig presis måte. Tilsvarende gjøres klargjøres og komme bedre til uttrykk i loven. også gjeldende av Virke. Akademikerne mener det vil være vanskelig å Advokatforeningen mener det er positivt at det overprøve virksomheters anførsler om at et krav ikke oppstilles krav til hva informasjonen skal bru- om informasjon kan avslås. Akademikerne mener kes til, eller til at det oppgis en begrunnelse for derfor det i noen tilfeller vil være nødvendig med innsynet. Ifølge Advokatforeningen er dette en en videre informasjonsrett for tilsyns- eller klage- forutsetning for at loven skal ha tilsiktet effekt. organet enn hos den som krever innsyn, for at Ettersom retten til informasjon er svært omfat- organet kan påse at regelverket er etterlevd. tende, mener NHO at det er rimelig at den som får et krav rettet mot seg får en form for begrunnelse fra den som krever informasjon om hva informa- 8.3.2.5 Formkrav og krav til begrunnelse sjonen er tenkt brukt til. På den måten blir det, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Equinor, Hydro, ifølge NHO, enklere for virksomheten å gi og for- Kongsberg Gruppen, NHO, Statkraft, Telenor og mulere den informasjonen som er relevant for for- Yara mener at det ikke bør være en rett til å frem- målet, og det blir enklere å vurdere forholdene til sette et krav om informasjon muntlig. NHO viser øvrige bestemmelser i utvalgets lovforslag, blant blant annet til behovet for notoritet, ettersom annet unntak fra informasjonsplikten. NHO brudd på informasjonsplikten kan sanksjoneres. mener dette også vil sette virksomhetene bedre i Equinor, Hydro, Kongsberg Gruppen, Statkraft, stand til å få etterspørreren til å gjøre kravet på Telenor og Yara viser til at den store majoriteten informasjon klarere. av forbrukere vil kunne stille spørsmål skriftlig fra NHO er ikke enig med utvalget i at uriktig sin telefon via virksomhetens hjemmeside, også informasjon vil kunne gi forbrukere en hevings- når man er i butikken. Forbrukernes vei til riktig rett, og uttaler at denne mulige konsekvensen del av selskapet kan på denne måten gjøres understreker behovet for at den som ber om infor- vesentlig kortere enn for eksempel mange butikk- masjon begrunner informasjonskravet. ansattes vei til daglig leder eller hovedkontor. Norges Miljøvernforbund mener det bør være Ifølge disse instansene vil forbrukernes rett til et krav om at en forespørsel om informasjon enkelt å kunne stille spørsmål ivaretas selv med et besvares skriftlig. Instansen viser også til at utfor- krav til skriftlighet. Skriftlighet gir samtidig sel- mingen av lovteksten bør være mest mulig lik skapet større muligheter til å vurdere informa- utformingen av tilsvarende bestemmelser i offent- sjonskravet og retten til å avslå informasjon, samt leglova. 2020–2021 Prop. 150 L 77 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) brukere vil kunne be om informasjon om for 8.3.2.6 Fristen for å behandle informasjonskrav eksempel produksjonsforhold for å kunne ta NHO viser til at større virksomheter kan ha omfat- etiske kjøpsvalg. Sivilsamfunn, media og akade- tende, kompliserte og mange leverandørkjeder i mia vil kunne be om informasjon som kan bidra til mange land. NHO mener det er vanskelig å vite å avdekke, påvirke og videreformidle sam- noe om hvilket omfang av forespørsler om infor- funnsviktig informasjon. Om pliktens rettighets- masjon en lov vil føre til, og at pliktsubjektene der- subjekter, se punkt 8.3.3.3. Etter departementets for bør få en viss tid til rådighet, både til å eventu- vurdering vil informasjonsplikten ha nytteverdi elt avklare innholdet i forespørsler og til å finne for de enkelte aktørene som får en lovfestet rett til frem til og sammenstille den informasjonen de informasjon, og være positiv for oppnåelsen av skal gi. NHO mener derfor at fristen for å svare vil lovens overordnede formål. Departementet fore- kunne være for kort, hvis virksomhetene skal slår derfor at virksomhetene som omfattes av være i stand til å svare fyllestgjørende. NHO åpenhetsloven, pålegges en informasjonsplikt ved mener det er behov for større fleksibilitet i loven. forespørsel. Equinor, Hydro, Kongsberg Gruppen, Statkraft, Selv om høringsinstansene støtter forslaget til Telenor og Yara mener at fristen for å besvare en informasjonsplikt, har flere instanser likevel krav om informasjon bør være lenger enn tre innspill til presiseringer for å forbedre informa- uker. Instansene viser til at enhver henvendelse sjonsplikten, blant annet å tydeliggjøre hvem som vil kreve både innsamling og kvalitetssikring, skal gi informasjonen, i hvilken grad det er anled- eventuelt dialog med forretningspartnere over ning til å sende henvendelsen videre til andre, om hele verden. En lengre svarfrist vil, ifølge instan- tillitsvalgte og fagforeninger bør ha en utvidet rett sene, gi spørsmålsstiller et mer informativt svar. på informasjon, samt om det bør stilles krav til den som fremsetter et krav om informasjon. Dette behandles i det følgende. 8.3.3 Departementets vurderinger 8.3.3.1 Overordnet om forslaget 8.3.3.2 Informasjonspliktens innhold og Etikkinformasjonsutvalget har foreslått en passiv pliktsubjekter informasjonsplikt, dvs. en plikt for virksomhetene Etikkinformasjonsutvalget har lagt opp til at infor- til å gi informasjon ved forespørsel, i tråd med masjonsplikten skal bygge på kunnskapsplikten. prinsippet om åpenhet i FNs veiledende prinsip- Departementet foreslår imidlertid ikke en kunn- per for næringsliv og menneskerettigheter skapsplikt i loven, jf. punkt 8.1.3, og foreslår der- (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjo- for at informasjonsplikten heller bygger på plikten nale selskaper. Hensikten er å gi allmennheten til- til å utføre aktsomhetsvurderinger. For at virk- gang på informasjon om virksomheters arbeid somhetene skal kunne besvare informasjonsfore- med menneskerettigheter og arbeidsforhold. spørsler, er det en forutsetning at virksomhetene Med dette skal allmennheten kunne ta informerte gjennom aktsomhetsvurderinger har tilegnet seg valg og etterprøve virksomhetene, som igjen skal kunnskap om negative konsekvenser på grunn- bidra til å fremme respekt for menneskerettig- leggende menneskerettigheter og anstendige heter og arbeidsforhold. arbeidsforhold i egen virksomhet, i leverandørkje- Et klart flertall av høringsinstansene støtter den og hos forretningspartnere. Omfanget av forslaget om en informasjonsplikt. Departementet informasjonskravet kan derfor som utgangspunkt er enig med høringsinstansene i at plikten har en ses i sammenheng med hva plikten til å utføre akt- nytteverdi ved siden av plikten til å utføre og somhetsvurderinger krever av den enkelte virk- offentliggjøre aktsomhetsvurderinger. Retten til somhet. En forespørsel vil likevel kunne kreve at informasjon gjør at enhver kan få tilgang på infor- virksomheten innhenter informasjon som virk- masjon som gjør det enklere å vurdere om og somheten ikke besitter når den mottar informa- hvordan virksomheten respekterer menneskeret- sjonskravet, selv om den har utført gode aktsom- tighetene, om arbeidsforholdene er anstendige, hetsvurderinger. For eksempel dersom det gjel- og hva som gjøres for å forbedre forholdene. der informasjon om et produksjonsforhold som Investorer vil kunne be om informasjon som kan virksomheten ikke har prioritert å fokusere på, jf. bidra til etiske investeringer. Offentlige organer prinsippet om risikobasert tilnærming og for- vil kunne be om informasjon som vil kunne bru- holdsmessighet, eller dersom det gjelder uforut- kes i vurderingen av om virksomheten etterlever sette hendelser som har oppstått på et produk- forpliktelsene etter anskaffelsesloven § 5. Og for- sjonssted. 78 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Et krav om informasjon kan etter utvalgets for- ker. Det vil heller ikke alltid være slik at svaret på slag gå ut på generell orientering om virksomhe- et informasjonskrav finnes i redegjørelsen for akt- tens arbeid med grunnleggende menneskerettig- somhetsvurderinger. Et informasjonskrav kan heter og anstendige arbeidsforhold, eller knytte gjelde informasjon som ikke følger av virksomhe- seg til negativ påvirkning eller risiko for negativ tens redegjørelse for aktsomhetsvurderingene, påvirkning, for eksempel for et konkret produkt ettersom redegjørelsesplikten ikke må omfatte all eller tjeneste. Departementet foreslår en rett på informasjon om virksomhetens utførte aktsom- informasjon i tråd med utvalgets forslag, men som hetsvurderinger. Informasjonskravet kan også, knyttes generelt til virksomhetens arbeid med å som nevnt over, omhandle informasjon som virk- håndtere negativ påvirkning, dvs. de ulike trin- somheten ikke besitter selv om den har utført nene som en aktsomhetsvurdering består av. gode aktsomhetsvurderinger, og som dermed Dette innebærer for eksempel at et informasjons- krever nærmere undersøkelser fra virksomheten. krav kan gå ut på informasjon om virksomhetens Etter departementets vurdering bør en virksom- organisering og struktur, hvilke retningslinjer og het i enkelte tilfeller også kunne henvise til impor- rutiner virksomheten har etablert for å forhindre tøren for særskilte spørsmål. Som nevnt i punkt eller begrense negativ påvirkning på grunnleg- 8.2.3.3, kan en virksomhet legge andre virksom- gende menneskerettigheter og anstendige heters aktsomhetsvurderinger, for eksempel fra arbeidsforhold, hvilken negativ påvirkning virk- en importør, til grunn for sine aktsomhetsvurde- somheten har identifisert, hvordan virksomheten ringer, og henvise til disse vurderingene i egen håndterer disse, og hvilken effekt eventuelle tiltak redegjørelse, jf. punkt 8.2.3.6. Det bør derfor være har hatt. Informasjonskravet kan både være gene- en adgang til å eksempelvis videresende eller hen- relt eller mer konkret knyttet til et særskilt pro- vise til importøren for spørsmål vedrørende disse dukt eller en særskilt tjeneste. Det siste kan for aktsomhetsvurderingene. Datterselskap i et kon- eksempel være informasjon om under hva slags sern med norsk morselskap kan tilsvarende hen- menneske- og arbeidsrettslige forhold et spesifikt vise til morselskapet. produkt er produsert, hvordan virksomheten sør- Hva som vil være et tilfredsstillende svar på et ger for gode arbeidsforhold i et spesifikt område informasjonskrav må vurderes konkret basert på eller ved et produksjonssted, eller hvordan lokal- hva slags informasjon som etterspørres og hvem befolkningen berøres av produksjonen. Retten til som etterspør den. Prinsippet om forholdsmessig- informasjon gir ikke virksomhetene en plikt til å het vil her sette grenser for virksomhetens plikter. oppgi konkret produksjonssted for en vare. All- Prinsippet er sentralt for åpenhetsloven i sin hel- mennheten skal likevel kunne få dekkende og rik- het, herunder for plikten til å utføre aktsomhets- tig informasjon om ivaretagelse av menneskeret- vurderinger. Dersom mengden eller type informa- tigheter og arbeidsforhold uten at produksjonsste- sjon gjør det uforholdsmessig byrdefullt å besvare det må navngis. Når det gjelder hva som skal reg- kravet innen fristen på tre uker, foreslår departe- nes som et «produkt» eller «tjeneste», mener mentet en forlenget frist på inntil to måneder etter departementet at dette må forstås som de produk- at kravet er mottatt, hvilket vil gi virksomhetene tene og tjenestene som virksomheten tilbyr, inklu- bedre tid til å kunne besvare kravet på en god dert de ulike delene som disse består av. Departe- måte, se punkt 8.3.3.6. mentet viser imidlertid til at informasjonspliktens Se forslag til åpenhetslov § 6 første ledd og § 7 omfang beror på prinsippet om risikobasert til- første ledd. nærming og forholdsmessighet. Dersom forespørselen kan besvares gjennom eksisterende rapporter eller informasjon som er 8.3.3.3 Særskilt om rettighetssubjekter offentlig tilgjengelig, kan virksomheten henvise Etikkinformasjonsutvalget har foreslått at infor- informasjonssøkeren dit. Dette kan være aktuelt masjonsplikten skal gjelde forespørsler fra siden virksomhetene etter departementets forslag «enhver». Dette støttes av høringsinstansene. skal offentliggjøre redegjørelser for aktsomhets- NHO mener imidlertid at det kan være grunn til å vurderinger, jf. punkt 8.2.3.6. Virksomhetene vil vurdere visse krav til den som setter frem krav om dermed kunne vise til redegjørelsen hvis dette vil informasjon, slik at for eksempel rene politiske besvare informasjonskravet på en fyllestgjørende forespørsler, aksjoner o.l. kanskje ikke bør ha rett og klar måte. I enkelte tilfeller vil det likevel være til informasjon. Departementet er ikke enig i hensiktsmessig med en enklere sammensetning dette. Formålet med informasjonsplikten er å av informasjonen som følger av redegjørelsen, sikre enhver tilgang til informasjon og bidra til særlig der forespørselen fremmes av en forbru- åpenhet slik at mulighetene for å ettergå virksom- 2020–2021 Prop. 150 L 79 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) hetens arbeid styrkes. Dette tilsier at alle som åndsverkloven. Departementet antar at sist- ønsker informasjon, skal kunne be om dette. Hvor- nevnte presisering vil ha liten betydning i praksis, vidt et informasjonskrav skal avslås må vurderes men foreslår likevel en slik bestemmelse. Dette er konkret opp mot unntakene som oppstilles i loven, i tråd med utvalgets forslag til § 4 om forholdet til og ikke på grunnlag av hvem som fremsetter et annen lovgivning, og tilsvarende presisering i mil- informasjonskrav og deres motiver. Departemen- jøinformasjonsloven. tet foreslår i tråd med utvalgets forslag at Utvalget har foreslått en adgang til å avvise et «enhver» skal kunne be om informasjon. informasjonskrav dersom det er for generelt for- Når det gjelder hvorvidt enkelte aktører, som mulert eller ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å tillitsvalgte og fagforeninger, skal ha en utvidet identifisere hva kravet gjelder. En likelydende rett til informasjon, viser departementet til lovens bestemmelse er inntatt i miljøinformasjonsloven formål om at loven skal sikre «allmennheten» til- § 16 tredje ledd. Etter departementets vurdering gang til informasjon. Etter departementets vurde- skal rettighetssubjektene kunne kreve generell ring bør det ikke oppstilles et skille mellom de informasjon om virksomhetenes arbeid med men- ulike aktørene som kan be om informasjon etter neskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. åpenhetsloven. Departementet er enig i at det er Departementet foreslår derfor ikke en adgang til sentralt at tillitsvalgte og fagforeninger sikres til- å avslå informasjonskrav som er for generelt for- gang på informasjon, men dette vil de få med mulert. Det bør imidlertid som i miljøinforma- åpenhetsloven slik den foreslås. Det finnes i til- sjonsloven, være en adgang til å avslå krav som legg egne regler om dette i tariffavtaler og ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å identifisere arbeidsmiljøloven i dag. Det fremgår for eksempel hva kravet gjelder. Departementet foreslår en slik av arbeidsmiljøloven § 8-1 første ledd at i virksom- bestemmelse. Adgangen omhandler at det må het som jevnlig sysselsetter minst 50 arbeidsta- være mulig for virksomhetene å forstå hvilke for- kere, skal arbeidsgiver informere om og drøfte hold det stilles spørsmål om. Krav som er uforstå- spørsmål av betydning for arbeidstakernes elige kan altså avslås. Når det gjelder forholdet til arbeidsforhold med arbeidstakernes tillitsvalgte. bestemmelsen om adgang til å avslå et informa- Tillitsvalgte i land utenfor Norge må forholde seg sjonskrav som åpenbart urimelig, så viser depar- til nasjonal lovgivning og sikres tilgang til informa- tementet til likelydende bestemmelse i miljøinfor- sjon gjennom disse. masjonsloven § 17 første ledd bokstav b. Adgan- Se forslag til åpenhetslov § 6 første ledd. gen til å avslå et informasjonskrav som åpenbart urimelig, omhandler blant annet de økonomiske og administrative byrdene for virksomhetene 8.3.3.4 Unntak fra informasjonsplikten knyttet til å besvare informasjonskravet. Dersom Informasjonsplikten som foreslås, er ikke absolutt. virksomheten må bruke uforholdsmessige ressur- Etikkinformasjonsutvalget foreslår en adgang til å ser på å innhente og sammenstille informasjon for avvise eller avslå krav om informasjon etter en å besvare kravet, kan det være grunnlag for å konkret vurdering. Departementet er enig i at avslå informasjonskravet. Dette må imidlertid virksomhetene må ha en adgang til å avvise eller etter departementets vurdering være en snever avslå krav om informasjon, og registrerer at flere unntaksbestemmelse, og må ses i sammenheng høringsinstanser i sine høringssvar særlig har vist med adgangen til å utsette svarfristen med to til viktigheten av å kunne unnta bedrifts- og forret- måneder dersom mengden eller type informasjon ningshemmeligheter. Etter departementets vur- gjør det uforholdsmessig byrdefullt å besvare dering må en slik adgang til å gjøre unntak byg- informasjonskravet innen tre uker, se punkt ges på gjeldende bestemmelse om taushetsplikt i 8.3.3.6. forvaltningsloven § 13, og tolkes i samsvar med Etikkinformasjonsutvalget har foreslått at denne. Opplysninger om noens personlige forhold adgangen til å avslå et informasjonskrav aldri kan må også kunne unntas fra informasjonsplikten, i omfatte brudd på menneskerettigheter i virksom- tråd med utvalgets forslag. Også en slik bestem- heten og i dens leverandørkjede som virksomhe- melse må tolkes i tråd med forvaltningsloven § 13. ten er kjent med. Bestemmelsen er inspirert av en Departementet foreslår også at det inntas en lignende bestemmelse i miljøinformasjonsloven bestemmelse som unntar gradert informasjon i § 12, og gir indikasjoner på at det finnes et kjerne- henhold til sikkerhetsloven, i tråd med Forsvars- område for informasjonsretten som alltid skal departementets innspill. Slik informasjon skal respekteres. Formålet er å hindre at unntaksgrun- aldri omfattes av retten til informasjon. Det nene i loven tolkes for vidt, og på den måten unn- samme gjelder informasjon som er beskyttet etter tar informasjon som må anses som spesielt viktig 80 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) for allmennheten. Utvalgets forslag innebærer at ter opplyser om faktiske negative konsekvenser informasjon skal gis ut uavhengig av om informa- på menneskerettighetene. Tilliten i kontraktsfor- sjonen for eksempel angår forretningshemmelig- holdet må virksomhetene sikre på egnet måte, for heter som det er grunn til å verne om etter forvalt- eksempel ved at leverandøren informeres om at ningsloven § 13. Flere høringsinstanser uttrykker virksomheten er lovpålagt å gi allmennheten infor- støtte til dette, og mener bestemmelsen for masjon om eventuelle faktiske negative konse- eksempel vil forenkle arbeidet for offentlige opp- kvenser for menneskerettighetene. dragsgivere. Departementet er enig i at hensynet Etter departementets vurdering er det ikke til åpenhet om faktisk negativ påvirkning på men- grunn til å fastsette en videre rett til informasjon i neskerettigheter veier tyngre enn virksomhete- åpenhetsloven for tilsynsorganet for å kontrollere nes generelle interesse i å hemmeligholde slik at virksomhetens anførsler om at informasjons- informasjon. Etter departementets vurdering er krav kan avslås er korrekt. Forbrukertilsynet, bestemmelsen formulert på en generell måte som som foreslås som tilsynsorgan, gis en vid adgang sjelden vil komme i konflikt med taushetsplikten. til å innhente informasjon fra virksomhetene. Det vil altså i utgangspunktet være mulig å for- Dette inkluderer også informasjon som virksom- midle informasjonen på en god måte uten å røpe hetene ikke trenger å gi til allmennheten. Dette forretningshemmeligheter eller andre taushetsbe- gir tilsynet mulighet til å vurdere om ett av unnta- lagte forhold. Når det gjelder å tilsidesette taus- kene fra informasjonsplikten er oppfylt. Det vises hetsplikt, må bestemmelsen, på samme måte som til omtale av Forbrukertilsynets adgang til å inn- den tilsvarende bestemmelsen i miljøinforma- hente opplysninger i punkt 9.3.3.2. sjonsloven, derfor fortolkes restriktivt og forstås Se forslag til åpenhetslov § 6 annet til fjerde slik at denne åpningen i bestemmelsen er ment å ledd. reserveres for spesielle tilfeller. Enkelte høringsinstanser problematiserer om plikten til å gi informasjon om brudd på grunnleg- 8.3.3.5 Formkrav og krav til begrunnelse gende menneskerettigheter er i konflikt med ver- Etikkinformasjonsutvalget foreslår at et krav om net mot selvinkriminering. Vernet mot selvinkri- informasjon kan fremsettes både muntlig og minering, det vil si virksomhetens rett til ikke å bli skriftlig. Flere høringsinstanser argumenterer for tvunget til å medvirke til egen domfellelse, regnes at retten til å fremsette krav muntlig bør tas ut av som et grunnleggende rettsstatsprinsipp. Før det lovforslaget. foreligger en straffesiktelse er en opplysnings- Utvalget viser i sin rapport til at det særlig vil plikt, selv om den skjer under trussel om straff være naturlig å fremsette et krav muntlig i en eller administrativ sanksjon, ikke problematisk kjøpssituasjon. Etter departementets vurdering etter taushetsretten etter EMK artikkel 6 nr. 1, jf. tilsier hensynet til forbrukerne at et informasjons- Prop. 62 L (2015–2016) punkt 22.2.1. Informa- krav også kan fremsettes muntlig. Ved et krav om sjonsplikten i åpenhetsloven gjelder å svare på skriftlighet kan terskelen for forbrukerne til å krav om informasjon fra den som spør. Plikten fremsette informasjonskrav bli høyere. knytter seg ikke opp mot en pågående etterfors- På den andre siden vil et krav om skriftlighet kning eller tilsynssak, men skal sikre at allmenn- kunne bidra til at forbrukere som fremsetter et heten har tilgang på informasjon. Etter departe- informasjonskrav, får svar som i større grad opp- mentets vurdering vil informasjonsplikten derfor fyller forbrukernes forventninger. Departemen- ikke være problematisk etter selvinkriminerings- tet er enig med høringsinstansene om at det ikke prinsippet. Det kan likevel tenkes at bevis innhen- alltid kan forventes at en ansatt i butikk kan gi for- tet forut for en straffesiktelse ikke kan brukes i en brukeren et godt svar i salgssituasjonen, særlig senere straffesak. Dette må i så fall vurderes kon- dersom spørsmålet omhandler enkelte varer i kret. Departementet viser i den forbindelse til butikken og der butikken har mange varer. I slike nærmere omtale i Prop. 62 L (2015–2016) punkt situasjoner vil den ansatte måtte videreformidle 22.2.4. spørsmålet til rette vedkommende for å kunne gi NHO har i høringsrunden stilt spørsmål ved et dekkende og riktig svar. Et spørsmål fremsatt om det er rimelig at virksomhetene skal pålegges muntlig i en kjøpssituasjon som ikke kan besvares informasjonsplikt om leverandørers eventuelle umiddelbart av en ansatt, men som må viderefor- brudd på grunnleggende menneskerettigheter, midles til daglig leder eller hovedkontor, kan fort og viser blant annet til tilliten i kontraktsforholdet. misforstås og få et annet meningsinnhold på Til dette vil departementet bemerke at åpenhets- veien. Et krav om skriftlighet vil medføre at kra- loven, slik den foreslås, forutsetter at virksomhe- vene om informasjon sluses til riktig vedkom- 2020–2021 Prop. 150 L 81 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) mende i virksomheten, og kan forenkle plikten for virksomhetene. Det vil bidra til at virksomhetene 8.3.3.6 Fristen for å behandle informasjonskrav får en klarere forståelse av informasjonskravets Etikkinformasjonsutvalget har foreslått at et krav omfang, og også gi virksomhetene bedre mulighe- på informasjon skal besvares av virksomhetene ter til avklaringer med den som krever informa- innen rimelig tid og senest innen tre uker etter at sjon. Det vil også danne et tydelig utgangspunkt kravet er mottatt. Hva som ligger i «innen rimelig for fristen til å besvare informasjonskravet. Depar- tid» må vurderes konkret. Utvalget har lagt til tementet foreslår på bakgrunn av overnevnte at et grunn at i en sak hvor det kan henvises til eksis- krav om informasjon må fremsettes skriftlig, for terende opplysninger eller hvor svar kan gis uten eksempel gjennom e-post eller brev levert i fysisk nærmere undersøkelser, må svar gis i løpet av butikk. noen dager. Departementet er enig i denne vurde- Kravet om at forespørselen skal gis skriftlig ringen. Departementet viser også til at utvalget forutsetter at virksomhetene oppgir hvor henven- har tatt høyde for at virksomhetene kan ha behov delsen skal sendes. Har virksomhetene en nett- for lenger tid til å besvare informasjonskrav. Det side, følger det av ehandelsloven § 8 første ledd at vil i særlige tilfeller være en frist på 2 måneder for de skal oppgi en e-postadresse. For virksomheter å besvare informasjonskravet, for eksempel der som ikke har nettsider, må kontaktinformasjonen det er snakk om en større mengde informasjon gis på annen måte. Uansett hvordan kontaktinfor- som skal utleveres eller sammenstilles. Departe- masjonen gis, må den gis på en måte som ikke mentet kan ikke se at det foreligger grunner til å undergraver forbrukere og andres mulighet til å forlenge fristen for å behandle informasjonskrav sende en forespørsel. Dette innebærer at kontakt- utover det utvalget har foreslått. informasjonen må være enkelt tilgjengelig. Depar- Se forslag til åpenhetslov § 7 annet ledd. tementet ser ikke behov for å regulere dette nær- mere. Departementet er enig med utvalget i at det 8.4 Plikt til å offentliggjøre ikke bør oppstilles krav til begrunnelse for å frem- informasjon om produksjonssted sette et informasjonskrav. Etter departementets vurdering er formålet med informasjonsplikten å 8.4.1 Etikkinformasjonsutvalgets forslag sikre allmennheten tilgang på informasjon, og ter- Etikkinformasjonsutvalget foreslår at virksomhe- skelen for å fremsette et informasjonskrav kan ter som omsetter varer til forbrukere, plikter å høynes dersom det må gis en begrunnelse for offentliggjøre informasjon om produksjonsstedet, hvorfor man ønsker informasjonen. En begrun- jf. utvalgets lovforslag § 6. Med «produksjons- nelse fra informasjonssøkeren vil imidlertid sted» menes den fabrikken eller det anlegget der kunne bidra til at vedkommende får et mer dek- størstedelen av varen, det vil si sluttproduktet, er kende svar. En begrunnelse kan derfor være posi- satt sammen før salg. Opplysninger om produk- tivt for informasjonssøkeren, men bør likevel etter sjonssted kan gis som opplysning om hvor pro- departementets vurdering være frivillig. duksjonen foregår, for eksempel fabrikkens navn Ettersom det foreslås at informasjonskrav skal og adresse. Forslaget omfatter ikke en plikt til å fremsettes skriftlig for virksomheten, er det etter offentliggjøre leverandørlister. Utvalget foreslår at departementets vurdering også hensiktsmessig at informasjon om produksjonssted skal offentliggjø- virksomhetene besvarer informasjonskravene res på virksomhetens nettside eller på annen måte skriftlig. Dette til forskjell fra Etikkinformasjons- gjøres lett tilgjengelig. utvalgets forslag om at virksomhetene kan utle- Utvalget foreslår at det i forskrift kan fastsettes vere informasjonen i den formen virksomheten unntak for enkelte sektorer og grupper av virk- anser er hensiktsmessig. Departementet foreslår somheter – eksempelvis virksomheter under en en bestemmelse som fastsetter at virksomhetene viss størrelse. Utvalget begrunner dette med at skal besvare informasjonskrav skriftlig. mens det i enkelte sektorer er passende å oppgi Når det gjelder spørsmålet om uriktig informa- produksjonssted, f.eks. for tekstiler, fottøy, elek- sjon gir forbrukerne en hevingsrett, ønsker depar- tronikk, leker og blomster, kan det imidlertid for tementet å bemerke at dette må vurderes konkret visse varesektorer være mindre passende å oppgi i den enkelte situasjon basert på gjeldende lovfes- produksjonssted. tet og ulovfestet kontraktsrett. Informasjon om produksjonssted kan i noen Se forslag til åpenhetslov § 6 første ledd og § 7 tilfeller være konkurransesensitiv. Hensynet til første ledd. forretningshemmeligheter ivaretas, ifølge utval- 82 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) get, gjennom adgangen til å unnta slik informa- eksempel farge, størrelse, materialvalg og vedli- sjon. keholdsråd. Framtiden i våre hender og KFUK- Utvalgets mindretall (utvalgsmedlem Gram- KFUM viser til at flere store aktører allerede stad og Ditlev-Simonsen) slutter seg ikke til forsla- offentliggjør produksjonsstedet, som Varnergrup- get om plikt til å offentliggjøre informasjon om pen og H&M. KFUK-KFUM uttaler at dersom to produksjonssted, og viser blant annet til at formå- av de største aktørene i det norske tekstilmarke- let bak bestemmelsen i realiteten kan oppnås det kan gjøre dette, er det ikke lenger grunnlag gjennom retten til informasjon. Mindretallet for å hevde at slik praksis vil være for belastende. mener rapporteringen vil være en uforholdsmes- Oslo kommune nevner at forslaget kan bidra sig byrde for aktører av ulik størrelse. til mer effektive og samfunnstjenlige anskaffelses- og kontraktsoppfølgingsprosesser ved at kommu- nen som offentlig oppdragsgiver, får mulighet til å 8.4.2 Høringsinstansenes syn benytte seg av offentliggjort informasjon om pro- duksjonssted. For at bestemmelsen skal bli mest 8.4.2.1 Overordnet om forslaget mulig formålstjenlig foreslår Oslo kommune imid- Amnesty International Norge (Amnesty), Bergen lertid at offentliggjøringsplikten også omfatter en kommune, Coretta og Martin Luther King Institut- henvisning til hva slags produkter eller bestand- tet for Fredsarbeid (King Instituttet), Forbruker- deler i produktet som tilvirkes på det enkelte pro- rådet, Forbrukertilsynet, Framtiden i våre hender – duksjonsstedet. både hovedorganisasjonen, Oslo Lokallag, Trond- Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er i heim studentlag og privatpersoner, KFUK-KFUM, utgangspunktet positiv til forslaget, men finner Kirkens Nødhjelp og Norges Kristne Råd, Klima- det likevel viktig å fremheve at det knyttes usik- og miljødepartementet (KLD), Norsk Journalistlag, kerhet til hvordan markedsaktørene vil reagere OECD-kontaktpunktet, Oslo kommune, Regnskog- dersom de omfattes av loven og må utlevere infor- fondet og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund masjon de ikke ellers ønsker å gi fra seg. HOD (YS) støtter forslaget om at virksomheter som uttaler at i en situasjon med global knapphet på omsetter varer til forbruker, plikter å offentlig- legemidler og hvor det i et lite marked som Norge gjøre informasjon om produksjonssted. Samtidig innføres nasjonale krav som bryter med den prak- argumenterer enkelte av høringsinstansene også sis som legemiddelprodusentene har, uten at for at denne plikten skal gå lenger enn hva som er andre land innfører lignende krav, kan tenkes å foreslått, jf. punkt 8.4.2.2–8.4.2.4. føre til at legemiddelprodusenter vil prioritere Forbrukertilsynet mener det vil være hen- markeder som ikke stiller lignende krav, fremfor siktsmessig at forbrukere har tilgang til informa- det norske markedet. Ifølge HOD kan dette i sjon om produksjonssted, uten at de må be om ytterste konsekvens innebære at tilgangen på dette fra den enkelte næringsdrivende. Forslaget legemidler i Norge kan bli svekket. vil, ifølge instansen, gjøre informasjonen mer til- Hovedorganisasjonen Virke (Virke), Nærings- gjengelig for bevisste forbrukere som ønsker å livets Hovedorganisasjon (NHO) og Orkla er nega- treffe mer etiske kjøpsbeslutninger. Også YS tive til forslaget om offentliggjøring av produk- mener forslaget gir forbrukere og andre aktører sjonssted. Mester Grønn uttaler at de er positive til bedre forutsetninger for å etterspørre mer infor- forslaget, men at det må revurderes hva som skal masjon, og slik påvirke bedriftene i positiv ret- regnes som produksjonssted. Mester Grønn og ning. Framtiden i våre hender påpeker at forslaget Virke viser til at det kan være andre deler av pro- vil gjøre at varer er sporbare for den som har duksjonskjeden som utgjør en større risiko for interesse av å vite hvor varene er produsert, da brudd på menneskerettighetene, og at et krav om særlig knyttet til en redegjørelse om arbeidsfor- offentliggjøring av produksjonssted derfor vil ha holdene. Sporbarhet, og dermed direkte etter- liten verdi. Virke mener forslaget om å offentlig- prøvbarhet, er, ifølge instansen, selve kjernen i gjøre produksjonssted ikke har sammenheng behovet for etikkinformasjon om en vare. Uten med den risikobaserte tilnærmingen resten av denne koblingen vil selskapene, ifølge instansen, lovforslaget er tuftet på, og viser forøvrig til dis- gi inntrykk av at produksjonen av varer skjer sensen fra Virkes medlem i utvalget. Virke mener under gode arbeidsforhold. det vil være relativt enkelt å definere produksjons- Framtiden i våre hender uttaler at det å legge sted i tekstilsektoren, mens det i andre sektorer ut opplysninger om hovedproduksjonsstedet, ikke og bransjer vil være mer komplisert å definere vil være mer belastende enn mye annen informa- produksjonsstedet. sjon som legges ut på nettsiden om varen, for 2020–2021 Prop. 150 L 83 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Mester Grønn og NHO uttaler at forslaget vil nale selskaper inneholder anbefalinger om at pro- medføre en stor byrde for virksomheter med stort duksjonssted skal offentliggjøres, eller at virksom- vareutvalg med forskjellige produksjonssteder. heten skal ha åpne leverandørlister. Derimot utta- Ifølge NHO betyr et krav om å offentliggjøre ler Amnesty at plikten er i tråd med UNGP. fabrikknavn/adresse at selv den minste butikk må Regelrådet stiller spørsmål ved i hvilken grad sørge for å hente inn opplysninger gjennom hele opplysninger om fabrikkens navn og adresse leverandørkjeden om produksjonssted for hvert bidrar til å oppnå målene med forslaget. Regelrå- eneste produkt som selges. NHO viser eksempel- det savner en nærmere vurdering av nytten av å gi vis til at en frisørsalong må vite hvor sjampo og opplysningene, og videre om kravet er nødvendig sjampoflasker er produsert, og at matbutikken må i tillegg til kunnskapsplikten og retten til informa- ha samme informasjon om kjøtt, fisk og grønnsa- sjon. Regnskap Norge stiller spørsmål ved om til- ker. Får butikken ikke den informasjonen den ber strekkelig åpenhet i stedet kan oppnås ved mer- om fra leverandøren, kan butikken ikke selge king av emballasje eller lignende. varen uten å bryte plikten til å offentliggjøre infor- masjon om produksjonsstedet. NHO uttaler at butikken ikke nødvendigvis har rett til informa- 8.4.2.2 Pliktens rekkevidde – definisjonen av sjon fra forrige salgsledd, og at det ikke er sikkert «produksjonssted» og råvareleddet at forrige salgsledd har rett til informasjon fra sitt Fairtrade Norge, KLD og Oslo kommune og salgsledd. NHO mener derfor at en eventuell plikt mener definisjonen av produksjonssted ikke vil til å offentliggjøre produksjonssted må speilven- fange opp all risiko knyttet til et produkt, blant des. I stedet for en forskriftshjemmel til å gjøre annet råvareleddet. Også Mester Grønn er skep- unntak fra offentliggjøringsplikten, bør en hjem- tisk til definisjonen av produksjonssted, og uttaler mel eventuelt gå ut på at plikten kan pålegges i at det er kunstig at produksjonsstedet er det ste- forskrift. På den måten blir det begrunnet konkret det der størstedelen av varen er sammensatt. for bransjer, sektorer og varer hvilke fordeler og Instansen viser til at det kan være andre deler av ulemper det kan ha å offentliggjøre produksjons- produksjonskjeden som utgjør en større risiko for sted. NHO nevner som et ytterligere alternativ at brudd på menneskerettighetene. omfanget av plikten til å offentliggjøre produk- KLD påpeker at forslaget neppe omfatter sjonssted, på samme måte som for kunnskapsplik- offentliggjøring av hvor mineraler som inngår i ten, avhenger av virksomhetens størrelse, eierfor- batterier og mobiltelefoner er utvunnet, heller hold og struktur, aktiviteter, bransje og vare- eller ikke hvor råstoffer til biodrivstoff eller ulike for- tjenestetyper. bruksvarer er produsert. Ifølge KLD kan slik Orkla mener det vil være ressurskrevende å informasjon være et viktig bidrag til å kunne registrere, oppdatere og dele informasjon og at avgjøre hvilke konsekvenser produksjonen kan ha nyttegevinsten bør vurderes nærmere. Mester på menneskerettigheter, arbeidsforhold, klima og Grønn og Orkla foreslår at en eventuell plikt til å miljø. oppgi produksjonssted gjøres passiv, dvs. at infor- Fairtrade Norge uttaler at en pose cashewnøt- masjonen oppgis på forespørsel for de produktene ter merket med «produsert i Norge» vil kunne man er interessert i. oppgi fabrikk i Norge som produksjonssted da Ifølge NHO kan det være i strid med kon- produktet er ristet eller saltet og pakket i pose i traktsforpliktelser å gi informasjon om produk- Norge. Hovedandelen av produktet, råvaren Cas- sjonssted. NHO, Orkla, Regelrådet og Stiftelsen hewnøtt, er imidlertid, ifølge Fairtrade Norge, Elektronikkbransjen viser til at informasjon om mest sannsynlig prosessert i Vietnam og dyrket i produsenter kan være konkurransesensitiv infor- Vest-Afrika med risiko for brudd på menneskeret- masjon. Dette kan, ifølge Orkla, gjøre det enklere tigheter begge steder. Fairtrade Norge foreslår for konkurrenter å kopiere produktene. Orkla derfor at definisjonen av produksjonssted utvides viser til at deres produkter selges gjennom norske slik at når hoveddelen av produktet er råvare med dagligvarekjeder og andre detaljister, i konkur- kjent risiko for brudd på menneskerettigheter, ranse med kjedenes egne merkevarer, og at det skal produsentsted, fortrinnsvis gruve, farm, plan- derfor er risiko for at en plikt til åpenhet om pro- tasje, i minste fall land og region, opplyses. dusenter kan føre til en svekkelse av konkurran- Oslo kommune foreslår at større virksomheter sen i det norske dagligvaremarkedet. også må offentliggjøre informasjon om de viktig- Regelrådet uttaler at verken FNs veiledende ste produksjonsstedene for mest sentrale råvarer prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter med vesentlig risiko for negativ påvirkning på (UNGP) eller OECDs retningslinjer for flernasjo- 84 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) grunnleggende menneskerettigheter og ansten- forbindelsen mellom selskap og leverandør er dig arbeid. uomtvistelig. Ifølge Framtiden i våre hender gjør Bergen kommune uttaler at det kan diskuteres denne stadfestingen at selskapets ansvarsforhold om virksomheter bør ha en plikt til å informere blir klarere enn om leverandørene holdes skjult. om endring av produksjonssteder til sine kunder. Framtiden i våre hender viser til ulykken ved Rana Plaza i 2013 som eksempel på utfordringene ved manglende åpenhet om leverandørlister. 8.4.2.3 Pliktens rekkevidde – leverandørkjeden Ingen av de rundt 30 kleskjedene som kjøpte Amnesty, Bergen kommune, Fellesrådet for Afrika, varer fra de fire fabrikkene i bygningen som kol- Forbrukerrådet, Forum for utvikling og miljø, lapset, hadde åpne leverandørlister, og det ble Framtiden i våre hender – både hovedorganisasjo- svært vanskelig å få dem alle til å innrømme at de nen, Oslo lokallag, Trondheim studentlag og pri- hadde kjøpt varer produsert der, til tross for funn vatpersoner, Frelsesarmeen, KFUK-KFUM, King av både merkelapper og leveringsavtaler. Instituttet, Kirkens Nødhjelp og Norges Kristne Både Framtiden i våre hender og King Institut- Råd, Norsk Journalistlag, OECD-kontaktpunktet tet mener leverandørlistene gjør det mulig for og Regnskogfondet mener at en ny åpenhetslov arbeidere og fagbevegelsen å raskt varsle merke- bør gå lenger ved å pålegge selskaper å offentlig- vareselskaper som kjøper varer fra produksjons- gjøre sine leverandørlister, i tillegg til produk- stedet, om brudd på menneskerettigheter eller sjonssted. vesentlig miljøskade. Dette gir selskaper mulighet KFUK-KFUM viser til lovens formål om å til å gripe inn, få stoppet skadelig praksis, skape sikre tilgang til informasjon, og mener det vil nye og bedre rutiner og bidra til oppreisning, være helt nødvendig med åpne leverandørlister ifølge instansene. Framtiden i våre hender Trond- for å oppnå dette formålet. Frelsesarmeen påpe- heim studentlag viser også til at åpne leverandør- ker at utnyttelse ofte skjer tidligere i leverandør- lister styrker lokale fagforeningers mulighet til å kjedene, og at åpne leverandørkjeder derfor vil følge opp produksjonssted og deres arbeidere være et viktig verktøy for å oppfylle lovens formål. uten å måtte utsette seg for den sårbare situasjo- Ifølge Amnesty, Forum for utvikling og miljø nen å etterspørre informasjon. Instansen påpeker og Regnskogfondet vil informasjon om leveran- at lokale fagforeninger i produksjonsland er en dørlister gjøre det mulig for ulike typer interes- utsatt gruppe med lav anerkjennelse som er senter som investorer, fagforeninger, frivillige essensielle for å kunne knytte reelle lokale for- organisasjoner, forbrukere og media å få innsikt i hold opp mot globale retningslinjer. Åpenhet er, hvor selskapet har sin virksomhet, og på den ifølge Amnesty og Forum for utvikling og miljø, måten etterprøve i hvilken grad selskapet gjør en særlig viktig i saker som krever oppreisning, innsats for å sikre menneskerettigheter og ansten- ettersom det bidrar til å stadfeste selskapets til- dig arbeid. knytning til produksjonsstedet. Amnesty uttaler at selskap som allerede opere- Forbrukerrådet og Framtiden i våre hender rer med åpenhet om produksjonssted og åpne peker på adgangen til å etterprøve faktiske for- leverandørlister rapporterer at åpenheten ikke hold i produksjonen. Med en plikt til kun å oppgi har ført til tapt omsetning som følge av offentlig- informasjon om fabrikken eller anlegget der slutt- gjøring av forretningssensitiv informasjon. Ifølge produktet er satt sammen for salg, er det, ifølge OECD-kontaktpunktet viser OECDs sektorveile- Forbrukerrådet, risiko for at kritikkverdige for- dere, særlig veilederen for ansvarlig leverandør- hold hos leverandører ikke kommer frem. Framti- kjeder i sko- og tekstilsektoren fra 2016, at en den i våre hender mener at det å spille med åpne rekke bedrifter har gode resultater i sitt arbeid kort knyttet til produksjon av varer vil øke selska- med ansvarlig næringsliv gjennom økende grad å penes troverdighet ved at det vil rydde vekk velge å offentliggjøre leverandørlister. Dette gjel- potensielle mistanker om at kritikkverdige der, ifølge instansen, særlig bedrifter som er i eta- arbeidsforhold blir holdt skjult. Bergen kommune blerte samarbeidsforhold med andre aktører i viser til at når det ikke er en plikt til å offentlig- bransjen. OECD-kontaktpunktet mener derfor at gjøre virksomheters leverandørkjeder, er det ikke plikten bør omfatte offentliggjøring av selskapets mulig for interessenter å få nødvendig informa- produksjonssteder, leverandørkjeder og leveran- sjon for å kunne verifisere eller avkrefte hvem dørliste som navngir alle leverandører og underle- som bidrar til, og eventuelt er ansvarlig for, men- verandører det kjøper varer og tjenester fra. Fram- neskerettighetsbrudd lenger nede i kjeden. Der- tiden i våre hender og King Instituttet mener åpne som virksomhetene hadde en aktiv plikt til å og oppdaterte leverandørlister gjør at forretnings- offentliggjøre leverandørkjeden ville det ikke len- 2020–2021 Prop. 150 L 85 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) gre være en hensiktsmessig strategi å holde til- Norges Miljøvernforbund (NMF) mener plikten bake informasjon for å søke å unndra seg kritikk til å offentliggjøre produksjonssted ikke bør fra kunder, media eller andre. En aktiv plikt til å begrenses til virksomheter som omsetter varer til offentliggjøre produksjonssted vil, ifølge Bergen forbruker, og at også virksomheter som omsetter kommune, støtte de ansvarlige leverandørene råvarer der forbruker er sluttkunde, må omfattes. som allerede offentliggjør denne informasjonen i NMF uttaler videre at plikten også bør gjelde for dag. virksomheter som produserer eller leverer fôr til Forbrukerrådet uttaler at flere produsenter dyr eller fisk, matvarer, innsatsfaktorer til matva- allerede har valgt å åpne leverandørlistene sine, rer, kunnskapstjenester, halvfabrikata og/eller og innføring av en lovpålagt plikt ville bidra til like industriprodukter. Etter NMF sin oppfatning bør konkurransevilkår for alle. Åpne leverandørlister man kunne undersøke leverandørkjeden også til kan, ifølge Framtiden i våre hender og King Insti- rene industrileverandører, for eksempel til oljein- tuttet, også bidra til bedre samarbeid mellom sel- dustrien eller vindturbinselskaper. Mange indus- skapene som er kunder ved samme produksjons- trileverandører henter inn sine råvarer eller del- sted, ved at de gis mulighet til å identifisere hver- produkter i lavkostnadsland, der det ikke er andre og gå sammen om tiltak for å forebygge og samme fokus på arbeidsbetingelser og miljø som i avdekke menneskerettighetskrenkelser. En annen Norge, ifølge instansen. effekt er, ifølge Framtiden i våre hender, at antall Framtiden i våre hender mener at en plikt til å leverandører vil kunne reduseres, der leverandø- offentliggjøre leverandørlister må gjelde for alle rer med gode arbeidsforhold vinner frem på virksomheter som omfattes av åpenhetslovens vir- bekostning av leverandører med mindre gode keområde. arbeidsforhold. Norsk Journalistlag uttaler at forskriftshjem- Stiftelsen Elektronikkbransjen uttaler på den melen som åpner for at man kan fastsette unntak andre siden at leverandørkjeder på elektroniske for offentliggjøringsplikten, innebærer en for produkter og komponenter kan være kompliserte. omfattende begrensing i offentlighetsprinsippet, En mobiltelefon kan for eksempel inneholde opp- og foreslår derfor at forskriftsadgangen oppheves. til 50 ulike metaller. Det kan, ifølge instansen, Forbrukerrådet mener at det kan gis unntak være tusentalls kontrakter som er nødvendig for for krav om åpenhet om produksjonssted og even- tilvirkning av materialer og sluttmontering av et tuelle leverandørlister for mindre virksomheter. produkt. Instansen mener derfor at det må være Oslo kommune uttaler at det mulig med en diffe- tilstrekkelig å oppgi informasjon om hvor sluttpro- rensiering mellom mindre og større virksomhe- duktet er produsert. ter, og at større virksomheter i så fall bør pålegges Framtiden i våre hender – både hovedorgani- en mer vidtrekkende offentliggjøringsplikt, se sasjonen, Oslo lokallag og Trondheim studentlag, punkt 8.4.2.2. åpner for at det kan innføres unntak fra krav om offentliggjøring dersom plikten utvides til å omfatte leverandørlister. Bergen kommune uttaler 8.4.2.5 Særskilt om offentliggjøringen at det eventuelt kan vurderes om et utvidet krav Norsk Journalistlag mener det må fastsettes klarere om åpenhet om produksjonskjeder lenger ned i rammer for hvordan informasjonen skal offentlig- kjeden kun skal gjelde for enkelte særlig utsatte gjøres, slik at dette ikke overlates til virksomheten bransjer, som tekstil og elektronikk, eller om det selv å avgjøre. Instansen foreslår at formuleringen kun bør være et krav knyttet til større virksomhe- «eller på annen måte gjøres lett tilgjengelig» fjernes, ter. og at det fremkommer tydelig av lovteksten at infor- masjonen skal offentliggjøres på virksomhetens nettside. Instansen mener det må kunne kreves at 8.4.2.4 Pliktsubjekter – virksomheter som informasjonen rettes og suppleres jevnlig. omsetter forbruksvarer Bergen kommune stiller spørsmål ved hensikts- messigheten og begrunnelse for avgrensningen 8.4.3 Departementets vurderinger til forbruksvarer. Instansen uttaler at for offentlige En plikt til å offentliggjøre informasjon om pro- oppdragsgivere (kunder) og andre næringsaktø- duksjonssted skal, ifølge Etikkinformasjonsutval- rer er denne informasjonen vel så relevant, og vil get, bidra til å fremme lovens formål om økt til- kunne lette arbeidet også for profesjonelle aktører gang til opplysninger i virksomheter og leveran- som ønsker informasjon om virksomheters pro- dørkjeder. Formålet er åpenhet. FNs veiledende duksjonssteder. prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter 86 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjo- til å offentliggjøre informasjon om produksjons- nale selskaper har som formål å sikre respekt for sted og hva denne plikten i så fall bør omfatte, slik menneskerettighetene. Å sørge for åpenhet i virk- at den er hensiktsmessig utformet til å oppnå dens somhetene vil være viktig for å oppnå dette formå- formål og samtidig ikke legger for store byrder på let. Selv om det ikke ligger en anbefaling i UNGP virksomhetene. Det er spørsmål om plikten skal og OECDs retningslinjer om å offentliggjøre infor- utformes i tråd med utvalgets flertall, eller om det masjon om produksjonssted, kan et slikt krav vil være mer formålstjenlig om den også omfatter være i overensstemmelse med intensjonen bak offentliggjøring av informasjon om råvareleddet UNGP og OECDs retningslinjer. og/eller virksomhetenes leverandørlister. Det er Innspillene fra høringsinstansene kan tyde på også spørsmål om plikten bør gjelde andre virk- at det kan være hensiktsmessig og formålstjenlig somheter enn dem som omsetter forbruksvarer, med en plikt til å offentliggjøre informasjon om om enkelte sektorer bør unntas fra plikten, og om produksjonssted. En slik plikt vil gjøre det enklere loven i stedet bør angi hvilke bransjer, sektorer for forbrukere, organisasjoner og andre å etter- eller varer plikten skal gjelde for. Departementet prøve virksomhetenes arbeid med menneskeret- foreslår derfor ikke å innføre en plikt til å offent- tigheter og arbeidsforhold, og slik påvirke virk- liggjøre informasjon om produksjonssted nå. somhetene i positiv retning, og gjøre det enklere Departementet vil eventuelt foreslå en slik plikt på for forbrukere å ta gode forbrukervalg. På den et senere tidspunkt dersom nærmere vurderinger andre siden tilsier enkelte høringsinnspill at plik- viser at en slik plikt er hensiktsmessig og praktisk ten kan være byrdefull for virksomhetene, og at gjennomførbar. Det vises for øvrig til planlagt eva- man av hensyn til norske virksomheters konkur- luering av loven etter en tid. Departementet viser ranseevne bør være forsiktig med å innføre nasjo- også til at plikten til å redegjøre for aktsomhets- nale regler som går lenger enn hva som følger av vurderingene og informasjonsplikten vil sørge for de internasjonale prinsippene og retningslinjene. økt tilgang til informasjon fra virksomhetene og Både diskusjonene i utvalget og høringsinn- således vil bidra til økt åpenhet i virksomhetene spillene viser at det er behov for grundige vurde- og deres leverandørkjeder, jf. nærmere omtale i ringer av om åpenhetsloven bør inneholde en plikt punkt 8.2 og 8.3. 2020–2021 Prop. 150 L 87 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) 9 Tilsyn og veiledning 9.1 Behovet for tilsyn og veiledning 9.1.2 Høringsinstansenes syn mv. 9.1.2.1 Behovet for tilsyn og veiledning Samtlige høringsinstanser som har uttalt seg, 9.1.1 Etikkinformasjonsutvalgets forslag mener åpenhetsloven bør håndheves og at det må Etter Etikkinformasjonsutvalgets vurderinger er gis veiledning til virksomhetene om lovens det behov for veiledning for at loven skal virke bestemmelser. etter sin hensikt, og for å sikre etterlevelse. Utval- Raftostiftelsen mener kontroll og håndheving get mener også det er behov for tilsyn for å sikre er av vesentlig betydning for at loven skal ha at virksomhetene følger loven. Særlig gjelder ønsket effekt. Myndighetene må, ifølge instansen, dette små og mellomstore aktører som opererer ha effektive tilsynsorganer med tydelige manda- utenfor offentlighetens søkelys, men som kan ha ter og tilstrekkelig kapasitet. Regnskogfondet stor risiko for negativ påvirkning på menneskeret- mener et effektivt tilsynsorgan er helt avgjørende tigheter eller arbeidsforhold. for at loven skal føre til endring i bedriftskultur, og Utvalget peker på ulike måter å organisere til- få positiv effekt for menneskerettigheter og miljø. syn og klagebehandling etter loven, blant annet å Fellesrådet for Afrika mener det må etableres et etablere et nytt tilsyn, å legge oppgavene til et sterkt tilsynsorgan med ressurser til å bistå sel- eksisterende tilsyn, eller å samlokalisere tilsynet skaper med å gjøre gode og grundige aktsomhets- med et eksisterende tilsyn. Utvalget foreslår å vurderinger også nedover i leverandørkjeden. legge veiledningsfunksjonen og håndhevingen til Amnesty International Norge (Amnesty), Forum Forbrukertilsynet og Markedsrådet, og påpeker for utvikling og miljø, KFUK-KFUM og Redd at dette er kostnadsbesparende fremfor å etablere Barna mener det er helt avgjørende at myndighe- noe nytt. De understreker imidlertid at dette kun tene har et effektivt tilsynsorgan med nødvendige er et eksempel på hvordan tilsyn og klagebehand- ressurser for at loven skal kunne fungerer effek- ling kan organiseres. Utvalget presiserer at For- tivt. brukertilsynet må trekke veksel på andre aktø- Næringslivet, blant annet Hovedorganisasjonen rers erfaringer og kompetanse. Det er en rekke Virke (Virke) og Næringslivets hovedorganisasjon organer som har kompetanse på området, særlig (NHO) er særlig opptatt av at det gis veiledning til ved aktsomhetsvurderinger rundt menneskeret- virksomhetene som omfattes av åpenhetsloven. tigheter og arbeidsforhold. Dette inkluderer blant Når det gjelder omfanget og rekkevidden av annet Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig veiledningen og håndhevingen, er det imidlertid næringsliv, Etisk handel Norge, Norges institu- ulike syn. Dette er nærmere behandlet i punktene sjon for menneskerettigheter (NIM), arbeidsgi- 9.2 og 9.3 nedenfor. ver- og arbeidstakerorganisasjoner, bransjeorgani- sasjoner, frivillige organisasjoner og ulike nett- verk. 9.1.2.2 Veiledningsorgan Utvalget drøfter ikke tilsynsorganenes uav- Det er ulike syn blant høringsinstansene på hvil- hengighet. Utvalgets forslag om å henvise til mar- ket organ som bør gi veiledning. kedsføringsloven § 32 innebærer imidlertid at Amnesty er positiv til at et statlig organ skal ha Forbrukertilsynet og Markedsrådet skal være fag- en veiledningsplikt, men stiller spørsmål ved om lige uavhengige og ikke styres av regjeringen Forbrukertilsynet er mest egnet til å ivareta opp- eller departementet i håndhevingen av åpenhets- gaven. Veiledningsplikten vil, ifølge Amnesty, loven. hjelpe norsk næringsliv å følge de stadig flere kon- Det vises til utvalgets lovforslag §§ 11 og 13. krete tiltak EU gjennomfører for å implementere UNGP. Instansen viser også til at det offentliges tilbud om gratis veiledning i praksis også supple- 88 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) res av sivilsamfunnet, for eksempel organisasjo- kere er den mest kjente og brukte førstelinjen i ner som Amnesty, Kontaktpunktet for ansvarlig Forbrukerrådet. Det vil derfor, ifølge Forbruker- næringsliv, Etisk handel Norge, Norges institu- rådet, være naturlig at Forbrukerrådet besvarer sjon for menneskerettigheter (NIM) m.fl. henvendelser om forbrukernes rettigheter etter Fairtrade Norge og Responsible Business Advi- en åpenhetslov. Framtiden i våre hender mener sors (RBA) støtter behovet for veiledning til bedrif- også at veiledningsansvaret til allmennheten bør ter, men mener det er naturlig at tilsyn med loven vurderes lagt til Forbrukerrådet. Instansen viser og veiledning til bedrifter utføres av to separate til at Forbrukerrådet i dag har en slik veiledende instanser. Fairtrade Norge begrunner dette i rolle på andre områder. behovet for å unngå inhabilitet der den som har Amnesty viser til at flere av de største norske veiledet skal føre tilsyn. Instansen viser i tillegg til selskapene har lang erfaring med å gjøre aktsom- at faglig kompetanse vil være avgjørende for at hetsvurderinger og forsøke å forebygge risiko for norske næringsvirksomheter skal kunne etterleve å bryte menneskerettighetene. Erfaringene og loven, og at det er viktig at organet som tillegges kompetansen de har opparbeidet seg vil, ifølge veiledningsansvaret er uavhengig og ikke innehar instansen, kunne være nyttig å dele med kollegaer egeninteresse og forvalter medlemmers interesse. i små og mellomstore bedrifter. Amnesty mener Fairtrade Norge anser OECDs kontaktpunkt som norske myndigheter har det overordnede ansva- en habil aktør for å utføre veiledningen. NHO stil- ret for å beskytte menneskerettighetene og å ler også spørsmål ved om rollene som veileder, sikre at norske selskaper respekterer menneske- klagebehandler og håndhever bør kombineres. rettighetene. For de mange norske selskapene Uansett hvor veiledningsfunksjonen legges, som har virksomhet i utlandet vil det å kunne få mener Norges institusjon for menneskerettigheter god veiledning og informasjon ved de norske ute- (NIM) at det er nyttig å se på mulighetene for å stasjonene, ifølge Amnesty, kunne ha en stor nyt- dra veksel på eksisterende ordninger. NIM viser teverdi, og bidra til at selskapene etterlever loven. her til OECDs kontaktpunkt for ansvarlig Også NIM viser til at utenrikstjenesten og ambas- næringsliv. NIM vil også kunne bidra med sin sadene er aktører som bør ha en rolle å spille i til- kompetanse, særlig om materielle menneskeret- knytning til loven og veiledningstilbudet, for tighetsspørsmål, dersom det legges til rette for eksempel ved landspesifikk veiledning. NIM dette. Hvis andre ordninger trekkes inn, vil det mener det kan være behov for økt og samstemt nødvendigvis også måtte reflekteres i økte ressur- kompetanse på dette området i en større del av ser til disse. myndighetsapparatet. Etisk handel Norge og Virke viser til OECDs Amnesty, Etisk handel Norge, NIM og Virke kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv som eksem- er positive til at det etableres et veiledningssenter, pel på en aktør som har kompetanse på feltet og slik regjeringen foreslo i handlingsplanen for som Etisk handel Norge samarbeider med. Instan- ansvarlig næringsliv og menneskerettigheter i sene viser også til Etisk handel Norge sin veiled- 2015. RBA oppfordrer til at det legges til rette for ningskompetanse på feltet. Etisk handel Norge at bedrifter gjøres kjent med mangfoldet i ressurs- har veiledet næringsliv, organisasjoner og offent- miljøet. Instansen foreslår for eksempel en offent- lig sektor i ansvarlig næringsliv i over 20 år, og lig ressursside, der alle kompetansemiljø oppfor- arbeidet bygger på UNGP og OECDs aktsomhets- dres til å registrere sine tjenester. vurderingsmodell for å oppfylle ILOs kjernekon- vensjoner. Ifølge Virke bør disse aktørene brukes i det videre arbeidet med implementering av 9.1.2.3 Tilsynsorgan loven. Det er også delte meninger blant høringsinstan- OECD-kontaktpunktet uttaler at det gjerne sene om hvor tilsynet med en ny åpenhetslov bør bistår med sin faglige kompetanse på ansvarlig plasseres. næringsliv og aktsomhetsvurderinger til nye eller Forbrukertilsynet mener det kan være hen- etablerte tilsynsordninger som følge av lovforsla- siktsmessig og kostnadseffektivt å legge tilsyns- get. Ifølge instansen bør dette innebære at kon- oppgavene til et eksisterende tilsynsorgan, sam- taktpunktets ekspertise trekkes på eller inngår menlignet med å opprette et nytt organ. Også som en del av nye veilednings- og tilsynsordnin- OECD-kontaktpunktet viser til at det kan være ger. betydelige fordeler ved å legge kontroll og hånd- Forbrukerrådet mener det er naturlig at For- heving til et eksisterende organ. brukertilsynet ivaretar veiledning opp mot virk- Fairtrade Norge, Forbrukertilsynet, RBA og somheter. Når det gjelder veiledning av forbru- Universitetet i Bergen er positive til at tilsynet med 2020–2021 Prop. 150 L 89 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) åpenhetsloven legges til Forbrukertilsynet, med svarlig tilsyn med en åpenhetslov vil det, ifølge Markedsrådet som klageorgan. Forbrukertilsynet Forbrukertilsynet selv, kreve at det rekrutteres viser til at det vil være en viss overlapp mellom et nødvendig kompetanse, samt et tett samarbeid eventuelt tilsyn med bestemmelsene i forslaget til med andre aktører som har kompetanse på områ- åpenhetslov og det arbeidet som Forbrukertilsy- det, som for eksempel OECD-kontaktpunktet for net allerede gjør knyttet til etikk- og miljømar- ansvarlig næringsliv og Etisk handel Norge. kedsføring i dag. Forbrukertilsynet har dessuten Framtiden i våre hender – både hovedorgani- utstrakt erfaring med veiledning av næringsdri- sasjonen, Oslo lokallag og Trondheim studentlag vende, hvilket Etikkinformasjonsutvalgets lovfor- mener det bør vurderes om de funksjoner og slag har et særlig fokus på. Forbrukertilsynet nev- ansvarsområder som faller inn under bestemmel- ner også at forbrukerapparatet er under omstil- sene om veiledning, tilsyn og klage kan fordeles ling, og at det fra 1. januar 2021 vil være et større på institusjoner som allerede til en viss grad arbei- og utvidet Forbrukertilsyn med nye oppgaver og der med oppgaver knyttet til dette i dag: Forbru- bredere portefølje. Ifølge Forbrukertilsynet vil det kerrådet, Forbrukertilsynet og OECDs kontakt- være lettere for tilsynet å integrere et nytt tilsyns- punkt. Amnesty, Framtiden i våre hender – både område i sin virksomhet i forbindelse med denne hovedorganisasjonen, Oslo lokallag og Trond- omstillingsprosessen. heim studentlag, OECD-kontaktpunktet og Rafto- Flere høringsinstanser mener det må være en stiftelsen mener Forbrukertilsynet kan være et forutsetning for å legge tilsynsmyndigheten til passende organ for kontroll av informasjonsplik- Forbrukertilsynet at Forbrukertilsynet bygger ten, som blant annet har forbrukerne som mål- opp nødvendig kompetanse, og tilføres tilstrekke- gruppe. For lovens øvrige plikter, blant annet plik- lig med ressurser til å utføre et effektivt tilsyn. ten til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, stil- NHO antar at Forbrukertilsynet og Markedsrådet ler instansene spørsmål ved om Forbrukertilsynet i dag behandler sakstyper som er ganske annerle- er det rette organet. Raftostiftelsen viser til at For- des i form og innhold enn det en ny lov vil brukertilsynet har forbrukernes interesser og omfatte. Store virksomheters leverandørkjeder er perspektiver som hovedansvarsområde. Kontroll omfattende og komplekse, og sakene som skal og overholdelse av aktsomhetsforpliktelser forut- behandles, vil kreve både ressurser og kompe- setter, ifølge Raftostiftelsen og Regnskogfondet, at tanse. Også Equinor, Kongsberg Gruppen, Norsk tilsynsorganet arbeider nært sammen med andre Hydro, Statkraft, Telenor og Yara International offentlige organer som har konkrete oppgaver mener de materielle kravene i åpenhetsloven er overfor næringslivet, samt øvrige relevante deler langt unna Forbrukertilsynets kjerneoppgaver. av virkemiddelapparatet på tvers av departemen- Instansene viser til at de materielle kravene retter ter. OECD-kontaktpunktet viser til at dersom kon- seg mot et stort antall selskaper som ikke har for- trollen skal gjelde kvaliteten på aktsomhetsvurde- brukere som kunder. Instansene peker derfor på ringene, herunder om risikovurderingene er gode behovet for at kontrollmyndigheten bygger opp og grundige nok, om tiltakene selskaper har satt i nødvendig kompetanse. Det er også viktig at kon- verk for å forhindre negativ påvirkning er gode og trollorganets ledelse har nødvendig kompetanse effektive nok osv., kreves det en kompetanse om uten å miste fokus på Forbrukertilsynets kjerne- aktsomhetsvurderinger, særlig med hensyn til oppgaver, ifølge instansene. Yrkesorganisasjonenes menneskerettigheter, som Forbrukertilsynet i Sentralforbund mener også det er en forutsetning utgangspunktet ikke har. Instansen viser til at kla- for at tilsynsmyndigheten skal legges til Forbru- gene som ulike kontaktpunkt, blant annet det nor- kertilsynet at tilsynet tilføres ressurser og kompe- ske, har behandlet viser at slike saker kan være tanse på menneskerettigheter i arbeidslivet, samt meget komplekse, og kan by på store utfordringer ressurser til å følge opp saker og behandle inn- når det gjelder å vurdere risiko, avdekke de fak- komne saker. BDO og Hope for Justice mener For- tiske forhold og å vurdere hva som er nødvendig brukertilsynet og Markedsrådet ikke er dimensjo- og effektivt i den enkelte sak. Kontaktpunktet stil- nert for tilsynsoppgaven uten å bli tilført ressur- ler spørsmål ved hvordan Forbrukertilsynet kan ser. Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet viser til opparbeide tilstrekkelig kompetanse når det gjel- at effektivt tilsyn og håndheving av den nye loven der aktsomhetsvurderinger for ansvarlig nærings- vil kreve at Forbrukertilsynet tilføres ekstra res- liv. OECD-kontaktpunktet mener det bør avklares surser. Forbrukertilsynet innehar per i dag ikke nærmere hva Forbrukertilsynets kontroll og den nødvendige fagkunnskapen om grunnleg- håndheving av selskapenes aktsomhetsvurderin- gende menneskerettigheter i leverandørkjeder. ger skal gå ut på. Dette må, ifølge instansen, sees i Dersom Forbrukertilsynet skal kunne føre et for- sammenheng med adgangen til å klage til kon- 90 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) taktpunktet for manglende etterlevelse av OECDs det vil et slikt organ også kunne hjelpe norsk retningslinjer, herunder mulighetene for å styrke næringsliv til å følge de stadig flere konkrete tiltak kontaktpunktordningen. EU gjennomfører for å implementere UNGP og Ifølge Forum for utvikling og miljø må tilsynet for å redusere avskoging og negativ påvirkning på være rustet til å aktivt innhente informasjon fra miljø. Changemaker mener den nye tilsynsmyn- selskaper og til å veilede selskapene i hvordan de digheten må ha nok ressurser til ikke å være kan etterleve loven. Instansen stiller seg spør- avhengig av tilsyn fra forbrukere og sivilsamfunn. rende til om Forbrukertilsynet er riktig sted for Dersom det ikke opprettes et nytt tilsynsor- en slik tilsynsoppgave. Også Norsk Journalistlag gan, mener Regnskogfondet at OECDs kontakt- er usikker på om Forbrukertilsynet er rette punkt vil være bedre egnet enn Forbrukertilsynet instans for tilsynsoppgavene etter åpenhetsloven. til å føre tilsyn med loven. Regnskogfondet viser Changemaker mener tilsynsmyndigheten ikke bør til at kontaktpunktet har lang erfaring med å føre ligge hos Forbrukertilsynet. tilsyn med bedrifters etterlevelse av OECDs ret- Framtiden i våre hender – både hovedorgani- ningslinjer for ansvarlig næringsliv, og besitter sasjonen, Oslo lokallag og Trondheim studentlag, nødvendig kompetanse innen aktsomhetsvurde- mener OECDs kontaktpunkt for ansvarlig ringer og oppfølging av bedrifter. næringsliv bør ha veilednings- og tilsynsansvaret knyttet til aktsomhetsvurderinger. Instansene viser til at kontaktpunktet ikke er en interesseor- 9.1.3 Departementets vurderinger ganisasjon og derfor langt på vei blir oppfattet I likhet med Etikkinformasjonsutvalget og som uavhengig, samt at kontaktpunktet allerede i høringsinstansene, mener departementet det må dag har en utstrakt veiledningsfunksjon knyttet til føres et offentlig tilsyn med åpenhetslovens OECDs retningslinjer. Framtiden i våre hender bestemmelser. Sivilsamfunnet har en viktig rolle i viser til at kontaktpunktet håndterer dialog og å avdekke kritikkverdige forhold og i å skape opp- mekling knyttet til klagesaker, og bidrar dermed merksomhet rundt virksomheters eventuelle til selskapers etterlevelse av retningslinjene i negative påvirkning på menneskerettighetene. enkeltsaker. Dette bør imidlertid komme inn som et viktig sup- Amnesty peker på at dersom lovens virkeom- plement og kan ikke erstatte et mer systematisk råde utvides til også å omfatte miljø, kan tilsyns- offentlig tilsynsarbeid. Departementet viser også myndigheten for miljø legges til Miljødirektoratet. til Etikkinformasjonsutvalgets vurdering av at Instanser som Amnesty, Changemaker og manglende sanksjonsmuligheter har vist seg å Regnskogfondet mener det bør opprettes et nytt være en svakhet ved lignende lovgivning i andre tilsynsorgan som kan føre tilsyn med loven. Også land. Når det foreslås offentlig håndheving, må Framtiden i våre hender og Norsk Journalistlag det også gis veiledning om regelverket. Dette føl- mener at dette er noe som bør vurderes på sikt. ger av alminnelig forvaltningsrett. Omfanget av Amnesty og Regnskogfondet viser til at den nød- veiledningen og tilsynet drøftes nærmere i punk- vendige kompetansen til å ivareta etterlevelse av tene 9.2.3 og 9.3.3. alle sider av loven per i dag ikke finnes i ett organ, Både Etikkinformasjonsutvalgets rapport og og at dette tilsier at det bør opprettes et nytt til- høringsinnspillene viser at det ikke er ett organ i synsorgan. Regnskogfondet viser også til at Etikk- Norge som har den helhetlige erfaringen og kom- informasjonsutvalget ikke har hatt mandat til å petansen som trengs for å gi veiledning om og vurdere om loven bør gå lenger enn foreslått, og føre kontroll med reglene i ny åpenhetslov. Det er at en utvidelse ytterligere vil tydeliggjøre behovet imidlertid mange aktører, både offentlige og pri- for at det opprettes et nytt organ som får veiled- vate, som har erfaring med enten aktsomhetsvur- nings- og tilsynsansvaret med loven. Regnskog- deringer eller håndheving, herunder ileggelse av fondet mener dette organet må ha høy kompe- sanksjoner. Enkelte høringsinstanser foreslår der- tanse på UNGP og OECDs retningslinjer, samt for å dele de ulike oppgavene mellom forskjellige menneskerettigheter – inkludert urfolks rettighe- organer. Andre høringsinstanser mener imidlertid ter og miljø. Ved å samle slik kompetanse på et at oppgavene bør samles i ett organ. sted vil man, ifølge instansen, unngå fallgruvene Etter departementets vurdering vil det være det vil innebære å fordele ansvaret mellom For- ressurskrevende, både for virksomhetene som brukertilsynet og andre organer, og man kan skal innrette seg etter loven og myndighetene være trygg på at alle sider ved informasjonsplik- som skal håndheve reglene, om veiledning og til- ten, aktsomhetsvurderinger, menneskerettigheter syn fordeles mellom ulike organer. Som høringen og miljø ses i sammenheng. Ifølge Regnskogfon- har vist, så er det en rekke ulike organer som kan 2020–2021 Prop. 150 L 91 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) gi god informasjon om virksomhetenes sam- markedsføringsloven § 35 annet ledd. Videre så funnsansvar og menneskerettigheter. Disse orga- har Forbrukertilsynet liten kunnskap om de akt- nene vil være viktige samarbeidspartnere for et til- somhetsvurderingene virksomheter må utføre syn som skal håndheve reglene. Etter departe- etter forslag til ny åpenhetslov. mentets vurdering er det imidlertid viktig for virk- Derimot har tilsynet lang erfaring med å gi vei- somhetene å kunne forholde seg til ett organ når ledning til næringsdrivende om skjønnsmessige de skal overholde de nye reglene, og at dette orga- regler. De generelle kravene i markedsføringslo- net kan gi god veiledning i hvordan loven er å for- ven er utpregede rettslige standarder som stiller stå. At forvaltningsorganet som fatter vedtak, også store krav til tilsynsvirksomhetens veiledningsak- gir veiledning i regelverket det skal håndheve, er tivitet. Tilsynets saksbehandling er basert på den også normalordningen i norsk forvaltning. Dette såkalte forhandlingsmodellen, jf. markedsførings- sikrer en effektiv saksbehandling og at forståel- loven § 36 første ledd. Forhandlingsmodellen sen av reglene er den samme i veiledningen og innebærer også at tilsynet primært arbeider for å ved håndhevingen, noe som vil bidra til en enhet- få næringsdrivende til å innrette seg frivillig. Lov- lig praksis. Verken forvaltningsorganet eller saks- givningens skjønnsmessige karakter og forhand- behandleren blir inhabile ved vurderingen av om lingsmodellen har resultert i at Forbrukertilsynet det skal treffes vedtak eller ilegges sanksjoner i har utarbeidet en rekke veiledere, blant annet i en sak som det tidligere er gitt veiledning i. samarbeid med bransjene som reguleres. Dersom Departementet foreslår derfor å legge både vei- næringsdrivende ikke innretter seg frivillig etter ledning og tilsyn til ett og samme organ. regelverket, kan Forbrukertilsynet ilegge både Når det gjelder spørsmålet om hvilket organ tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. som skal ha disse oppgavene, er det særlig to Etter departementets vurdering er Forbruker- alternativer som peker seg ut: Forbrukertilsynet, tilsynet godt egnet til å håndtere oppgaven med å slik Etikkinformasjonsutvalget har foreslått, eller veilede om og føre tilsyn med ny åpenhetslov. et nyopprettet tilsyn. Et nyopprettet tilsyn kan Dette er en lov med skjønnsmessige bestemmel- inkludere OECDs kontaktpunkt for ansvarlig ser der den primære oppgaven for tilsynsmyndig- næringsliv. Det kan også tenkes mellomløsninger heten blir å få virksomhetene til frivillig å innrette der det opprettes et nytt tilsyn som samlokaliseres seg etter reglene gjennom å gi god veiledning, jf. med et eksisterende tilsyn. Den siste løsningen nedenfor i punkt 9.2.3. Ved behov skal organet ble valgt for det nye Dagligvaretilsynet som ble også kunne ilegge overtredelsesgebyr, jf. neden- samlokalisert med Forbrukertilsynet i Porsgrunn, for i punkt 9.3.3.3. Dette anses som straff etter se Prop. 33 L (2019–2020) Lov om god handels- EMK og reiser en rekke særskilte problemstillin- skikk i dagligvarekjeden punkt 6.2.4. ger, blant annet retten til ikke å inkriminere seg Å etablere et helt nytt tilsyn vil medføre større selv. Forbrukertilsynet har lang erfaring med å kostnader til administrasjon, IKT, arkiv, personal håndtere slike problemstillinger. med mer, enn om oppgavene gis til et allerede Når det gjelder aktsomhetsvurderinger og hva eksisterende tilsyn. Dette vil også være tilfellet som forventes etter UNGP og OECDs retningslin- om tilsynet etableres med utgangspunkt i OECDs jer, må imidlertid Forbrukertilsynet opparbeide kontaktpunkt som i dag har tre faste ansatte i seg mer kunnskap. Det vil derfor være naturlig sekretariatet. Ved å legge oppgavene til et eksis- med et tett samarbeid med aktørene som har erfa- terende tilsyn, vil merkostnadene knyttet til å påta ring på dette området, særlig i oppstarten, men seg den nye oppgaven være mer begrenset i og også i det videre arbeidet. Dette inkluderer blant med at fellestjenestene blir en del av en større annet Norges OECDs kontaktpunkt for ansvarlig organisasjon. En samlokalisering med et eksis- næringsliv, Etisk handel Norge, Norges institu- terende tilsyn kan medføre en viss kostnadsbespa- sjon for menneskerettigheter (NIM), Direktoratet relse, men vil neppe være like kostnadseffektivt for forvaltning og økonomistyring (DFØ), som en full integrering i et eksisterende tilsyn. arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, frivil- Forbrukertilsynet veileder næringsdrivende lige organisasjoner og ulike nettverk. Departe- og fører tilsyn med forbrukervernreglene i en mentet mener at Forbrukertilsynet er nærmest til rekke ulike lover, blant annet markedsføringslo- å vurdere formen og omfanget av involveringen ven og angrerettloven. Tilsynet fører imidlertid og samarbeidet med relevante aktører. Etter ikke tilsyn med reglene i markedsføringsloven departementets vurdering vil det imidlertid være som gjelder næringsdrivende imellom, og som særlig viktig med et tett samarbeid med OECDs hovedregel griper ikke Forbrukertilsynet inn i kontaktpunkt. Kontaktpunktet har i mandat å saker med mindre forbrukerhensyn tilsier det, jf. blant annet gjøre OECDs retningslinjer kjent og 92 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) tilgjengelig, svare på henvendelser fra næringsli- gjelde generelt og i enkeltsaker. NHO mener det vet, arbeidstakerorganisasjoner, sivilsamfunn og er vanskelig for virksomhetene å gjøre retten til andre interessenter, og behandle og bidra til å veiledning gjeldende. Virksomhetene vil selv løse enkeltsaker om etterlevelse av OECDs ret- være ansvarlige for å etterleve loven, selv om for- ningslinjer. Der dialog eller mekling ikke er valtningen ikke har oppfylt sin veiledningsplikt. mulig, skal kontaktpunktet offentliggjøre en slut- Ifølge NHO bør veiledning og rådgivning være til- terklæring om saken med anbefalinger til virk- synets primære funksjon. Instansen mener innfø- somheten. Kontaktpunktet skal også behandle ringen av en lov forutsetter at myndighetene har klager relatert til Den internasjonale arbeidsorga- en plan – med finansiering – for veiledning og nisasjonen (ILO) sin erklæring om flernasjonale informasjon. På samme måte som enhver har rett selskapers sosiale ansvar. Oppgavene til OECDs til informasjon hos virksomhetene, mener NHO at kontaktpunkt vil dermed kunne berøre både For- virksomhetene må ha lovfestet rett til veiledning brukertilsynets tilsyn og veiledning etter åpen- hos tilsynsmyndighetene for å kunne oppfylle hetsloven. Samtidig vil det også være viktige for- kunnskapsplikten. NHO understreker viktighe- skjeller i kontaktpunktets og tilsynets arbeid. I ten av tydelig lovtekst og forarbeider. Dette dan- motsetning til tilsynet, kan ikke kontaktpunktet ner utgangspunktet for veiledningen og kan gjøre treffe rettslig bindende vedtak eller kreve innsyn i behovet for veiledning mindre. Mester Grønn taushetsbelagt informasjon. Departementet mener mener det bør settes av tilstrekkelig med ressur- det ikke er hensiktsmessig å regulere forholdet ser slik at virksomhetene kan få råd og veiledning mellom Forbrukertilsynet og OECDs kontakt- til å gjennomføre kravene i loven uten kostbare punkt i lov, men vil følge dette opp videre, blant konsulenter. annet gjennom etatsstyring av tilsynet. Akademikerne, Etisk handel Norge, FOKUS – Forbrukertilsynet har kontorer i Porsgrunn, Forum for kvinner og utviklingsspørsmål, Frelses- Stavanger, Tromsø og Longyearbyen. Ved å legge armeen og Hovedorganisasjonen Virke (Virke) kontrollen med ny åpenhetslov til Forbrukertilsy- fremhever viktigheten av å gi virksomhetene god net, fremmes dermed også regjeringens målset- veiledning. Etisk handel Norge og Virke mener ning om å legge til rette for vekst og utvikling i det også er viktig med en lang overgangsperiode hele landet og en mer balansert lokalisering av ved innføring av loven. Ifølge instansene vil statlige arbeidsplasser. arbeidsbyrden og belastningen på virksomhetene Se forslag til åpenhetslov § 8 og § 9. kunne reduseres hvis det avsettes tilstrekkelig med ressurser til veiledning. Selv om mange virk- somheter ønsker å opptre bærekraftig, kan det, 9.2 Nærmere om veiledningen ifølge Etisk handel Norge, være store utfordrin- ger ved å gjennomføre det i praksis og å gjøre det 9.2.1 Etikkinformasjonsutvalgets forslag alene. Også Norges institusjon for menneskerettig- Etikkinformasjonsutvalget foreslår at Forbruker- heter (NIM), OECD-kontaktpunktet og Raftostiftel- tilsynet skal veilede virksomheter, forbrukere og sen understreker viktigheten av at det settes av andre om gjennomføringen av åpenhetsloven. nok ressurser til veiledning. Kontaktpunktet viser Ifølge utvalget er det behov for veiledning for at til at ikrafttredelse av loven vil kreve en omfat- loven skal virke etter sin hensikt, og for å sikre tende opptrapping av det offentliges kompetanse etterlevelse. og ressurser til å gi veiledning om ansvarlig Når det gjelder omfanget av veiledningen, pre- næringsliv og aktsomhetsvurderinger, både i en siserer utvalget i merknadene til lovbestemmel- konkret tilsynsordning, men også hos andre sen at veiledningen skal gå noe lenger enn forvalt- offentlige aktører som gir næringslivsstøtte og ningens alminnelige veiledningsplikt. veiledning til næringslivet. Selv om Forbrukertilsynet skal ha ansvaret for FOKUS viser til at de faktiske utfordringene i veiledningen, presiserer utvalget at veiledningen omfang og natur, og dermed løsningene på disse, må trekke på erfaringer og utarbeides i samspill vil variere ut fra blant annet størrelse, modenhet, med andre aktører med relevant kompetanse. bransje og hvor varene blir produsert. Ifølge instansen er det derfor viktig å legge til rette for et tilsvarende mangfold i støtteapparatet. Erfarings- 9.2.2 Høringsinstansenes syn messig vil bedriftene trenge støtte fra aktører med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener ulik kompetanse for å kunne sikre god fremdrift i veiledningsfunksjonen bør være sterk, og at det arbeidet, ifølge FOKUS. bør fremgå av loven at veiledningen både skal 2020–2021 Prop. 150 L 93 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Equinor, Kongsberg Gruppen, Norsk Hydro, des og publiseres skriftlig materiell og det bør hol- Statkraft, Telenor og Yara International mener det des kurs både generelt og innenfor ulike bransjer er viktig at kontrollmyndigheten gir veiledning og målgrupper. I tillegg bør det gis direkte veiled- om internasjonalt anbefalt praksis, spesielt til ning til de virksomhetene og aktørene som gis bedrifter som har mindre erfaring med UNGP. plikter eller rettigheter etter regelverket. Denne NIM viser til at selv om loven kun lovfester at veiledningen bør ha sitt utgangspunkt i lovverket større virksomheter skal utføre aktsomhetsvurde- og eksisterende veiledere på området, særlig ringer i samsvar med UNGP, vil det være slik at OECD sine veiledere. Veiledere bør utarbeides i UNGPs forventninger og prinsipper om både dialog med virksomhetene som pålegges plikter kunnskap og aktsomhetsvurderinger gjelder for etter regelverket og deres representanter. I tillegg alle virksomheter uavhengig av størrelse, og at bør aktørene med kompetanse på området invol- det derfor er av betydning at det er tilstrekkelig veres. ressurser til å veilede mindre virksomheter som I sin høringsuttalelse viser NHO til Prop. 33 L av eget ønske gjennomfører aktsomhetsvurderin- (2019–2020) om lov om god handelsskikk i dag- ger selv om de ikke formelt plikter til dette etter ligvarekjeden som eksempel på hvordan veiled- loven. Ifølge instansen kan det være grunn til å ningen bør utføres. I proposisjonen ble det fore- anta at det største veiledningsbehovet vil ligge hos slått at det nye Dagligvaretilsynet skal jobbe etter virksomheter med lavere kompetanse på dette den såkalte «forhandlingsmodellen», tilsvarende området fra tidligere, for eksempel fordi de er av den som gjelder for Forbrukertilsynet etter mar- mindre størrelse. Mange store norske virksomhe- kedsføringsloven § 36. Etter departementets vur- ter har kompetanse på området og følger allerede dering er dette en del av tilsynsvirksomheten og kravene til kunnskap og aktsomhetsvurderinger i blir derfor behandlet nedenfor i punkt 9.3.3. henhold til UNGP. Ethvert forvaltningsorgan har en omfattende OECD-kontaktpunktet mener bedrifter også veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Gjen- bør motta råd og veiledning fra det offentlige om nom veiledning skal forvaltningsorganene gi par- hvordan de best kan rapportere for å blant annet ter og andre interesserte adgang til å ivareta sine møte kravene i lovforslaget. Instansen viser til at interesser på best mulig måte. Parter og potensi- det finnes mange gode eksisterende rapporte- elle parter som ber om det, skal få veiledning om ringsverktøy som UNGP reporting framework, lover, forskrifter og praksis. Veiledningsplikten er OECDs alignment assessment tools, GIEKs rap- imidlertid knyttet til konkrete saker og forutsetter porteringsskjema om vesentlig risiko for bedrifter at den som skal veiledes, enten er part, eller har og GRI-rapportering med mer. tatt kontakt med forvaltningen. Det er derfor Byggenæringens Landsforening mener det er ingen alminnelig lovpålagt plikt til å gi mer gene- svært viktig at en veiledningstjeneste er på plass rell veiledning gjennom å publisere informasjon før loven trer i kraft. Ifølge instansen er lovutkas- på nettsider og å drive oppsøkende informasjons- tet mye bredere og vil omfatte mange flere virk- arbeid gjennom kursvirksomhet og lignende. somheter enn det som er tilfellet i de andre lan- Mange myndigheter, herunder Forbrukertilsynet, dene utvalget viser til. Det er, ifølge instansen, utfører denne typen virksomhet i dag, uten at svært viktig at veiledningstjenesten er tilpasset dette er lovpålagt. For at generell veiledning skal antall bedrifter som er omfattet av loven. gis den ønskede prioriteten, mener departemen- tet at det er hensiktsmessig å stille et lovkrav om dette i åpenhetsloven. Forbrukertilsynet pålegges 9.2.3 Departementets vurderinger derfor denne oppgaven i åpenhetsloven. God Departementet er enig i at tilsynsorganets pri- generell veiledning blir et viktig virkemiddel for å mære oppgave bør være å gi god veiledning om oppnå lovens målsetning på en ressurseffektiv regelverket. Som flere høringsinstanser påpeker, måte. er dette et viktig tiltak for å sikre at loven følges Når det gjelder den individuelle veiledningen i uten at det påfører næringslivet urimelig høye konkrete saker, vurderer departementet forvalt- kostnader. God veiledning forenkler også tilsyns- ningslovens regler som tilstrekkelige. De påleg- arbeidet. ger Forbrukertilsynet en omfattende veilednings- Veiledningen må gis til de virksomhetene som plikt som kan justeres avhengig av virksomhetens pålegges plikter, og alle de aktørene som kan gjøre ressurser og tilsynets kapasitet. Det er anslått at 8 krav gjeldende etter åpenhetsloven, enten det er 830 virksomheter omfattes av den nye loven. Å gi forbrukere, organisasjoner eller andre. Veilednin- individuell veiledning til alle disse utover det som gen bør gis på mange ulike måter. Det bør utarbei- allerede følger av forvaltningsloven, er kostnads- 94 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) krevende og vil gå på bekostning av mer ressur- bare kunne ilegges for overtredelser av informa- seffektive generelle tiltak. Ved å prioritere gene- sjonspliktene i forslaget til ny åpenhetslov §§ 6, 7 rell veiledning vil tilsynet nå ut til flere virksomhe- og 10. For overtredelsesgebyr er det i tillegg et ter og i større grad sikre etterlevelse av reglene. krav om skyld og at lovbruddet har skjedd gjen- Etter forvaltningsloven er det ingen plikt til å tatte ganger. gi bindende forhåndsuttalelser. Etter departemen- Utvalget presiserer at mulkt og gebyr ikke bør tets vurdering bør et slikt krav heller ikke gjelde ilegges før virksomhetene har fått tid til å sette for veiledningen Forbrukertilsynet skal gi etter seg inn i hva loven krever og etablere nye rutiner. åpenhetsloven. Se forslag til åpenhetslov § 8. 9.3.2 Høringsinstansenes syn 9.3 Nærmere om tilsynet 9.3.2.1 Formålet med tilsynet, opplysningsplikt og forhandlingsmodellen mv. 9.3.1 Etikkinformasjonsutvalgets forslag Forbrukertilsynet er enig med utvalget i at mar- Etikkinformasjonsutvalget foreslår at Forbruker- kedsføringslovens § 35 bør endres for å få frem at tilsynet og Markedsrådet skal føre kontroll med at tilsyn med åpenhetsloven skal sikre åpenhet om bestemmelsene i åpenhetsloven overholdes. grunnleggende menneskerettigheter og arbeids- Denne kontrollen foreslås utøvet i overensstem- forhold. melse med reglene i markedsføringsloven §§ 32 Når det gjelder Etikkinformasjonsutvalgets til 41 som gjelder for Forbrukertilsynet og Mar- forslag om å la markedsføringsloven § 34 om opp- kedsrådets håndheving av øvrig regelverk. Etikk- lysningsplikt og stedlig kontroll få anvendelse ved informasjonsutvalget henviste til §§ 32 til 42, men undersøkelser av brudd på åpenhetsloven, gir pga. endringer i markedsføringsloven i forbin- Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) uttrykk delse med Prop. 8 LS (2019–2020) tilsvarer dette i for at denne bestemmelsen går lengre enn det dag §§ 32 til 41. Utvalget foreslår å endre mar- som er nødvendig. NHO gir også mer generelt kedsføringsloven § 35 for å klargjøre at formålet uttrykk for at departementet bør gå gjennom med Forbrukertilsynets håndheving av åpenhets- bestemmelsene det henvises til i markedsførings- loven er å sikre enhver adgang til informasjon fra loven for å se om de passer. Forbrukertilsynet på virksomheter om grunnleggende menneskerettig- sin side er derimot positiv til at tilsyn med åpen- heter og arbeidsforhold. hetsloven skal utføres i samsvar med markedsfø- Henvisningen til markedsføringsloven inne- ringslovens regler. bærer blant annet at kontrollen skal skje av faglig Når det gjelder kravet om at Forbrukertilsynet uavhengige myndigheter, jf. § 32. Videre gir det skal bruke forhandlingsmodellen i sin virksom- Forbrukertilsynet vide hjemler til å kreve opplys- het, kommenteres ikke dette eksplisitt av ninger, undersøke lokaler og ta beslag i materiale høringsinstansene. Flere instanser fremhever som er relevant for å avdekke brudd på åpenhets- imidlertid viktigheten av dialog mellom tilsyn og loven, jf. § 34. Forbrukertilsynet skal benytte for- de virksomhetene som omfattes av regelverket. I handlingsmodellen i sin tilsynsvirksomhet, jf. § 36 sitt høringssvar viser NHO til drøftelsene som ble første ledd. Det vil si at tilsynet må forsøke å få gjort rundt det nye Dagligvaretilsynet sin rolle i å næringsdrivende til å frivillig innrette seg etter håndheve lov om god handelsskikk i dagligvare- regelverket gjennom dialog og forhandlinger. For- kjeden, se Prop. 33 L (2019–2020). Der ble det brukertilsynet kan be om skriftlig bekreftelse på blant annet fremhevet at Dagligvaretilsynet skal at det ulovlige forholdet skal opphøre eller fatte jobbe etter forhandlingsmodellen. vedtak. Også når det gjelder klage på Forbruker- tilsynets vedtak etter åpenhetsloven, foreslås samme løsning som i markedsføringsloven. Dette 9.3.2.2 Sanksjoner og andre tiltak for å sikre innebærer at Markedsrådet behandler klager på etterlevelse Forbrukertilsynets vedtak og at Markedsrådets Alle høringsinstansene som har uttalt seg, er vedtak ikke kan påklages, jf. § 37. enige i at overtredelser av åpenhetsloven bør Utvalget foreslår at Forbrukertilsynet og Mar- kunne medføre administrative reaksjoner. Det er kedsrådet skal kunne treffe vedtak om forbud, imidlertid delte meninger om hvilke reaksjoner påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, samt som skal brukes på de ulike lovbruddene. vedtak mot medvirkere, jf. markedsføringsloven Equinor, Kongsberg Gruppen, Norsk Hydro, § 39. Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr skal Statkraft, Telenor og Yara International mener 2020–2021 Prop. 150 L 95 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) sanksjonsreglene er vel avveid mot lovens formål. Regnskogfondet mener en lovfesting av plik- Hovedorganisasjonen Virke støtter at det kun er tene i UNGP og OECDs retningslinjer også bør avslag på krav om informasjon som må kunne innebære en sanksjonsmulighet ved manglende sanksjoneres, ikke kvaliteten på for eksempel akt- tiltak eller manglende effekt av tiltak. Forum for somhetsvurderingene. Norsk Journalistlag støtter utvikling og miljø, Framtiden i våre hender – både forslaget om at kontrollmyndighetene skal kunne hovedorganisasjonen, Oslo lokallag og Trondheim ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, slik at studentlag, Regnskogfondet og Spire mener det er de har et reelt pressmiddel overfor virksomheter avgjørende for lovens effekt at manglende etterle- som ikke opptrer i samsvar med loven. velse av kravet om aktsomhetsvurdering, risikore- BDO mener det er svakheter i håndhevingen duserende tiltak og oppretting av skade fører til og sanksjonene, og at dette i kombinasjon med hensiktsmessige sanksjoner. Framtiden i våre økte rapporteringskrav kan virke konkurransevri- hender viser til at mulighetene for at sanksjoner dende. Instansen viser til at virksomheter som ret- blir iverksatt ikke bare har betydning i den ter seg etter loven, får økte kostnader knyttet til enkelte sak, men også vil virke skjerpende på sel- rapportering, mens virksomheter som ikke retter skaper som er i startgropen for, eller har kommet seg etter loven, ikke bærer særlig risiko for å bli et stykke på vei i arbeidet med aktsomhetsvurde- oppdaget og/eller sanksjonert. BDO fremhever at ringer og oppfølging. Hva som kan anses som et det i evalueringen av UK Modern Slavery Act sær- minstenivå for aktsomhetsvurderinger og oppføl- lig er trukket frem mangel på håndheving og ging, bør, ifølge Framtiden i våre hender og Regn- sanksjoner, og instansen mener derfor det bør skogfondet, klargjøres i forskrift eller fastsettes på innføres strengere reaksjoner på pliktbrudd enn annen måte. Også Hope for Justice mener at det det Etikkinformasjonsutvalget har foreslått. Ved å må knyttes sanksjoner til manglende etterlevelse innføre strenge sanksjoner kombinert med av handleplikten dersom det er avdekket brudd på utstrakt og effektiv håndhevelse, antar BDO at menneskerettighetene. flere aktører lojalt vil innrette seg etter reglene, KFUK-KFUM mener det burde være sank- eller at useriøse aktører forsvinner fra markedet sjonsmuligheter mot virksomheter som ikke på grunn av de ilagte sanksjonene. Instansen viser respekterer og følger grunnleggende menneske- til at det er særlig viktig å fange opp de illojale rettigheter, inkludert FNs verdenserklæring om aktørene som starter opp på nytt for å unngå alle- menneskerettigheter, FNs konvensjon om sivile rede ilagte sanksjoner. og politiske rettigheter, FNs konvensjon om øko- Amnesty International Norge (Amnesty), nomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og ILOs Changemaker, Fellesrådet for Afrika, KFUK-KFUM kjernekonvensjoner om grunnleggende rettighe- og Redd Barna mener det er utilstrekkelig at det ter og prinsipper i arbeidslivet. kun er manglende etterlevelse av informasjons- Amnesty viser til at effektivitetshensyn tilsier pliktene som kan sanksjoneres. Ifølge instansene at selskapers sentrale organer, slik som styre og bør særlig brudd på plikten til å gjennomføre til- daglig leder, i større grad bør kunne ansvarliggjø- fredsstillende aktsomhetsvurderinger sanksjone- res for brudd på lovens plikter. res. Amnesty viser til effektivitetshensyn og at NHO mener at en eventuell tvangsmulkt må erfaring fra tilgrensende områder tilsier at mulig- utløses av brudd på et konkret vedtak og ikke heten for sanksjoner er viktig for virksomhetenes brudd på loven i seg selv, slik utvalgets forslag etterlevelse av lovens krav. Ifølge KFUK-KFUM kan tyde på. NHO viser til at pliktsubjektene på bør det ved brudd på anstendig arbeid vurderes denne måten kan få vite hva de har å forholde seg om selskapet visste om eller burde visst om brud- til, slik at de kan unngå tvangsmulkt. På samme det. Dersom svaret er ja, og dette ikke kommer måte og med samme begrunnelse mener NHO fram i publiseringen av aktsomhetsvurderingen, det bør være et vedtak av tilsynsmyndigheten som burde selskapet kunne holdes ansvarlig for feilak- kan være grunnlag for overtredelsesgebyr. Videre tig informasjon og sanksjoneres. Ifølge Amnesty viser NHO til prinsippet om at det minst inngri- og Regnskogfondet må sanksjonene være propor- pende sanksjonsmiddelet bør velges, og at dette sjonale med hensyn til blant annet hva som er tilsier at tvangsmulkt bør være det primære virke- rimelig å kreve av det aktuelle selskap under de middelet for tilsynsmyndighetene. Ifølge NHO faktiske omstendigheter, lovbruddets grovhet og bør overtredelsesgebyr bare være aktuelt der hyppighet. Ifølge Changemaker må sanksjonene tvangsmulkt ikke har virket. være tilstrekkelig sterke til at bedriftene retter Forbrukertilsynet mener det bør inntas en seg etter loven. henvisning til markedsføringsloven § 42 om ileg- gelse av overtredelsesgebyr, ettersom lovforsla- 96 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) get § 13 tredje ledd omhandler overtredelsesge- ring i lys av lovutkastets generelle henvisninger til byr. NHO viser til at juridiske personer ikke kan ulike menneskerettigheter. Amnesty mener like- utvise forsett eller uaktsomhet, og at overtredelse vel at de hensyn som begrunner legalitetsprinsip- som skal kunne sanksjoneres derfor bør kvalifise- pet, hensynet til forutberegnelighet, likevel kan res på annen måte, for eksempel ved gradering av ivaretas i tilstrekkelig grad. Amnesty viser til at vesentlighet og gjentakelser. fengselsstraff kan gjøres betinget av gjentatte Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) eller grove krenkelser utført forsettlig eller grovt er usikker på hvilken størrelsesorden man ser for uaktsomt, og at ikrafttredelsestidspunktet kan seg på tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, og utsettes i rimelig tid gjennom overgangsbestem- mener dette er noe å være oppmerksom på i det melser. Dette vil sikre en god balanse mellom videre arbeidet med loven. Størrelsen på mulkt og hensynet til forutsigbarhet og hensynet til effektiv gebyrer, i tillegg til hvordan dette anvendes i prak- etterlevelse, ifølge instansen. Amnesty mener sis med tanke på fleksibilitet, veiledning etc. kan ingen vil risikere fengselsstraff dersom man trår også ha noe å si opp mot lovkrav og prosessuelle feil i vanskelige avveininger mellom ulike mennes- krav. kerettigheter. En adgang til å sanksjonere overtre- Equinor, Norsk Hydro og Telenor mener at delse med straff vil også aktualisere foretaksstraff loven vil styrkes og tydeliggjøres hvis nærmere som et mulig sanksjonsmiddel, ved at inngangsvil- regler om ileggelse av tvangsmulkt og utmåling av kåret etter straffelovens bestemmelse om fore- overtredelsesgebyr gjøres som en del av arbeidet taksstraff er at et «straffebud» er overtrådt. med lovforslaget. Å be departementet om å vur- NIM deler utvalgets syn om at gjennomførin- dere dette ved forskrift senere gir, ifølge instan- gen kan gjøres fleksibel, og at det med fordel kan sene, usikkerhet ovenfor selskaper og for kon- utvises skjønn og fleksibilitet i forbindelse med til- troll- og håndhevingsmyndigheten. syn og sanksjonering, særlig i en innledende fase. Ut over tvangsmulkt og overtredelsesgebyr Bruken av sanksjoner vil etter instansens syn mener Amnesty at tilsynsmyndigheten bør ha også avhenge av kvaliteten på den veiledningen kompetanse til å utstede pålegg om utelukkelse som gis. Dess bedre veiledning, dess større rom fra offisielle næringsdelegasjoner til utlandet og for eventuell sanksjonering, og motsatt, ifølge adgang til offentlige finansielle støtteordninger for instansen. Framtiden i våre hender mener det vil en gitt tidsperiode, samt opphør av ulovlige for- være urimelig om det skal kunne ilegges sanksjo- hold, oppreisning for ofre for næringslivsrelaterte ner mot selskaper som ikke utfører aktsomhets- menneskerettighetsbrudd og om forbud mot å vurderinger på en tilfredsstillende måte umiddel- drive virksomhet for enkeltpersoner. bart etter at loven trer i kraft. Instansen foreslår BDO viser til at reglene om foretaksstraff kan derfor en innkjøringsfase for næringslivet: virk- være et vel så godt virkemiddel som overtredel- somhetene får en flerårig, dog definert tidsperi- sesgebyr og tvangsmulkt. Ifølge Amnesty, BDO ode til å innarbeide lovens krav før sanksjoner kan og Regnskogfondet bør aktsomhetsforpliktelsene tas i bruk. ses i sammenheng med Justis- og beredskapsde- partementets pågående utredning av reglene om blant annet foretaksstraff. Amnesty nevner at det 9.3.3 Departementets vurderinger bør vurderes om morselskaper bør kunne holdes ansvarlig for lovbrudd begått i datterselskaper. 9.3.3.1 Formålet med tilsynet, tilsynets Amnesty og Regnskogfondet mener videre at uavhengighet og forhandlingsmodellen en lov med krav om tilbørlig aktsomhet i nærings- mv. livet bør sanksjoneres med en straffebestemmelse Departementet er enig med Etikkinformasjonsut- i tråd med målsetningen om effektiv etterlevelse. valget i at tilsynsreglene i markedsføringsloven Nasjonale og internasjonale erfaringer tilsier, bør få anvendelse ved håndhevingen av åpenhets- ifølge Amnesty, at rene forventninger eller lovkrav loven. Departementet mener imidlertid at enkelte uten adekvate sanksjonsmidler ikke håndheves av markedsføringslovens bestemmelser likevel like effektivt som tiltenkt. Amnesty viser også til ikke passer på Forbrukertilsynets håndheving av at erfaringer fra arbeidet mot korrupsjon, hvitvas- åpenhetsloven. Departementet forslår derfor at til- king og innføringen av personvernforordningen synsreglene i større grad fremgår direkte av åpen- viser at næringslivet raskt innarbeider nye rutiner hetsloven, for å gjøre det tydelig hvilke regler som som er straffesanksjonert. På den andre siden gjelder ved Forbrukertilsynets tilsyn med loven. viser Amnesty til at legalitetsprinsippet i utgangs- Departementet er enig med utvalget og For- punktet tilsier varsomhet med straffesanksjone- brukertilsynet om at det er nødvendig å tydelig- 2020–2021 Prop. 150 L 97 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) gjøre hvilke hensyn håndhevingen av åpenhetslo- forbrukervernsamarbeid i norsk rett, se Prop. 8 ven skal ivareta, og foreslår at dette presiseres i LS (2019–2020) punkt 10. åpenhetsloven. Etter departementets vurdering Utvalgets forslag innebærer videre at Forbru- bør formuleringen forenkles sammenlignet med kertilsynet skal kunne fatte vedtak med midlerti- utvalgets forslag og gjenspeile hovedformålet dig virkning, jf. markedsføringsloven § 39 annet med loven som er å fremme virksomheters ledd. Denne muligheten ble innført 1. juli 2020 respekt for grunnleggende menneskerettigheter som følge av gjennomføringen av forordning om og anstendige arbeidsforhold, jf. omtale i punkt forbrukervernsamarbeid, se Prop. 8 LS (2019– 7.1.3. 2020) punkt 9. Begrunnelsen for denne regelen er Departementet vurderer det også som viktig at Forbrukertilsynet raskt skal kunne stanse at håndhevingen skjer av faglig uavhengige brudd på forbrukervernregler der det er risiko for myndigheter og støtter derfor utvalgets forslag alvorlig skade på forbrukernes interesser. Etter om at markedsføringsloven § 32 skal gjelde for departementets vurdering vil slike forhold ikke Forbrukertilsynets og Markedsrådets kontroll gjøre seg gjeldende ved Forbrukertilsynets tilsyn med ny åpenhetslov. Dette innebærer at verken etter åpenhetsloven. Det er derfor ikke behov for departementet eller regjeringen kan instruere å fatte vedtak med midlertidig virkning etter åpen- disse organene i enkeltsaker eller i generell lov- hetsloven, og departementet foreslår derfor ingen tolkning. For øvrig vises det til Prop. 93 L (2016– bestemmelse i åpenhetsloven om dette. 2017) punkt 6.1 for nærmere omtale av Forbru- Se forslag til åpenhetslov § 9. kertilsynets og Markedsrådets uavhengighet. Departementet er enig i at kontrollen med åpenhetsloven bør skje etter forhandlingsmodel- 9.3.3.2 Opplysningsplikt, stedlig kontroll og len i markedsføringsloven, slik utvalget foreslår beslag og flere av høringsinstansene ønsker. Dette inne- Etter Etikkinformasjonsutvalgets forslag gis For- bærer at Forbrukertilsynet må forsøke å få virk- brukertilsynet vide hjemler til å kartlegge de fak- somhetene til frivillig å følge regelverket. I første tiske forholdene, blant annet ved å kreve opplys- omgang gjennom informasjon, se punkt 9.2.3 om ninger, inkludert taushetsbelagte opplysninger og veiledningsplikten. Dersom dette ikke lykkes, må undersøke lokaler, jf. markedsføringsloven § 34. tilsynet gå i dialog og forhandle med virksomhe- Markedsføringsloven § 34 har siden utvalget over- tene for å få dem til å innrette seg. I disse forhand- leverte sin rapport blitt utvidet og presisert, blant lingene kan ikke Forbrukertilsynet akseptere løs- annet med en tydelig hjemmel til å ta beslag i ninger som er i strid med kravene i åpenhetslo- dokumenter og gjenstander. Hjemlene til å under- ven. Forbrukertilsynet har likevel ingen absolutt søke lokaler og å ta beslag bruker Forbrukertilsy- plikt til å forhandle. For eksempel der virksomhe- net svært sjelden. Departementet tror heller ikke ten må forutsettes å kjenne reglene godt, er det Forbrukertilsynet vil ha særlig behov for eller ikke nødvendig for tilsynet å forhandle før det tref- kapasitet til slike inngripende etterforsknings- fes et vedtak. For øvrig vises det til Prop. 93 L skritt ved håndhevingen av åpenhetsloven. (2016–2017) punkt 4.2 der det redegjøres nær- Det kan imidlertid være behov for en vidtrek- mere for forhandlingsmodellen i markedsførings- kende opplysningsplikt som også inkluderer taus- loven. hetsbelagte opplysninger. Departementet fore- Utvalgets forslag innebærer også at Forbru- slår derfor at en tilsvarende bestemmelse som kertilsynet kan innhente skriftlige bekreftelser på markedsføringsloven § 34 første og fjerde ledd at det ulovlige forholdet skal opphøre, jf. markeds- første og annet punktum tas inn i åpenhetsloven. føringsloven § 36 annet ledd første punktum før- Markedsføringsloven § 34 fjerde ledd tredje punk- ste alternativ. Departementet mener dette kan tum angir at Forbrukertilsynet også skal ha til- være et hensiktsmessig virkemiddel for å få virk- gang til visse typer opplysninger fra tilbydere av somheter til å overholde kravene i åpenhetsloven, ekomnett eller ekomtjenester, til tross for at opp- og foreslår at en tilsvarende bestemmelse inntas i lysningene er underlagt kvalifisert taushetsplikt åpenhetsloven. Departementet foreslår imidlertid etter straffeprosessloven § 118, hvilket ikke synes ikke en bestemmelse om at Forbrukertilsynet kan relevant for Forbrukertilsynets tilsyn med åpen- innhente skriftlig bekreftelse på at virksomheten hetsloven. I likhet med reglene i markedsførings- skal tilby avhjelpende tiltak til berørte forbrukere, loven, foreslår departementet at Forbrukertilsy- ettersom denne bestemmelsen ikke synes rele- net skal kunne ilegge tvangsmulkt til enhver som vant for tilsyn med åpenhetsloven, og i utgangs- ikke oppfyller opplysningsplikten. punktet skyldes gjennomføring av forordning om 98 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Departementet vil presisere at opplysnings- av informasjonspliktene i åpenhetsloven. Dette til plikten ikke går foran taushetsretten som følger forskjell fra markedsføringsloven der det som av vernet mot selvinkriminering og kravet til en utgangspunkt skal fastsettes tvangsmulkt for rettferdig rettergang, jf. EMK artikkel 6 nr. 1. brudd på ethvert forbuds- og påbudsvedtak som Selvinkrimineringsvernet innebærer at virksom- Forbrukertilsynet treffer, jf. markedsføringsloven heter kan være fritatt fra å gi opplysninger som § 41. Dette skal sikre at vedtakene etterleves. gjør at de risikerer sanksjoner som anses som Fastsettelse av tvangsmulkt kan unnlates dersom straff etter EMK. Dette inkluderer både sanksjo- særskilte grunner tilsier det. Flere høringsinstan- ner som anses som straff etter norsk rett, men ser har hatt innsigelser mot at brudd på plikten til også administrative sanksjoner, som for eksempel å utføre aktsomhetsvurderinger ikke skal få kon- overtredelsesgebyr. Selvinkrimineringsvernet er sekvenser. nærmere omtalt i Prop. 62 L (2015–2016) Departementet er enig med utvalget i at For- punkt 22. brukertilsynet skal kunne føre kontroll med alle Se forslag til åpenhetslov § 10. bestemmelsene i åpenhetsloven, inkludert bestemmelsene som pålegger virksomhetene å foreta aktsomhetsvurderinger. Dette innebærer at 9.3.3.3 Sanksjoner og andre tiltak for å sikre tilsynet skal kunne treffe vedtak for brudd på etterlevelse dette kravet. Alle høringsinstansene synes å dele denne vurderingen. Spørsmålet er om brudd på et Innledning vedtak skal få konsekvenser eller ikke. Som vist Etter Etikkinformasjonsutvalgets forslag skal For- over, foreslås det å pålegge Forbrukertilsynet en brukertilsynet kunne treffe vedtak om påbud, for- veiledningsplikt som er mer omfattende enn den bud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Flere som følger av forvaltningsloven. Om virksomhetene høringsinstanser mener straff kan være et godt likevel ikke følger reglene, så skal Forbrukertilsy- virkemiddel for å sikre effektiv etterlevelse av net gjennom dialog og forhandlinger forsøke å få åpenhetsloven. Før de ulike reaksjonene vurde- dem til frivillig å innrette seg. Dersom heller ikke res, ønsker departementet å redegjøre kort for de dette lykkes, vil tilsynet treffe vedtak i saken. ulike tiltakene. Etter departementets vurdering vil seriøse virk- Et påbuds- eller forbudsvedtak må følges, men somheter enten innrette seg etter tilsynets vedtak det får ingen umiddelbare konsekvenser dersom eller klage det inn for Markedsrådet. For det vedtaket brytes. For å sikre etterlevelse er det mindretall av virksomheter som ikke retter seg vanlig at brudd på offentligrettslige regler får kon- etter tilsynets pålegg eller bruker klageretten sin, sekvenser. Disse konsekvensene kan for eksem- bør det, etter departementets vurdering, kunne pel være i form av mulkt, gebyr, bøter eller feng- ilegges en reaksjon. I motsatt fall kan loven og til- sel. Fengsel, som er den mest alvorlige reaksjo- synet med loven virke konkurransevridende ved nen, kan bare ilegges av domstolene. Forvaltnin- at de virksomhetene som ikke gjennomfører eller gen kan ilegge tvangsmulkt og overtredelsesge- gjennomfører svært mangelfulle eller fiktive akt- byr. Forskjellen på disse to reaksjonene er at somhetsvurderinger, vil ha lavere kostnader sam- tvangsmulkt utløser en betalingsplikt ved brudd menlignet med de virksomhetene som lojalt følger på et konkret vedtak som er rettet mot virksomhe- opp kravene i åpenhetsloven. Departementet fore- ten, mens et overtredelsesgebyr må betales ved slår derfor at Forbrukertilsynet skal kunne ilegge brudd på loven. Dette innebærer at virksomhe- tvangsmulkt for brudd på ethvert vedtak. I tillegg tene i langt større grad vil kjenne til og være klar til tvangsmulkt for brudd på forbuds- og over at de risikerer en tvangsmulkt. Overtredel- påbudsvedtak, foreslår departementet at Forbru- sesgebyr anses som straff etter Den europeiske kertilsynet skal kunne ilegge tvangsmulkt for menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Etter brudd på skriftlige bekreftelser. forvaltningslovens begrepsbruk anses overtredel- Til forskjell fra markedsføringslovens regler sesgebyr som en administrativ sanksjon, og det foreslår imidlertid departementet at det ikke skal stilles særskilte krav til slike forvaltningsvedtak, være noe krav om at Forbrukertilsynet som jf. forvaltningsloven § 43 følgende. hovedregel skal fastsette tvangsmulkt ved alle påbuds- og forbudsvedtak. Denne vurderingen bør overlates til Forbrukertilsynet i hvert enkelt Tvangsmulkt tilfelle. Etter det departementet kjenner til er Etikkinformasjonsutvalget foreslår at det bare kan dette vanlig for forvaltningsrettslige lover som treffes vedtak om tvangsmulkt ved overtredelse 2020–2021 Prop. 150 L 99 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) pålegger næringslivet plikter, jf. for eksempel for- ringer. Det vil hovedsakelig være juridiske perso- urensningsloven § 73. ner og deres økonomiske virksomhet som ram- Se forslag til åpenhetslov §§ 11-13. mes av et eventuelt overtredelsesgebyr, noe som generelt gjør det mindre betenkelig å sanksjonere lovbrudd. Forbrukertilsynet har lang erfaring Overtredelsesgebyr med å ilegge overtredelsesgebyr, og vil derfor Som nevnt innledningsvis, er overtredelsesgebyr være i stand til å håndtere slike saker på en god en administrativ sanksjon etter forvaltningsloven og rettssikkerhetsmessig forsvarlig måte. Når det og straff etter EMK. Dette fordi det er en alvorlig gjelder om eventuelle brudd på fristene til å sanksjon med et såkalt pønalt formål, det vil si at besvare informasjonskrav skal kunne sanksjone- det i likhet med straff skal føles som et onde og res med overtredelsesgebyr, har departementet virke avskrekkende. Det er derfor knyttet sær- vært usikker på hva som har vært utvalgets for- skilte krav til ileggelse av denne reaksjonen både slag og intensjon. Departementet mener imidler- etter EMK og i forvaltningsloven. I Prop. 62 L tid at gjentatte klare overtredelser av fristene for å (2015–2016) punkt 7.4.3 har Justis- og bered- besvare informasjonskrav også bør kunne sank- skapsdepartementet gitt sine anbefalinger til når sjoneres med overtredelsesgebyr. Etter departe- lovgiver bør benytte denne reaksjonsformen. Det mentets vurdering vil overtredelsesgebyr eksem- første som bør vurderes, er om det er mindre inn- pelvis kunne benyttes dersom en virksomhet kon- gripende virkemidler som kan benyttes for å sekvent ikke forholder seg til fristene for å oppnå formålet. Om en overtredelse skal sanksjo- besvare informasjonskrav, og informasjonskrave- neres, bør som utgangspunkt vurderes ut fra den nes innhold klart tilsier at informasjonen bør enkelte forpliktelsen. Videre er det en forutset- kunne gis innen fristene i bestemmelsen. ning at det finnes et forvaltningsorgan som kan Flere høringsinstanser har gitt uttrykk for at håndheve reglene, og det må være rettssikkerhet- også andre brudd på åpenhetsloven bør medføre smessig forsvarlig å ilegge en administrativ sank- sanksjoner, særlig brudd på plikten til å utføre akt- sjon. I dette ligger det en vurdering av om reglene somhetsvurderinger. For departementet er det reiser vanskelige rettslige spørsmål eller bevis- noe uklart om høringsinstansene bruker sank- spørsmål, den aktuelle sanksjonens karakter og sjonsbegrepet i tråd med begrepsbruken i forvalt- omfang, hvem som rammes av sanksjonen, om ningsloven eller om de anser tvangsmulkt som en det er enkeltpersoner eller selskaper, og hvilke tilstrekkelig reaksjon. Som redegjort for over, forutsetninger forvaltningsorganet har for å sikre foreslår departementet at det skal kunne ilegges en betryggende behandling av sakene. tvangsmulkt for brudd på enhver forpliktelse etter Departementet deler både Etikkinformasjons- åpenhetsloven, inkludert brudd på plikten til å utvalget og høringsinstansenes syn om at det er utføre aktsomhetsvurderinger. Uansett mener behov for håndheving av åpenhetsloven, og at departementet det er hensiktsmessig å avgrense dette inkluderer en mulighet til å ilegge overtre- hjemmelen til å ilegge overtredelsesgebyr til delsesgebyr for brudd på lovens bestemmelser. informasjonsforpliktelsene. Plikten til å utføre akt- Hvis den eneste reaksjonen er vedtak med fastsatt somhetsvurderinger åpner for mer skjønnsmes- tvangsmulkt som utløses ved brudd på vedtaket, sige vurderinger, noe som tilsier at det ikke skal kan dette føre til at virksomheter som omfattes av ilegges overtredelsesgebyr ved overtredelse av loven, velger ikke å følge reglene i loven før de disse bestemmelsene. I tillegg kan virksomheter mottar et vedtak eller et varsel om vedtak. I så fall som ikke har utført aktsomhetsvurderinger, ha vil loven i liten grad oppnå formålet som er å vanskeligheter med å overholde informasjonsfor- fremme alle virksomheters respekt for grunnleg- pliktelsene, noe som kan sanksjoneres med over- gende menneskerettigheter og anstendige tredelsesgebyr. arbeidsforhold. Departementet foreslår en bestemmelse i Utvalget foreslår at det bare er informasjons- åpenhetsloven som gir Forbrukertilsynet hjem- pliktene som skal kunne sanksjoneres med over- mel til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på tredelsesgebyr. Etter departementets vurdering informasjonspliktene i loven, i tråd med utvalgets er det rettssikkerhetsmessig forsvarlig å ilegge forslag. Det foreslås også tilsvarende bestemmel- administrative sanksjoner ved brudd på informa- ser som markedsføringsloven § 42 annet og tredje sjonspliktene. Bestemmelsene gir klare forpliktel- ledd som blant annet gir føringer på størrelsen på ser til å gi informasjon om virksomhetens arbeid overtredelsesgebyret og regler for betalingsfrist. med grunnleggende menneskerettigheter og Når det gjelder NHO sin merknad om at juri- anstendige arbeidsforhold og aktsomhetsvurde- diske personer ikke kan utvise forsett eller uakt- 100 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) somhet, er departementet enig i dette og foreslår selskaper og opprette nye som fortsatte den ulov- derfor at det kun skal være krav om skyld for lige virksomheten. Et annet problem var at bak- fysiske personer. Overtredelsesgebyr for brudd mennene ikke nødvendigvis hadde formelle posi- på åpenhetsloven vil som regel rettes mot juri- sjoner i disse selskapene. På bakgrunn av innspil- diske personer, men kan også rettes mot fysiske lene i høringen, opprettholder departementet for- personer, se punktet om medvirkning nedenfor. slaget om et medvirkningsansvar for brudd på Se forslag til åpenhetslov § 14. åpenhetsloven. For en nærmere redegjørelse for medvirkningsansvaret, vises det til Ot.prp. nr. 34 (1994–1995) punkt 3.2. Andre sanksjoner og medvirkning Se forslag til åpenhetslov § 11 annet ledd. Flere høringsinstanser mener loven bør sanksjo- neres med straff, eller i alle fall at dette alternati- vet bør vurderes av departementet. I Justis- og Overgangsordning beredskapsdepartementets anbefalinger i Prop. Departementet er enig med Etikkinformasjonsut- 62 L (2015–2016) punkt 7.4.3 fremheves viktighe- valget og høringsinstansene om at virksomheter ten av at det minst inngripende virkemidlet velges som pålegges plikter, bør få en periode der de kan og at regelbruddet faktisk kan håndheves. Som bli kjent med reglene i loven og lage interne ret- redegjort for over, foreslår departementet at virk- ningslinjer, uten å risikere offentligrettslige reak- somheter skal kunne ilegges tvangsmulkt og over- sjoner. Dette kan løses gjennom ulike ikrafttredel- tredelsesgebyr ved brudd på åpenhetsloven. sestidspunkter på de materielle reglene og hånd- Pliktsubjektene som risikerer disse reaksjonene, hevingsreglene. Ikrafttredelse bestemmes av driver økonomisk virksomhet, og økonomiske vir- regjeringen i statsråd, se lovforslaget § 15. kemidler bør derfor være tilstrekkelige til å få virksomhetene til å innrette seg etter regelverket. Dersom det viser seg at virksomhetene likevel 9.4 Behandling av klager ikke innretter seg, kan det vurderes å øke mulk- tene eller gebyrene. En eventuell straffebestem- 9.4.1 Etikkinformasjonsutvalgets forslag melse må håndheves av påtalemyndigheten og Etikkinformasjonsutvalget foreslår at avvisning og domstolene. Disse organene har svært mye å avslag på informasjonskrav kan påklages til For- gjøre og det er usikkert om påtalemyndigheten brukertilsynet, som avgjør klagesaken. Utvalget har kapasitet til å forfølge brudd på åpenhetslo- foreslår en klagefrist på tre uker fra det tidspunk- ven. Etter departementets vurdering er det derfor tet avslaget er kommet fram til informasjonssøker, ikke hensiktsmessig å sanksjonere brudd på jf. utvalgets lovforslag § 12. Klageordningen er åpenhetsloven med straff. inspirert av offentlighetsloven og miljøinforma- Departementet mener tvangsmulkt og over- sjonsloven. tredelsesgebyr i kombinasjon med veiledning og offentliggjøring av vedtak er effektive virkemidler for å sikre at virksomhetene følger åpenhetsloven. 9.4.2 Høringsinstansenes syn Departementet mener derfor det heller ikke er Bergen kommune, Forbrukerrådet og Næringslivets behov for andre virkemidler som høringsinstan- Hovedorganisasjon støtter at det etableres en klage- sene har foreslått, slik som blant annet uteluk- ordning. Amnesty International Norge (Amnesty) kelse fra næringsdelegasjoner eller offentlige støt- og Regnskogfondet mener klageadgangen også bør teordninger eller næringsforbud. omfatte utilstrekkelig eller ufullstendig informa- Ingen av høringsinstansene har hatt konkrete sjon, i tillegg til avvisning og avslag på informa- merknader til forslaget om at det skal kunne ret- sjonskrav. Ifølge instansene må det være tydeli- tes vedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt og gere hva som er å anse som tilstrekkelig ivareta- overtredelsesgebyr mot medvirkere, jf. markeds- kelse av informasjonsplikten. føringsloven § 39 tredje ledd. Enkelte høringsin- Amnesty, Redd Barna og Regnskogfondet stanser nevner imidlertid viktigheten av å kunne mener at mangelfull gjennomføring av plikten til å rette sanksjoner mot daglig leder og styreleder, gjennomføre aktsomhetsvurderinger bør kunne samt å sikre at systemet fanger opp useriøse aktø- påklages av forbrukere, individer og organisasjo- rer som legger ned og starter på nytt for å unngå ner. I tillegg til å ivareta forbrukernes rettigheter, allerede ilagte sanksjoner. Medvirkningsansvaret er det, ifølge Raftostiftelsen og Regnskogfondet, ble innført i markedsføringsloven for å unngå at avgjørende at også de som er sårbare for å bli ofre næringsdrivende omgår vedtak ved å legge ned for menneskerettighetsbrudd og miljøskade, både 2020–2021 Prop. 150 L 101 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) i og utenfor Norge, har reell tilgang til informa- Etikkinformasjonsutvalget foreslo ikke tilsva- sjon, samt at negativt berørte individer og lokal- rende regler for Forbrukertilsynets vedtak i kla- samfunn har tilgang til adekvate klage- og opp- gesaker. Utvalget foreslo at Forbrukertilsynet kan reisningsmekanismer. fastsette en eventuell tvangsmulkt dersom virk- Bergen kommune stiller spørsmål ved om For- somhetene ikke overholder informasjonsforplik- brukertilsynet, med den rollen det har overfor for- telsene. Det er uklart om forslaget innebærer at brukermarkedet, er det mest naturlige klageor- Forbrukertilsynet kan ilegge tvangsmulkt ved gan for profesjonelle kunder fra bedriftsmarkedet behandlingen av klager på avslåtte informasjons- og fra offentlige oppdragsgivere. Instansen stiller krav. spørsmål ved om OECDs kontaktpunkt vil være et Departementet er enig i at Forbrukertilsynet mer hensiktsmessig klageorgan. bør håndheve retten til informasjon og virksom- Forbrukerrådet påpeker at en felles klage- heters behandling av informasjonskrav, og om nemnd for både miljøinformasjonsloven og etikk- nødvendig treffe vedtak som påbyr virksomhe- informasjonsloven, med felles sekretariat og tene å gi slik informasjon under trussel av tvangs- systemer, vil kunne være både effektivt og økono- mulkt. Med dette forslaget er det ikke behov for misk. en privatrettslig håndheving av informasjonskra- vet og klageordning tilsvarende den som følger av miljøinformasjonsloven § 19. Enhver som har ret- 9.4.3 Departementets vurderinger tigheter etter åpenhetsloven vil kunne tipse For- Reglene om rett til å klage på manglende informa- brukertilsynet om brudd på disse rettighetene. sjon er hentet fra miljøinformasjonsloven. Til for- Det vil være opp til Forbrukertilsynet å avgjøre skjell fra forslaget til åpenhetslov, har miljøinfor- hvilke saker det tar opp med virksomhetene. Der- masjonsloven ingen regler om offentlig håndhe- som Forbrukertilsynet velger å nedprioritere en ving. Avslag på krav om miljøinformasjon kan kla- sak, kan denne avgjørelsen klages inn for Mar- ges til Klagenemnda for miljøinformasjon, og et kedsrådet, jf. markedsføringsloven § 37 annet vedtak i denne nemnda er et særskilt tvangs- ledd. Etter departementets vurdering vil dette grunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven, jf. miljø- være en bedre og mer ressurseffektiv måte å informasjonsloven § 19. Dette innebærer at klager sikre etterlevelse av regelverket på. Departemen- kan få tvangsfullbyrdet kravet gjennom namsmyn- tet følger derfor ikke opp forslaget om en særskilt dighetene ved at virksomheten ilegges en løpende klageordning for avslag på informasjonskrav. mulkt om de ikke utleverer eller utarbeider den etterspurte informasjonen. 102 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) 10 Økonomiske og administrative konsekvenser 10.1 Innledning 10.2 Konsekvenser for næringslivet Åpenhetsloven skal bidra til å fremme virksom- Forslaget til åpenhetslov vil medføre økonomiske heters respekt for grunnleggende menneskeret- og administrative konsekvenser for virksomhe- tigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven tene som pålegges plikter gjennom loven. Depar- pålegger virksomhetene å utføre aktsomhetsvur- tementet ga i slutten av november 2020 Oslo Eco- deringer og å offentliggjøre en redegjørelse for nomics og KPMG i oppdrag å gjennomføre en aktsomhetsvurderingene, og gir forbrukere, fag- konsekvensanalyse som konkretiserer og tallfes- foreninger, organisasjoner, journalister, offentlige ter de økonomiske og administrative konsekven- oppdragsgivere og andre rett på informasjon fra sene for forskjellige virksomheter i næringslivet virksomhetene om hvordan de arbeider med men- som følge av Etikkinformasjonsutvalgets forslag neskerettigheter og arbeidsforhold i virksomhe- til åpenhetslov. Konsekvensanalysen skulle bygge tene, leverandørkjedene og hos forretningspart- på Etikkinformasjonsutvalgets vurderinger, men nere. tydeliggjøre hvordan kostnadene vil variere ut ifra Loven vil etter departementets vurdering blant annet virksomhetens størrelse, bransje, kon- bidra til at virksomhetene arbeider mer aktivt for tekst og modenhet. Departementet mottok konse- å forhindre og håndtere negative konsekvenser på kvensanalysen den 5. januar 2021. menneskerettigheter og anstendige arbeidsfor- For å kartlegge dagens situasjon har Oslo Eco- hold i forbindelse med produksjonen av varer og nomics og KPMG blant annet sett på eksisterende levering av tjenester, uansett hvor i verden leve- regelverk i Norge og i andre land, eksisterende randørkjeden går, fra råvarestadiet til ferdig pro- frivillige ordninger, og forventet utvikling i EU. dukt. Loven vil også bidra til mer åpenhet i et glo- Dette har gitt dem grunnlag til å vurdere hvor balt og komplekst næringsliv, gjøre det enklere å mye nytt en åpenhetslov vil kreve av virksomhe- treffe etiske kjøps- og investeringsbeslutninger og tene. De har også intervjuet representanter for å etterprøve virksomhetenes arbeid på dette feltet. ulike virksomheter. Som følge av at konse- Loven vil etter departementets vurdering gjøre kvensanalysen er gjennomført i løpet av 5 uker, det enklere å sammenligne virksomheters pro- har Oslo Economics og KPMG imidlertid vært duksjons- og handelspraksis, og vil kunne bidra til nødt til å gjøre forenklinger og generaliseringer. å styrke konkurranseevnen for virksomheter som Det understrekes derfor i rapporten at det er usik- allerede etterstreber en etisk bærekraftig produk- kerhet knyttet til kostnadsestimatene, og at disse sjon. Økt fokus på etisk handel vil samtidig føre til følgelig må betraktes som grove estimater. at virksomheters kostnader ved å stille krav til Etikkinformasjonsutvalget foreslår at tilsyns- menneskerettigheter og arbeidsforhold blir båret myndighetene får en aktiv veiledningsplikt. av flere aktører. På sikt vil loven kunne føre til mer Departementets lovforslag inkluderer også en slik etisk produksjon av varer og tjenester som selges aktiv veiledningsplikt, jf. punkt 9. Oslo Economics i norske butikker. og KPMG har derfor i beregningen av kostnader Lovforslaget vil sammen med andre tiltak for virksomhetene lagt til grunn at veiledning gis bidra positivt i Norges arbeid med å nå FNs bære- til virksomhetene kostnadsfritt og uten begrens- kraftsmål, særlig mål nr. 8 om anstendig arbeid og ning. Dette inkluderer kurs, veiledningsmateriell økonomisk vekst, og mål nr. 12 om ansvarlig for- og individuell rådgivning. Det er lagt til grunn at bruk og produksjon. dette vil bidra til å redusere virksomhetenes kost- nader med å oppfylle de ulike pliktene i lovforsla- get. Det offentliges kostnader til veiledning er ikke beregnet av Oslo Economics og KPMG og vil komme i tillegg, se nærmere omtale i punkt 10.3. 2020–2021 Prop. 150 L 103 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Oslo Economics og KPMG antar at 8 830 virk- ventes gjennomsnittskostnaden å være på 73 300 somheter vil omfattes av åpenhetslovens defini- kroner i år 1, og deretter på 67 300 kroner årlig fra sjon av «større virksomheter». Dette omfatter 270 år 2 som følge av lovforslaget. store virksomheter, jf. definisjonen i regnskapslo- Blant de store virksomhetene antas det at ven § 1-5, og 8 560 mellomstore virksomheter som modenhet vil variere og spille inn på kostnadene. verken anses som store eller små etter definisjo- 30 prosent av de store virksomhetene forventes i nene i regnskapsloven § 1-5 og § 1-6. De økono- stor grad å oppfylle kravet om å utføre aktsom- miske og administrative kostnadene for hver virk- hetsvurderinger i dag, og forventes derfor ikke å somhet vil variere. For mellomstore virksomheter få økonomiske og administrative konsekvenser vil bransjerisikoen ha stor betydning for de økono- som følge av lovforslaget. miske konsekvensene. Virksomheter i lavrisi- Store virksomheter som forventes å ha et høyere kobransjer forventes å ha et lavt kostnadsestimat, kostnadsestimat som følge av lovforslaget, inklude- mens virksomheter i høyrisikobransjer forventes rer virksomheter som i dag gjør begrenset med å ha et høyt kostnadsestimat. For store virksom- arbeid på dette området. Disse virksomhetene for- heter vil det være virksomhetens modenhet som ventes å måtte sette av betydelige ressurser for å spiller inn på kostnadsestimatet. Modenhet knyt- oppfylle kravene som følger av lovforslaget, esti- ter seg her til hvorvidt virksomheten allerede mert til 1 dedikert årsverk, altså omtrent 850 000 utfører lignende vurderinger og er klare til å opp- kroner årlig. fylle lovforslagets plikter. Store modne virksomhe- Store virksomheter som allerede gjør en del på ter forventes å ha et lavt kostnadsestimat, mens området, men ikke tilstrekkelig til å oppfylle lovkra- store virksomheter med lite modenhet forventes vene, forventes å falle midt mellom den lave og et høyt kostnadsestimat. Følgende kostnader er høye kostnadskategorien, og forventes å måtte knyttet til plikten til å utføre og å redegjøre for akt- benytte ca. et halvt årsverk, altså omtrent 450 000 somhetsvurderinger og plikten til å gi informasjon kroner årlig for å oppfylle pliktene i lovforslaget. for store og mellomstore virksomheter. Totalt beregnes de økonomiske og administra- Mellomstore virksomheter som forventes å ha et tive konsekvensene for de 8 830 «større virksom- lavt kostnadsestimat som følge av lovforslaget, er hetene» som pålegges plikter etter lovforslaget, å eksempelvis tjenestevirksomheter som konsulent- utgjøre ca. 700 millioner kroner i oppstartsåret, og selskaper, eiendomsselskaper, bygg- og anleggs- ca. 630 millioner i år 2. Disse tallene er avgrenset virksomhet og noe detaljhandel, samt virksomhe- til de direkte kostnadene for virksomhetene ved å ter med høy risiko i leverandørkjeden som arbei- oppfylle pliktene som følger av lovforslaget. Det der med aktsomhetsvurderinger helt eller delvis i vil si at positive virkninger av lovforslaget ikke er dag. For disse forventes gjennomsnittskostnaden medberegnet. At virksomhetene jobber aktivt å være på 24 600 kroner i år 1, og deretter 10 600 med menneskerettigheter og anstendige arbeids- kroner årlig fra år 2 som følge av lovforslaget. forhold og er åpne om forhold i sin virksomhet og Mellomstore virksomheter som forventes å ha et leverandørkjede, kan etter departementets vurde- høyt kostnadsestimat som følge av lovforslaget, ring gi gevinster for virksomhetene, blant annet i omfatter typisk butikker/netthandler som tilbyr form av bedre omdømme, og mer motiverte med- en rekke ulike høyrisikoprodukter som elektro- arbeidere. nikk, IT-utstyr, tekstiler, leker og lignende, har Departementet presiserer at anslagene fra mange leverandører og et høyere antall produsen- Oslo Economics og KPMG er omtrentlige anslag. ter. For disse forventes gjennomsnittskostnaden å For enkelte virksomheter kan de økonomiske og være på 125 000 kroner i år 1, og deretter på administrative konsekvensene overstige kost- 123 000 kroner årlig fra år 2 som følge av lovforsla- nadsanslagene i rapporten. Dette gjelder særlig get. norske morselskaper med datterselskaper i utlan- Mellomstore virksomheter som selger et begren- det som omfattes av morselskapets plikter etter set omfang av høyrisikoprodukter og har få leveran- loven. dører, antas å falle midt mellom de to nevnte kate- Det vises til nærmere omtale i konsekvensana- goriene. Det samme gjelder blant annet virksom- lysen fra Oslo Economics og KPMG. Konse- heter som ikke retter seg mot forbrukere. Katego- kvensanalysen omfatter også en utredning av rien omfatter eksempelvis grossister, detaljhand- hvilke økonomiske og administrative konsekven- ler, importbedrifter og enkelte leverandører til ser en utvidelse til miljøpåvirkning vil ha for virk- offentlig sektor innen ulike bransjer. For disse for- somhetene, se konsekvensanalysen kapittel 6. 104 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) 10.3 Konsekvenser for det offentlige fra tidligere, og at tilsynet har tilstrekkelig med ressurser til å kunne gjennomføre sine oppgaver Forslaget til åpenhetslov innebærer at Forbruker- på en god måte. Dette er blant annet viktig for å tilsynet får ansvar for tilsyn og veiledning med bidra til å redusere kostnadene til virksomhetene loven. Veiledningsplikten innebærer at Forbruker- som følge av ny lov, se punkt 10.2. Merutgifter for tilsynet blant annet skal avholde kurs om pliktene staten knyttet til ny åpenhetslov dekkes innenfor i loven, utarbeide veiledningsmateriell som eksem- departementets gjeldende budsjettrammer. pelvis konkretiserer menneskerettighetene som Selv om OECDs kontaktpunkt ikke tillegges lovens plikter omfatter, og gi virksomhetene nær- nye eller endrede oppgaver som følge av forslaget mere bistand med hvordan de skal gå frem for å til ny åpenhetslov, kan det likevel etter departe- oppfylle lovens krav. mentets vurdering forventes at loven vil medføre Tilsynsplikten vil innebære at Forbrukertilsy- økonomiske og administrative konsekvenser for net skal kontrollere at virksomhetene som omfat- kontaktpunktet. For det første som følge av flere tes av loven, oppfyller lovens plikter. Det er viktig forespørsler om bistand fra virksomhetene til kon- at virksomhetene i oppstartsfasen får tilstrekkelig taktpunktet for å oppfylle OECDs retningslinjer. med tid til å sette seg inn i hva loven krever og til å Dette som følge av at forslaget til åpenhetslov i etablere gode rutiner. Det kan derfor være aktuelt stor grad bygger på de internasjonale retningslin- med forskjellig ikrafttredelsestidspunkt for lovens jene, hvilket kan gjøre virksomhetene mer opp- plikter og håndhevingsbestemmelsene. Forbru- merksomme på disse og på adgangen til å få vei- kertilsynets tilsynsarbeid vil uansett i oppstartsfa- ledning fra kontaktpunktet. Det understrekes sen i stor grad være mer preget av veiledning. Til- samtidig at kontaktpunktets rolle er å bistå virk- synet må likevel kunne uttale seg om virksomhe- somhetene med å oppfylle OECDs retningslinjer, tens oppfyllelse av pliktene, både for å – i tråd med og at disse retningslinjene vil ligge fast ved siden åpenhetslovens formål – sikre at virksomhetene av åpenhetsloven. Konkrete forespørsler om vei- arbeider aktivt for å forhindre og håndtere nega- ledning knyttet til åpenhetslovens plikter vil der- tive konsekvenser på grunnleggende menneske- for måtte henvises til Forbrukertilsynet. Departe- rettigheter og anstendige arbeidsforhold, og for å mentet forutsetter et tett samarbeid mellom For- sikre tilgang til informasjon til allmennheten. Det brukertilsynet og OECDs kontaktpunkt slik at vei- vil etter hvert, etter at loven har virket en periode, ledningen med åpenhetsloven i størst mulig grad forventes at Forbrukertilsynet i større grad bru- skal harmonere med etablert praksis hos OECD ker ressurser på tilsyn. internasjonalt og Norges OECD-kontaktpunkt. Oppgavene som gis til Forbrukertilsynet, kre- Det er derfor også naturlig å forvente at kontakt- ver at tilsynet opparbeider seg ny og solid kompe- punktet må avsette noe ressurser til samhandling tanse på et område tilsynet ikke har erfaring med og dialog med Forbrukertilsynet. 2020–2021 Prop. 150 L 105 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) 11 Merknader til lovforslaget slutninger, etterprøve virksomhetene, og dermed Til § 1 bidra til å fremme virksomheters respekt for Paragrafen angir lovens formål og lovens saklige grunnleggende menneskerettigheter og ansten- virkeområde. Hovedformålet med loven er å dige arbeidsforhold. fremme virksomheters respekt for grunnleg- Det vises til nærmere omtale i punkt 7.1.3 og gende menneskerettigheter og anstendige 7.2.3. arbeidsforhold. Lovens saklige virkeområde er med dette grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Begrepene er defi- Til § 2 nert i § 3 bokstav b og c. Lovens andre formål, Paragrafen angir lovens pliktsubjekter og geo- som også er et viktig virkemiddel for å oppnå grafiske virkeområde. lovens hovedformål, er å sikre allmennheten til- Første ledd fastslår at loven gjelder større virk- gang til informasjon om hvordan virksomheter somheter, se definisjonen av «større virksomhe- håndterer negative konsekvenser for grunnleg- ter» i § 3 bokstav a og merknaden til denne gende menneskerettigheter og anstendige bestemmelsen. Det følger videre av første punk- arbeidsforhold. Dette omfatter både hva virksom- tum at loven gjelder større virksomheter som er heter gjør for å forebygge og begrense risikoen hjemmehørende i Norge, uavhengig av om disse for negative konsekvenser, og hva virksomheter tilbyr varer og tjenester i Norge eller utenfor gjør for å stanse og begrense faktiske negative Norge. Annet punktum angir at loven også gjelder konsekvenser som virksomheten har avdekket. større utenlandske virksomheter som tilbyr varer Det presiseres i formålsbestemmelsen at og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til loven gjelder grunnleggende menneskerettighe- Norge etter norsk intern lovgivning. Lovens geo- ter og anstendige arbeidsforhold «i forbindelse grafiske virkeområde må ses i sammenheng med med produksjon av varer og levering av tjenes- tilsvarende virkeområde for regnskapsloven, se ter». Denne presiseringen skal ikke forstås som regnskapsloven § 1-1, og angivelsen av regn- en avgrensning knyttet til hvem som berøres av skapspliktige virksomheter i regnskapsloven § 1-2. de negative konsekvensene. Loven gjelder nega- Loven gjelder uten saklige og personelle begrens- tive konsekvenser uavhengig av om disse berører ninger ved at den ikke avgrenses til spesifikke interne eller eksterne forhold. Presiseringen skal varer, tjenester eller bransjer. Eksempelvis vil tydeliggjøre at loven gjelder negative konsekven- loven både omfatte den som selger forbruksvarer ser som er knyttet til virksomhetens produksjon og den som yter innsatsfaktorer til industri eller er av varer og levering av tjenester, fra råvarestadiet leverandør til offentlig sektor. til ferdig produkt, og at loven ikke gjelder nega- Annet ledd gir Kongen kompetanse til å tive konsekvenser som varen eller tjenesten kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for ha i fremtidige ledd, dvs. etter at virksomheten virksomheter på Svalbard, Jan Mayen og de norske har solgt produktet eller levert tjenesten. Denne bilandene. avgrensningen fremkommer også av definisjonen Det vises til nærmere omtale i punkt 7.3.3. av «leverandørkjede» og «forretningspartner» i henholdsvis § 3 bokstav d og e. Med «allmennheten» menes enhver, for Til § 3 eksempel forbrukere, organisasjoner, fagfore- Første ledd bokstav a definerer «større virksomhe- ninger, journalister, investorer, offentlige opp- ter». Definisjonen samsvarer med hvilke virksom- dragsgivere og virksomheter. Loven skal, ved å gi heter som omfattes av plikten til å utarbeide års- allmennheten tilgang til informasjon, gjøre det beretning etter § 3-1 annet ledd i regnskapsloven, enklere for de enkelte gruppene og det enkelte og omfatter store foretak og andre foretak som individet å treffe etiske kjøps- og investeringsbe- ikke er definert som små i regnskapsloven. Regn- 106 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) skapsloven § 1-2 angir hvilke virksomhetstyper gende rettigheter i arbeidslivet slik det fremgår av som er regnskapspliktige etter regnskapsloven, de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene, og skal også danne utgangspunkt for pliktsubjek- blant annet nedfelt i ILOs kjernekonvensjoner, jf. tene etter loven her. Det vil si at virksomheter ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og som ikke er regnskapspliktige etter regnskapslo- rettigheter i arbeidslivet (1998). ILOs agenda for ven, ikke vil anses som en større virksomhet etter anstendig arbeid fastsetter fire strategiske målset- definisjonen. Hvorvidt en regnskapspliktig virk- tinger: å legge til rette for sysselsetting som gir en somhet regnes som en større virksomhet må vur- lønn å leve av, sikre arbeidstakerrettigheter, for- deres konkret opp mot kriteriene som oppstilles i bedre og effektivisere sosiale beskyttelsesordnin- definisjonen. Regelen i regnskapsloven § 1-6 ger og fremme trepartssamarbeid. Begrepet fjerde ledd gis tilsvarende anvendelse ved vurde- «anstendige arbeidsforhold» omfatter dermed ringen, slik at morselskap skal anses som større også ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet på virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- arbeidsplassen og en lønn som gjør det mulig for selskap og datterselskaper sett som en enhet uav- arbeidstakere å forsørge seg selv og sine familier hengig av om datterselskapene er registrert i («lønn å leve av»). Dette følger av ILOs erklærin- Norge eller i utlandet. ger om rettferdig globalisering (2008), den glo- Bokstav b angir en definisjon av «grunnleg- bale jobb-pakten (2009) og ILOs 100-års erklæring gende menneskerettigheter». Definisjonen omfat- om fremtidens arbeidsliv (2019), og er blant de ter de internasjonalt anerkjente menneskerettig- formål som omtales i fortalen til ILOs konstitusjon hetene som med utgangspunkt i Verdenserklærin- («the provision of an adequate living wage […] gen om menneskerettigheter fra 1948 er uttrykt i the protection of the worker against sickness, de konvensjonene som er oppregnet i bestemmel- disease and injury»), og som ILOs tre parter i sen, samt andre som anses relevante for den kraft av sine medlemskap er forpliktet til å over- enkelte virksomheten. Bestemmelsens opplisting holde. FNs bærekraftsmål nr. 8 skal langt på vei omfatter de mest sentrale menneskerettighets- ivareta de samme forhold ved å fremme varig, konvensjonene, men er likevel ikke uttømmende, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, jf. «blant annet». Andre relevante internasjonale full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. instrumenter som omfattes av definisjonen, er Eksempler på relevante konvensjoner om helse, FNs konvensjon om barnets rettigheter av 1989 miljø og sikkerhet er ILOs konvensjon nr. 155 om (Barnekonvensjonen) og ILO-konvensjon nr. 169 sikkerhet og helse i arbeidsmiljøet og ILOs kon- om urfolk og stammefolk i selvstendige stater av vensjon nr. 187 om rammeverk til fremme av sik- 1989 (Urfolkskonvensjonen). Menneskerettslo- kerhet og helse i arbeidslivet. Artikkel 6 og 7 i ven skal styrke menneskerettighetenes stilling i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kultu- norsk rett og inkorporerer blant annet den euro- relle rettigheter som omfattes av definisjonen av peiske menneskerettighetskonvensjonen, i tillegg «grunnleggende menneskerettigheter», gir veiled- til enkelte av konvensjonene nevnt over. Rettighe- ning om anstendig lønn. tene i disse konvensjonene vil være relevante Bokstav d definerer begrepet «leverandør- «grunnleggende menneskerettigheter» etter defi- kjede». Definisjonen omfatter enhver, for eksem- nisjonen. Eksempler på menneskerettigheter som pel virksomheter og enkeltpersoner, i kjeden av omfattes av definisjonen, er retten til liv og person- leverandører og underleverandører som leverer lig frihet og sikkerhet, ytringsfrihet, retten til pri- eller produserer varer, tjenester eller andre inn- vatliv, forbud mot slaveri og slavehandel, rett til satsfaktorer som inngår i virksomhetens levering foreningsfrihet, forbud mot barnearbeid, forbud av tjenester eller produksjon av varer. Leverandør- mot tvangsarbeid, rett til arbeid og til rettferdige kjeden omfatter altså alle som er involvert i pro- og gode arbeidsforhold, ikke-diskriminering og sessen med å flytte og bearbeide et produkt fra likt behandling for likt arbeid, rett til hvile og fri- råvarestadiet til et ferdig produkt. Dette kan være tid, rimelig begrensning av arbeidstiden og både leverandører og underleverandører, men regelmessige ferier med lønn. Det vil være en vik- også forretningspartnere av disse, så lenge deres tig del av tilsyns- og veiledningsorganets oppgave innsatsfaktorer inngår i virksomhetens (dvs. å utarbeide en oversikt over relevante menneske- pliktsubjektets) produksjon. Med «innsatsfakto- rettighetskonvensjoner og menneskerettigheter rer» menes råvarer, komponenter, tjenester samt som omfattes av definisjonen, se merknadene til transport og annet. Returordninger og annen § 8. avhending vil også kunne være en del av leveran- Bokstav c angir en definisjon av «anstendige dørkjeden som følge av den sirkulære økonomien. arbeidsforhold». Definisjonen omfatter grunnleg- Definisjonen av «leverandørkjede» er ment å sam- 2020–2021 Prop. 150 L 107 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) svare med tilsvarende begrepsbruk i EUs forord- dende prinsipper for næringsliv og menneskeret- ning om konfliktmineraler (EU/2017/821) artik- tigheter (UNGP). At aktsomhetsvurderingene som kel 2 bokstav c. Definisjonen er sammen med defi- følger av denne bestemmelsen, skal utføres i tråd nisjonen av «forretningspartner» i bokstav e, ment med OECDs retningslinjer er viktig for at det ikke å svare til definisjonen av «forretningsforbindel- utvikles parallelle systemer, ett nasjonalt med ser» i OECDs retningslinjer for flernasjonale sel- denne loven og ett internasjonalt med UNGP og skaper. OECDs retningslinjer. Hva som kreves etter Bokstav e definerer «forretningspartner» som denne bestemmelsen for å utføre tilfredsstillende enhver som leverer varer og tjenester direkte til aktsomhetsvurderinger, vil derfor bero på hva virksomheten, men som ikke omfattes av defini- som forventes etter de internasjonale prinsippene sjonen av «leverandørkjede» i bokstav d. Definisjo- og retningslinjene. Lovens bestemmelse om akt- nen omfatter aktører som står i et kontraktsfor- somhetsvurderinger skal derfor tolkes i tråd med hold til virksomheten, jf. «direkte». Eksempler på de til enhver tid gjeldende prinsippene og ret- aktører som omfattes av definisjonen av «forret- ningslinjene. Dette innebærer at virksomhetene ningspartner», er konsulentfirmaet som utvikler må legge til grunn eventuelle reviderte retnings- nettsidene for virksomheten, firmaet som vasker linjer fra OECD i sitt arbeid med aktsomhetsvur- virksomhetens forretningslokaler, firmaet som deringene. leverer kontorstoler og rekvisita til virksomheten, En aktsomhetsvurdering som utføres etter og reklamebyråer. Disse aktørene leverer ikke denne loven, skal knyttes til grunnleggende men- varer eller tjenester som inngår i virksomhetens neskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. produksjon av varer og tjenester som de tilbyr, og Plikten er materielt begrenset sammenlignet med er derfor ikke en del av leverandørkjeden etter de internasjonale prinsippene og retningslinjene bokstav d, men de har likevel en direkte tilknyt- som går lenger ved å gjelde også andre områder, ning til virksomheten. Definisjonen er sammen for eksempel miljø, bestikkelse og korrupsjon. med definisjonen av «leverandørkjede» i bokstav OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for d, ment å svare til definisjonen av «forretningsfor- ansvarlig næringsliv forklarer hvordan virksomhe- bindelser» i OECDs retningslinjer for flernasjo- ter kan utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med nale selskaper. OECDs retningslinjer. OECDs veileder for aktsom- Annet ledd første punktum gir departementet hetsvurderinger for ansvarlig næringsliv – En innfø- kompetanse til å fastsette nærmere i forskrift hva ring gir en kort innføring i metoden aktsomhets- som anses som «grunnleggende menneskerettig- vurderinger, og tydeliggjør hvilket ansvar virk- heter» etter definisjonen i første ledd bokstav b og somheter har for å opptre ansvarlig. Veilederne «anstendige arbeidsforhold» i første ledd bokstav fra OECD gir virksomheter en helhetlig tilnær- c. Annet punktum gir departementet kompetanse ming til aktsomhetsvurdering som metode og til å fastsette i forskrift unntak fra pliktsubjektene, inkluderer forklaringer, tips og illustrerte eksem- dvs. virksomheter som faller innenfor definisjonen pler på aktsomhetsvurderinger som det legges i første ledd bokstav a, men som likevel ikke skal opp til at virksomhetene kan benytte som hjelp for anses som et pliktsubjekt etter loven. å utføre aktsomhetsvurderinger etter bestemmel- Det vises til nærmere omtale i punkt 7.2.3, sen her. Det finnes også sektorveiledere som gir 7.3.3 og 7.4.3. konkrete og praktiske råd tilpasset ulike bransjer. Dette er OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlige leverandørkjeder i tekstil- og skosekto- Til § 4 ren, OECDs veileder for ansvarlige leverandørkje- Paragrafen regulerer virksomheters plikt til å der i landbruks- og matvaresektoren, OECDs sektor- utføre aktsomhetsvurderinger. veileder for institusjonelle investorer, OECDs veile- Første ledd første punktum angir at virksomhe- der for konfliktmineraler og OECDs veileder for tene skal utføre aktsomhetsvurderinger i tråd meningsfylt interessedialog i utvinningsindustrien. med OECDs retningslinjer for flernasjonale sel- Veilederne er dynamiske dokumenter som kan bli skaper. Aktsomhetsvurderinger som metode står endret, eller erstattet med nye veiledere. Virksom- sentralt i OECDs retningslinjer, og handler både hetene må legge til grunn den versjonen som gjel- om å undersøke og styre risikoer i selve virksom- der på det tidspunktet de utfører aktsomhetsvur- heten, og om risiko for arbeidstakere og andres deringene. For å kartlegge risiko og prioritere menneskerettigheter som berøres av virksomhe- risikoområder, kan virksomhetene også benytte ten. Aktsomhetsvurderinger etter OECDs ret- den produktbaserte høyrisikolisten til DFØ som ningslinjer vil også være i tråd med FNs veile- veiledning. Listen er imidlertid ikke uttømmende. 108 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Første ledd bokstav a til f lister opp hva akt- for konsekvenser som ikke ennå har resultert i en somhetsvurderingene skal inneholde, og er ment faktisk konsekvens. Eksempler på negative konse- å samsvare med trinnene i OECDs veileder for kvenser på grunnleggende menneskerettigheter aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. og anstendige arbeidsforhold er tvangsarbeid, Virksomhetene skal kun gjennomgå trinnene som barnearbeid, lønnsdiskriminering for likt arbeid er relevante ut fra egen virksomhet. Det vil si at eller arbeid med lik verdi, unnlate å respektere dersom en virksomhet for eksempel etter kartleg- arbeidstakeres rett til å etter eget valg opprette ging av risiko for negative konsekvenser for grunn- eller slutte seg til fagforeninger, diskriminering av leggende menneskerettigheter og anstendige arbeidstakere i ansettelsen eller yrke på grunnlag arbeidsforhold etter bokstav b ikke avdekker av for eksempel rase, farge, kjønn, språk og reli- noen risiko, er det heller ikke nødvendig å iverk- gion, kjønnsbasert vold eller trakassering, beta- sette tiltak og overvåke resultatet, jf. bokstav c og ling av lønn som ikke dekker de grunnleggende d. behovene til arbeidstaker og deres familier og Etter bokstav a skal virksomhetene forankre begrensning av folks tilgang til rent vann, se ansvarlighet i virksomhetenes retningslinjer. Dette OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for gjelder uansett om virksomheten bruker begrepet ansvarlig næringsliv side 38 og 39. «retningslinjer» eller annet begrep for sine sty- Aktsomhetsvurderingene skal omfatte negative ringsdokumenter, rutiner, etc. Det er instrumen- konsekvenser som i ulik grad er tilknyttet virk- tets reelle innhold som er avgjørende. Trinnet somheten. Med «forårsake» menes at virksomhe- skal sikre at virksomhetene har retningslinjer for ten alene er tilstrekkelig for at påvirkningen skjer. hvordan de jobber med grunnleggende mennes- Et eksempel er dersom en virksomhet diskrimine- kerettigheter og anstendige arbeidsforhold slik at rer kvinner eller etniske minoriteter i ansettelser. dette innarbeides i den ordinære forretningsdrif- Med «bidratt til» forstås en aktivitet som forårsa- ten. Ifølge OECDs veileder for aktsomhetsvurde- ker, legger til rette for eller oppfordrer til at en ringer for ansvarlig næringsliv handler dette om å annen enhet forårsaker negative konsekvenser. utarbeide, godkjenne og kommunisere retnings- Det omfatter ikke mindre eller trivielle bidrag. Et linjer for ansvarlighet og planer for aktsomhets- eksempel er dersom en virksomhet setter svært vurderinger som tydeliggjør virksomhetens for- korte ledetider for leveranse av et produkt, til pliktelser i henhold til prinsippene i OECDs ret- tross for at den vet fra lignende produkter tidli- ningslinjer for flernasjonale selskaper. De skal gere at produksjonstiden ikke er gjennomførbar, gjelde virksomhetens egne operasjoner, leveran- og samtidig begrenser bruken av forhåndsgod- dørkjeden og andre forretningspartnere. Det kjent underentreprise. Disse handlingene øker handler også om å forankre virksomhetens ret- risikoen for overdreven bruk av overtid hos pro- ningslinjer for ansvarlighet i virksomhetens dusenten. Dersom det ikke ble gjennomført noen ledelse- og styringssystemer, slik at de innarbei- tiltak for å redusere risikoen for at skaden skulle des i den ordinære forretningsdriften. Samtidig oppstå, kan forhandleren ha bidratt til overdreven må det tas hensyn til juridiske føringer for virk- bruk av overtid hos produsenten. Med «direkte somheters uavhengighet, selvstyre og juridisk knyttet til» siktes det til forholdet mellom konse- struktur som kan være relevant gjennom nasjo- kvensen og virksomhetens produkter, tjenester nale lover og forskrifter. Det handler også om å eller forretningsvirksomhet via en forretnings- innarbeide forventninger og retningslinjer rundt partner eller leverandørkjeden. Ordlyden «direkte» ansvarlig næringsliv i alle avtaler med leverandø- begrenses til kontraktsforhold, slik som direkte rer og forretningspartnere. OECDs veileder for innkjøp. Et eksempel er dersom en virksomhet aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv kjøper kobolt som brukes i produktene, og som oppstiller flere praktiske tiltak som virksomhe- utvinnes ved hjelp av barnearbeid, kan virksomhe- tene kan gjennomføre for å oppfylle dette punktet, ten være direkte forbundet til den negative påvirk- se side 22–24. Se også spørsmål og svar knyttet til ningen, dvs. barnearbeid. I dette tilfellet har virk- punktet på side 56–60. somheten ikke forårsaket eller bidratt til den Etter bokstav b skal virksomhetene kartlegge negative konsekvensen selv, men det kan likevel og vurdere faktiske og potensielle negative konse- være en direkte forbindelse mellom virksomhe- kvenser for grunnleggende menneskerettigheter tens produkter og den negative konsekvensen og anstendige arbeidsforhold. Begrepet «negative gjennom forretningsforbindelsene som er invol- konsekvenser» omfatter faktiske og potensielle vert i virksomhetens koboltkjøp, dvs. med smelte- negative konsekvenser for den enkeltes rettighe- verk, forhandler, samt gruveselskapet som bruker ter. Med potensielle konsekvenser menes risiko barnearbeid. Begrepene «leverandørkjede» og 2020–2021 Prop. 150 L 109 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) «forretningspartner» defineres i henholdsvis § 3 Basert på informasjonen som er tilegnet om første ledd bokstav d og e, se merknadene til faktiske og potensielle negative konsekvenser, bestemmelsene. Med «forretningsvirksomhet» skal virksomhetene foreta prioriteringer av de vik- forstås den samme enheten som er vurdert som tigste risikoene og negative konsekvensene med pliktsubjekt etter definisjonen i § 3 første ledd sikte på oppfølgingstiltak. Prioriteringen skal gjø- bokstav a. Forståelsen av begrepene «forårsaket», res ut fra alvorlighetsgrad og sannsynlighet. Prio- «bidratt til» og «direkte knyttet til» samsvarer ritering må gjøres der det ikke er mulig å rette med det som er lagt til grunn i OECDs veileder opp alle potensielle og faktiske negative konse- for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig nærings- kvenser umiddelbart. Når de viktigste konsekven- liv, se særlig side 70 og 71. sene er kartlagt og håndtert, bør virksomheten gå Hvor påvirkningen påvises er ikke av betyd- videre med å håndtere mindre vesentlige konse- ning. Negative konsekvenser kan vises både kvenser. OECDs veileder for aktsomhetsvurderin- innenfor og utenfor virksomhetens forretnings- ger for ansvarlig næringsliv oppstiller flere prak- virksomhet, leverandørkjede og forretningspart- tiske tiltak som virksomhetene kan gjennomføre nere. Negative konsekvenser for eksempelvis for å oppfylle dette punktet, se side 25–28. Se også lokalbefolkning eller urfolk omfattes derfor også, spørsmål og svar knyttet til punktet på side 61–73. så lenge den negative konsekvensen kan knyttes Etter bokstav c skal virksomhetene iverksette til virksomhetens forretningsvirksomhet, leveran- egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense dørkjede eller en forretningspartner. negative konsekvenser basert på virksomhetenes Etter OECDs veileder for aktsomhetsvurderin- prioriteringer og vurderinger etter bokstav b. ger for ansvarlig næringsliv handler bokstav b om Ifølge OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger å gjøre en overordnet analyse for å kartlegge alle for ansvarlig næringsliv handler dette om å stanse områder av virksomheten, alle operasjoner og for- aktiviteter som forårsaker eller bidrar til negative retningsforbindelser, herunder leverandørkje- konsekvenser, basert på virksomhetens vurdering den, hvor det mest sannsynlig er risiko og der den av forbindelsen med den negative påvirkningen, jf. er høyest. Sentrale elementer kan være informa- bokstav b. Virksomhetene skal videre utarbeide sjon om risiko knyttet til bransje, geografi, pro- og gjennomføre planer som er egnet for å fore- dukter og virksomheter, inkludert kjent risiko bygge og redusere potensielle (fremtidige) nega- virksomheten har møtt på tidligere eller sannsyn- tive konsekvenser. Virksomhetene skal også utar- ligvis vil møte på. Analysen skal gjøre det mulig beide og iverksette planer for å stanse, forebygge for virksomheten å prioritere de viktigste risiko- eller redusere faktiske eller potensielle negative områdene for videre kartlegging. For virksomhe- konsekvenser som er direkte forbundet med virk- ter med mindre spredning i forretningsområder, somhetens forretningsvirksomhet, produkter er det kanskje ikke nødvendig med en slik over- eller tjenester. Virksomhetens prioritering av ordnet analyse før de går over til steget med å risiko skal utgjøre grunnlaget for disse planene. kartlegge og prioritere spesifikk påvirkning. Egnede oppfølgingstiltak på risiko forbundet med Etter OECDs veileder skal virksomhetene leverandørkjede eller forretningspartner kan starte med de mest fremtredende risikoområdene være 1) opprettholdelse av forretningsforbindel- som er kartlagt og gjennomføre gjentagende og sen mens risikoreduserende tiltak pågår, 2) mid- stadig mer grundige vurderinger av prioriterte lertidig brudd i forretningsforholdet mens man operasjoner, leverandører og forretningspartnere følger opp pågående risikoreduserende tiltak, for å kartlegge og vurdere faktiske og potensielle eller 3) avslutte forretningsforholdet, enten etter negative konsekvenser. Virksomhetene skal vur- mislykkede forsøk på å avbøte og redusere skade, dere hvordan de er involvert i den faktiske eller der virksomheten ikke anser avbøting som mulig, potensielle negative konsekvensen som er kart- eller på grunn av skadens alvorlighetsgrad. En lagt, for å fastslå riktig oppfølging. Det vil si at beslutning om å avslutte forholdet bør ta hensyn virksomhetene skal vurdere særlig om i) de har til potensielle sosiale og økonomiske konsekven- forårsaket eller potensielt kan forårsake negative ser. Disse planene bør beskrive detaljert hvilke til- konsekvenser, om ii) de har bidratt til eller kan tak virksomheten vil iverksette, samt forventnin- bidra til negative konsekvenser, eller om iii) nega- ger til leverandører og forretningspartnere. tive konsekvenser er eller kan bli direkte forbun- OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for det med virksomhetens forretningsvirksomhet, ansvarlig næringsliv oppstiller flere praktiske til- produkter eller tjenester gjennom en leverandør- tak som virksomhetene kan gjennomføre for å kjede eller forretningspartner. oppfylle dette punktet, se side 29–31. Se også spørsmål og svar knyttet til punktet på side 74–81. 110 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Etter bokstav d skal virksomhetene følge med gjenopprettingstiltak som passer, beror på de kon- på gjennomføring og resultater av virksomhetens krete forholdene, blant annet type skade og ska- tiltak etter bokstav c. Ifølge OECDs veileder for dens omfang. Det bør ses hen til eventuelle eksis- aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv terende nasjonale og internasjonale standarder handler dette om å overvåke gjennomføringen og eller lover rundt hva som er egnet gjenoppretting. resultatene av virksomhetens tiltak for å kart- Ifølge veilederen skal virksomhetene, der det er legge, vurdere, forebygge, redusere og, når det er hensiktsmessig, sørge for eller samarbeide med påkrevd, støtte gjenoppretting av skade, inkludert legitime klageordninger, som berørte interessen- med forretningsforbindelser. Virksomhetene skal ter og rettighetshavere kan klage gjennom, og deretter bruke erfaringen fra overvåkingen til å sørge for at de blir håndtert av bedriften. Det kan, forbedre disse prosessene i framtiden. Veilederen ifølge veilederen, være særlig nyttig å henvise en oppstiller flere praktiske tiltak som virksomhe- påstått skade til en legitim klageordning i situasjo- tene kan gjennomføre for å oppfylle dette punktet, ner der det er uenighet om hvorvidt virksomheten se side 32. Se også spørsmål og svar knyttet til har forårsaket eller bidratt til skade, eller der det punktet på side 82–84. er uenighet om type og omfang av gjenoppretting Etter bokstav e skal virksomhetene kommuni- som skal gis. OECDs veileder for aktsomhetsvur- sere med berørte interessenter og rettighetsha- deringer for ansvarlig næringsliv oppstiller flere vere om hvordan negative konsekvenser er hånd- praktiske tiltak som virksomhetene kan gjennom- tert etter bokstav c og d. Ifølge OECDs veileder føre for å oppfylle dette punktet, se side 34 og 35. for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig nærings- Se også spørsmål og svar knyttet til punktet på liv omfatter i utgangspunktet dette trinnet å kom- side 88–91. munisere eksternt, både med allmennheten og Annet ledd angir at aktsomhetsvurderingene med berørte. Trinnet må imidlertid ses i sammen- skal utføres regelmessig og stå i forhold til virksom- heng med redegjørelsesplikten i § 5 som oppstil- hetens størrelse, virksomhetens art, konteksten ler minimumskrav til hvilken nøkkelinformasjon virksomheten finner sted innenfor, samt alvorlig- som skal offentliggjøres for allmennheten. Trin- hetsgraden av, og sannsynligheten for negative kon- net omfatter derfor kun informasjon til de som er sekvenser. Bestemmelsen regulerer altså at akt- berørt eller potensielt berørt av de negative kon- somhetsvurderingene skal tilpasses hver enkelt sekvensene. Slik kommunikasjon kan være natur- virksomhet og være risikobaserte, forholdsmes- lig der virksomhetene har forårsaket eller bidratt sige, og gjentagende. Hva som forventes av virk- til de negative konsekvensene. Hvorvidt kommu- somhetene vil derfor variere. Dette følger også av nikasjon med berørte er hensiktsmessig, beror de internasjonale prinsippene og retningslinjene. altså på virksomhetenes tilknytning til de negative Med «virksomhetens størrelse» menes at aktsom- konsekvensene. Med «interessenter» menes for hetsvurderingene må tilpasses ressurssituasjonen i eksempel arbeidstakere, arbeidstakerrepresen- virksomheten. Med «virksomhetens art» og «kon- tanter, fagforeninger, representanter fra lokalsam- tekst» menes bransje og hvilke varer og tjenester funn, sivilsamfunnsorganisasjoner, investorer og virksomheten tilbyr, samt hvor i verden virksomhe- bransje- og handelssammenslutninger. Begrepet tens produksjon foregår, herunder hvilke utfordrin- «rettighetshavere» omfatter også rettighetshaver- ger og risikoer som finnes der. Det vises til OECDs nes representanter. OECDs veileder for aktsom- veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig hetsvurderinger for ansvarlig næringsliv oppstil- næringsliv side 46 og 47 som gir eksempler på hvor- ler flere praktiske tiltak som virksomhetene kan dan ressursbegrensninger i virksomheten kan gjennomføre for å oppfylle dette punktet, se side håndteres og hvordan aktsomhetsvurderinger kan 33. Se også spørsmål og svar knyttet til punktet på tilpasses virksomhetens kontekst. Virksomhetens side 85–87. aktsomhetsvurderinger skal stå i forhold til alvorlig- Etter bokstav f skal virksomhetene sørge for hetsgraden av, og sannsynligheten for negative kon- eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning sekvenser. Aktsomhetsvurderingene skal altså der dette er påkrevd. Ifølge OECDs veileder for være risikobaserte. Kartlegging og vurdering av aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv negative konsekvenser krever en overordnet ana- handler dette om at når virksomheten kartlegger lyse av egen virksomhet, leverandørkjeder og for- at den har forårsaket eller bidratt til faktisk skade, retningspartnere. Viktige innledende vurderinger skal skaden håndteres ved å sørge for, eller sam- kan eksempelvis være om driftsområdet eller pro- arbeide om, gjenoppretting og erstatning. Dette duksjonsprosessen er særlig risikofylt, eller om trinnet avhenger altså av virksomhetenes tilknyt- omgivelsene skaper særlig risiko. En sentral del av ning til de negative konsekvensene. Hvilken type aktiviteten er å prioritere risiko for nærmere vurde- 2020–2021 Prop. 150 L 111 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) ring og håndtering. Når de faktiske eller potensielle ring særlig der det er risiko for alvorlige negative negative konsekvensene er alvorlige, vil det kreve konsekvenser på menneskerettighetene. Det virk- mer omfattende vurderinger og tiltak. Sannsynlig- somhetene plikter å redegjøre for på dette punkt heten for negative konsekvenser vil være et supple- er mindre omfattende enn det virksomhetenes rende moment i vurderingen. At aktsomhetsvurde- aktsomhetsvurderinger skal inkludere. Virksom- ringene skal utføres regelmessige vil si at prosessen hetenes aktsomhetsvurderinger skal inkludere er kontinuerlig og må evalueres hele tiden slik at alle «faktiske og potensielle» negative konsekven- virksomheten kan lære av hva som fungerte og ikke ser, jf. § 4 første ledd bokstav b, mens redegjørel- fungerte, og forbedre prosessene. sesplikten knyttes til faktiske negative konsekven- Tredje ledd gir departementet kompetanse til å ser og «vesentlig» risiko for negative konsekven- fastsette nærmere i forskrift hvordan virksomhe- ser. Med «risiko» menes hvor alvorlig de negative tene skal utføre aktsomhetsvurderinger etter konsekvensene er eller vil kunne være for de bestemmelsen. berørte og sannsynligheten for negative konse- Det vises til nærmere omtale i punkt 8.2.3.1 til kvenser. Hva som skal anses som «vesentlig 8.2.3.5. risiko» må vurderes konkret. Bokstav c angir at redegjørelsen skal inne- holde opplysninger om tiltak som virksomheten Til § 5 har iverksatt eller planlegger å iverksette for å Paragrafen regulerer plikten til å offentliggjøre en stanse faktiske negative konsekvenser og for å redegjørelse for aktsomhetsvurderingene etter begrense vesentlig risiko for negative konsekven- § 4, hva redegjørelsen skal inneholde, samt hvor- ser. Bokstav c kan inkludere informasjon om dan og når den skal offentliggjøres. systemer for å motta og håndtere klager, samt Første ledd angir virksomhetenes plikt til å informasjon om hvordan virksomheten retter opp offentliggjøre en redegjørelse, og regulerer rede- negativ påvirkning og gir eventuell erstatning gjørelsens innhold. Bestemmelsen oppstiller mini- eller oppreisning. Annen relevant informasjon kan mumskrav. Det er opp til virksomhetene selv om være informasjon om interessentdialog med sær- de vil offentliggjøre en grundigere redegjørelse lig utsatte grupper, eksempelvis urfolksgrupper. enn det bestemmelsen angir. Det kan også være informasjon om bransjesamar- Bokstav a angir at redegjørelsen skal inneholde beid for å løse utfordringene. Tiltak og påvirk- en generell beskrivelse av virksomhetens organise- ningsmuligheter vil variere ut fra blant annet leve- ring, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å randørkjedens oppbygging. Bestemmelsen angir håndtere faktiske og potensielle negative konse- også at redegjørelsen skal inneholde en omtale av kvenser for grunnleggende menneskerettigheter resultatet eller forventede resultater av tiltak som og anstendige arbeidsforhold. Relevante opplysnin- virksomheten har iverksatt eller planlegger å ger i en slik beskrivelse er en overordnet omtale av iverksette. Dette innebærer at virksomhetene hvordan virksomheten er organisert, hva slags pro- som et minimum skal redegjøre for hvordan valgt dukter og tjenester virksomheten tilbyr, markeder tiltak har bidratt til eller forventes å bidra til å virksomheten opererer i, hvordan virksomheten begrense risiko eller rette opp faktiske negative har forankret arbeidet med menneskerettigheter konsekvenser. og anstendige arbeidsforhold i interne retningslin- Annet ledd fastsetter at redegjørelsen ikke må jer og rutiner, samt informasjon om varslingskana- inkludere opplysninger om noens personlige for- ler og klagemekanismer som skal bidra til å hold og drifts- og forretningsforhold som kan unn- avdekke negative konsekvenser. tas fra informasjonsplikten, jf. § 6 annet ledd bok- Bokstav b angir at redegjørelsen skal inne- stav c og d, samt gradert informasjon etter sikker- holde opplysninger om faktiske negative konse- hetsloven, og informasjon som er beskyttet etter kvenser for grunnleggende menneskerettigheter åndsverkloven jf. § 6 fjerde ledd. Det vises til og anstendige arbeidsforhold, og vesentlig risiko merknader til disse bestemmelsene. Som for for negative konsekvenser som virksomheten har informasjonsplikten for øvrig, vil det ikke være avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger. anledning til å unnta informasjon om faktiske Hensikten er å gi allmennheten tilgang til virk- negative konsekvenser på grunnleggende men- somhetens risikokartlegging og de risikoområ- neskerettigheter i tilknytning til virksomheten og dene som virksomheten har valgt å fokusere på i dens leverandørkjede som virksomheten er kjent sine aktsomhetsvurderinger. I henhold til prinsipp med, jf. § 6 tredje ledd. Plikten til å redegjøre for 21 i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og aktsomhetsvurderinger strekker seg ikke lenger menneskerettigheter forventes formell rapporte- enn morselskapets faktiske muligheter etter 112 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) nasjonal lovgivning til å få tilgang på informasjon fra utenlandsregistrerte datterselskap som ikke Til § 6 tilbyr varer og tjenester i Norge. Paragrafen regulerer allmennhetens rett til infor- Tredje ledd regulerer hvordan redegjørelsen masjon og følgelig virksomhetenes plikt til å svare skal offentliggjøres. Første punktum fastsetter at på informasjonsforespørsler om virksomhetens redegjørelsen skal offentliggjøres på virksomhe- håndtering av negative konsekvenser på grunn- tens nettside. Plikten til å publisere redegjørelsen leggende menneskerettigheter og anstendige på nettsiden gjelder uavhengig av om virksomhe- arbeidsforhold. ten i tillegg velger å innta redegjørelsen i årsberet- Første ledd første punktum angir at «enhver» ningen som en del av redegjørelsen om sam- har rett på informasjon. Med «enhver» menes alle funnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c. Det leg- som ønsker informasjon, for eksempel forbru- ges til grunn at virksomhetene som omfattes av kere, fagforeninger, organisasjoner, journalister, loven, i stor grad har nettsider. Virksomheter som investorer og offentlige oppdragsgivere. Informa- likevel ikke har dette, må gjøre redegjørelsen lett sjonssøkerne kan ha ulike grunner til å ønske tilgjengelig på annen måte. Ettersom redegjørel- informasjon. Bestemmelsen krever ikke at infor- sen offentliggjøres på virksomhetens nettside vil masjonssøkeren har en særskilt grunn til å få det være tilstrekkelig til å oppfylle regnskapslo- informasjonen, og må derfor heller ikke oppgi en vens krav om rapportering om samfunnsansvar at begrunnelse på hvorfor den ber om informasjon. det i årsberetningen inntas en henvisning til hvor Informasjonskravet må fremsettes skriftlig, for informasjonen finnes offentlig tilgjengelig, jf. eksempel via e-post, nettskjema eller fysisk brev regnskapsloven § 3-3 c femte ledd. Det er presi- som for eksempel sendes til hovedkontoret eller sert i bestemmelsens annet punktum at tilsva- som leveres direkte i butikk. rende skal gjelde for redegjørelsen om aktsom- Første punktum angir hovedregelen om at hetsvurderinger etter loven her. informasjonssøkerne har rett på informasjon om Fjerde ledd første punktum regulerer når rede- hvordan virksomheten håndterer negative konse- gjørelsen skal offentliggjøres. Bestemmelsen angir kvenser på grunnleggende menneskerettigheter at redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjø- og anstendige arbeidsforhold. Begrepet «negative res innen 30. juni hvert år. Dette samsvarer med konsekvenser» omfatter både påvirkning som gjør hovedregelen i regnskapsloven knyttet til frist for seg gjeldende innenfor og utenfor virksomhetens fastsettelse av årsberetning, jf. regnskapsloven forretningsvirksomhet, leverandørkjeder eller for- § 3-1 jf. § 1-7. Redegjørelsen skal ellers oppdateres retningspartnere, så lenge påvirkningen er knyttet dersom det skjer vesentlige endringer i virksom- til disse. Informasjon om negative konsekvenser hetens risikovurderinger. Dette må ses i sammen- som rammer for eksempel lokalbefolkning eller heng med § 4 annet ledd som fastsetter at aktsom- urfolk, vil derfor kunne omfattes av informasjons- hetsvurderinger skal utføres regelmessig. Konti- plikten. nuerlige aktsomhetsvurderinger kan avdekke et Utgangspunktet for informasjonsplikten er virk- endret risikobilde som gir grunnlag for å oppda- somhetenes aktsomhetsvurderinger etter § 4. Det tere redegjørelsen oftere enn én gang i året. Virk- betyr at informasjonskravet vil kunne gå lenger enn somhetene skal da ikke vente til neste årlige opp- hva som følger av redegjørelsesplikten etter § 5. datering, men oppdatere informasjonen fortlø- Det betyr videre at et krav om informasjon kan pende. Ordlyden «vesentlige endringer» tilsier at omhandle informasjon som følger av de ulike trin- det er en viss terskel for når ny informasjon for- nene i en aktsomhetsvurdering etter § 4 første drer oppdatering. Hva som skal anses som ledd. Virksomheten vil derfor ofte sitte på informa- «vesentlige endringer», må vurderes konkret. sjonen som informasjonssøkeren ber om, slik at Annet punktum fastsetter at redegjørelsen skal informasjonskravet ikke vil kreve ytterligere arbeid underskrives av styret og daglig leder i tråd med for å fremskaffe informasjonen. En forespørsel vil reglene i regnskapsloven § 3-5. Det vises til imidlertid kunne kreve at virksomheten innhenter merknader til regnskapsloven § 3-5. informasjon som virksomheten ikke besitter når Femte ledd gir departementet kompetanse til å den mottar informasjonskravet, selv om den har fastsette nærmere i forskrift hvordan virksomhe- utført gode aktsomhetsvurderinger. For eksempel tene skal redegjøre for aktsomhetsvurderingene. dersom det gjelder informasjon om et produksjons- Det vises til nærmere omtale i punkt 8.2.3.6. forhold som virksomheten ikke har prioritert å fokusere på, eller dersom det gjelder uforutsette hendelser som har oppstått på et produksjonssted, se nærmere omtale i punkt 8.3.3.2. Omfanget av 2020–2021 Prop. 150 L 113 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) informasjonsplikten vil variere avhengig av infor- sursbruk knyttet til å besvare informasjonskravet, masjonskravet og blant annet størrelsen på virk- må ses i lys av prinsippet om forholdsmessighet. I somheten som kravet rettes til. Jo større virksom- enkelte tilfeller vil informasjonskrav knyttet til en heten er, jo mer kan man i utgangspunktet forvente særskilt vare eller tjeneste kunne besvares med av virksomheten når det gjelder å besvare informa- informasjon om avdekket risiko og iverksatte tiltak. sjonskrav. Enkelte virksomheter vil likevel kunne I andre tilfeller vil informasjonskravet kunne besva- henvise til importører, grossister eller leverandører res tilstrekkelig med informasjon om avdekket for ulike spørsmål, der det kan forventes at disse risiko, og at det ikke er iverksatt tiltak. Dette fordi har oversikt over leverandørkjeden. prinsippet om risikobasert tilnærming og forholds- Informasjonskravet kan både omhandle gene- messighet som plikten til å utføre aktsomhetsvur- rell informasjon eller informasjon knyttet til en deringer bygger på, gjør at virksomheter ikke særskilt vare eller en særskilt tjeneste som virk- pålegges å iverksette tiltak knyttet til alle risikoene somheten tilbyr, jf. annet punktum. Et krav kan for som avdekkes. Dersom virksomheten avdekker eksempel omhandle generell informasjon om virk- mange risikoområder vil virksomheten kanskje somhetens arbeid, systemer og tiltak for å stanse, måtte prioritere enkelte risikoområder som de skal forebygge eller redusere negative konsekvenser arbeide videre med fremfor andre. Informasjons- på grunnleggende menneskerettigheter og plikten pålegger ikke virksomhetene å iverksette anstendige arbeidsforhold. Det vil typisk kunne tiltak, men kan likevel avdekke forhold som er av være organisering av arbeidet i virksomheten, slik alvorlighetsgrad at de bør prioriteres ved frem- virksomhetens retningslinjer og rutiner, og tidige aktsomhetsvurderinger. systemer for aktsomhetsvurderinger. Informa- Annet ledd angir når virksomheten kan avslå et sjon om hvordan virksomheten overordnet arbei- informasjonskrav. Etter bokstav a kan et krav der for å forhindre negative konsekvenser og avslås dersom det ikke gir tilstrekkelig grunnlag hvordan virksomheten arbeider med å stille krav for å identifisere hva kravet gjelder. Det kan være til og følge opp helse, miljø og sikkerhet, og tiltak at kravet er formulert på en måte som gjør at virk- for å fremme arbeiderrepresentasjon og varslings- somhetene ikke kan identifisere spørsmålet. Det kanaler, kan være viktige i en overordnet fremstil- må være mulig å forstå hvilke forhold det stilles ling. Informasjonskravet kan også omhandle infor- spørsmål om. Krav som er uforståelig, kan avslås. masjon om hvilke negative konsekvenser virk- Dette er imidlertid en snever unntaksbestem- somhetene har identifisert og hvilke tiltak virk- melse. Informasjonssøkeren kan være «enhver» somheten har iverksatt eller planlegger å iverk- for eksempel en forbruker, en organisasjon eller en sette. journalist, noe som innebærer at informasjonskra- At informasjonskravet kan være knyttet til en vene vil være ulikt formulert og mer eller mindre særskilt vare eller en særskilt tjeneste vil eksempel- tydelig formulert avhengig av hvem som ber om vis kunne innebære nærmere opplysninger om informasjon. En forbruker som for eksempel ikke hvor en råvare stammer fra og hva virksomheten formulerer seg like tydelig som en journalist, skal gjør for å ivareta arbeidsforholdene på produk- ikke med denne unntaksbestemmelsen fratas ret- sjonsstedet. Retten til informasjon gir ikke virksom- ten til informasjon. Det må kunne forventes at virk- hetene en plikt til å navngi konkret produksjons- somheter ved uklare informasjonskrav går i dialog sted. Allmennheten skal likevel kunne få dekkende med informasjonssøkeren for å forsøke å avklare og riktig informasjon om de menneske- og arbeids- hva det er informasjonssøkeren ønsker informa- rettslige forholdene uten at produksjonsstedet må sjon om, før avslagsgrunnen eventuelt benyttes. oppgis. For eksempel ved å gi informasjon om hvor Etter bokstav b kan et krav avslås dersom det i verden og under hvilke forhold og kontekst pro- er «åpenbart urimelig». Dette er en snever unn- duksjonen er, hvilke potensielle og faktiske nega- taksbestemmelse. Tilsvarende bestemmelse er tive konsekvenser virksomheten eventuelt har inntatt i miljøinformasjonsloven § 17 første ledd avdekket og hvordan virksomheten jobber med å bokstav b. Bestemmelsen er inntatt som en sik- ivareta arbeidsforholdene på produksjonsstedet. kerhet, for eksempel mot sjikanøse krav eller krav Spesifikke informasjonskrav om særskilte varer og som rammer virksomheten på en utilbørlig måte. tjenester vil ofte kunne innebære at virksomhetene Siktemålet med bestemmelsen er blant annet å må fremskaffe ytterligere informasjon enn informa- unngå store økonomiske og administrative byrder sjonen som virksomheten har skaffet seg gjennom for virksomhetene. Vurderingen av hva som er utførte aktsomhetsvurderinger for å kunne besvare åpenbart urimelig, innebærer en avveining av informasjonskravet på en tilfredsstillende måte. offentlighetens interesse i innsyn i spørsmål som Hva som kan forventes av virksomhetenes res- omfattes av lovens formål, og arbeidsbyrden for 114 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) virksomheten. Informasjonskrav kan eksempel- kurrenter kan utnytte opplysningene. I forarbei- vis avslås dersom de omhandler uvesentligheter, dene til lov om vern av forretningshemmeligheter eller virksomheten må bruke uforholdsmessige nevnes det at leverandørlister i visse tilfeller kan ressurser på å innhente og sammenstille informa- utgjøre forretningshemmeligheter, jf. Prop. 5 LS sjon for å besvare kravet. Denne avslagsgrunnen (2019–2020) punkt 5.1.5. Selv om definisjonen av må imidlertid ses i sammenheng med virksomhe- forretningshemmeligheter etter forretningshem- tens rett til å forlenge fristen for å svare på infor- melighetsloven § 2 første ledd ikke er identisk masjonskravet med to måneder hvis mengden med angivelsen av opplysninger som er beskyttet eller type informasjon som etterspørres gjør det etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2, leg- uforholdsmessig byrdefullt å besvare informa- ger departementet til grunn at opplysninger som sjonskravet innen tre uker, jf. § 7 annet ledd annet vil være beskyttet som forretningshemmelighe- punktum. ter etter forretningshemmelighetsloven normalt Etter bokstav c kan et krav avslås dersom den også vil være omfattet av taushetsplikten etter for- etterspurte informasjonen gjelder opplysninger valtningsloven § 13 første ledd nr. 2, se Prop. 5 LS om noens personlige forhold. Virksomhetene må (2019–2020) punkt 5.1.7. tilpasse informasjonen slik at personlige forhold Tredje ledd angir tilfeller der informasjonen ikke oppgis. Dersom dette ikke er mulig, kan uansett skal utgis. Dette gjelder informasjon om informasjonskravet avslås. Bestemmelsen må for- faktiske negative konsekvenser for grunnleg- stås likt som tilsvarende bestemmelse i forvalt- gende menneskerettigheter som virksomheten ningsloven § 13. Med personlige forhold menes kjenner til. Se nærmere omtale i punkt 8.3.3.4. opplysninger om en person som det er vanlig å Fjerde ledd fastslår at åndsverksloven har for- ville holde for seg selv. Opplysningene kan for rang der retten til informasjon etter loven kom- eksempel gjelde egenskaper ved en person eller mer i konflikt med opphavsrettigheter. Bestem- noe personen har gjort som er egnet til å karakte- melsen antas å ha liten betydning i praksis. Det risere personen. Opplysningene kan blant annet slås videre fast at gradert informasjon etter sik- gjelde genetiske eller andre sensitive biometriske kerhetsloven aldri skal utgis som ledd i å besvare forhold, helsetilstand, livssyn, politisk ståsted og et informasjonskrav. seksuell legning. Taushetsplikten gjelder ikke Retten til informasjon strekker seg ikke lenger opplysninger om fødselsnummer, statsborger- enn morselskapets faktiske muligheter etter skap, bosted, sivilstand, yrke, arbeidsgiver eller nasjonal lovgivning til å få tilgang på informasjon arbeidssted. fra utenlandsregistrerte datterselskap som ikke Etter bokstav d kan et krav avslås dersom den tilbyr varer og tjenester i Norge. etterspurte informasjonen gjelder opplysninger Femte ledd gir departementet kompetanse til i om tekniske innretninger og fremgangsmåter forskrift å fastsette nærmere regler om retten til eller andre drifts- eller forretningsforhold som det informasjon og virksomhetenes adgang til å avslå vil være av konkurransemessig betydning å hem- et informasjonskrav. meligholde av hensyn til den opplysningene angår. Det vises til nærmere omtale i punkt 8.3.3.1 til Virksomhetene må tilpasse informasjonen slik at 8.3.3.4. drifts- og forretningsforhold ikke oppgis. Dersom dette ikke er mulig, kan informasjonskravet avslås. Bestemmelsen må forstås likt som tilsva- Til § 7 rende bestemmelse i forvaltningsloven § 13. Opp- Paragrafen angir saksbehandlingsregler for virk- lysninger om drifts- eller forretningsforhold vil somhetene som skal besvare informasjonskrav omfatte opplysninger som direkte gjelder utøving etter § 6, blant annet hvordan virksomhetene skal av næringsvirksomhet, slik som informasjon om besvare informasjonskrav, fristene for å besvare produksjonsmetoder, produkt, kontraktsvilkår, kravene og adgangen til å kreve utvidet begrun- markedsføringsstrategier, analyser, prognoser nelse for avslag på informasjonskrav. eller strategier knyttet til virksomheten. Den sen- Første ledd fastsetter at virksomhetene skal trale avgrensningen ligger imidlertid i vilkåret om besvare informasjonskrav skriftlig. Dette må ses i at det må være av konkurransemessig betydning sammenheng med § 6 første ledd som regulerer at å hemmeligholde opplysningene. For at opplys- en forespørsel om informasjon også skal fremset- ningene skal være underlagt taushetsplikt må det tes skriftlig. Også avslag på informasjonskrav skal med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller være skriftlig. Bestemmelsen regulerer videre kva- redusert gevinst for virksomheten dersom opplys- liteten på svaret som gis. Svaret skal dekke det ningene blir kjente, enten direkte eller ved at kon- informasjonssøker etterspør, og skal være formu- 2020–2021 Prop. 150 L 115 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) lert på en forståelig måte. Det vil si at informasjo- er tilsynsmyndighet. I motsetning til miljøinforma- nen skal gi et dekkende, riktig og forståelig bilde av sjonsloven, inneholder denne loven ingen rett til å det som etterspørres. Hva som skal til for å tilfreds- få en klage på avslag behandlet privatrettslig. En stille kravene vil kunne variere ut fra virksomhete- henvendelse fra informasjonssøker til Forbruker- nes forutsetninger og ut fra hvem forespørselen tilsynet blir derfor ikke behandlet som en priva- kommer fra, jf. prinsippet om forholdsmessighet. trettslig klage, men blir i realiteten et tips fra infor- Arbeidsbyrden må veies mot hensynet til allmenn- masjonssøkeren om at virksomheten etter infor- hetens behov for informasjon. Se også merknad til masjonssøkerens vurdering har avslått informa- § 6. Virksomhetene kan henvise informasjonssøker sjonskrav i strid med loven. Forbrukertilsynet kan til offentlig tilgjengelig informasjon dersom svaret basert på informasjonssøkerens henvendelse ta informasjonssøkeren får her oppfyller kvalitetskra- opp saken med virksomheten dersom tilsynet vene som oppstilles i bestemmelsen. Å henvise mener det er grunnlag for dette, jf. § 9 om kontroll informasjonssøker til offentlig informasjon vil og håndheving. kunne være praktisk i tilfeller hvor informasjonen Fjerde ledd første punktum fastsetter adgangen allerede er skrevet ned og tilgjengeliggjort, for og fristen for informasjonssøkeren for å kreve en eksempel gjennom redegjørelsen for aktsomhets- nærmere begrunnelse for avslaget fra virksom- vurderinger, jf. § 5. heten. Det er ikke tale om en fullstendig og omfat- Annet ledd oppstiller frister for virksomhetene tende gjennomgang av argumenter og avveinin- til å besvare informasjonskrav. Hovedregelen er at ger, men en kort redegjørelse for hva som gjør at et informasjonskrav skal besvares innen rimelig tid virksomheten mener det er hjemmel for å avslå og senest innen tre uker etter at informasjonskra- informasjonskravet. Annet punktum fastsetter vet er mottatt av virksomheten, jf. første punktum. virksomhetenes frist på tre uker for å gi informa- Dersom det kan henvises til eksisterende opplys- sjonssøkeren en nærmere begrunnelse. Begrun- ninger, eller hvor svar kan gis uten nærmere under- nelsen skal gis skriftlig. søkelser, tilsier formuleringen «innen rimelig tid» Femte ledd gir departementet kompetanse til å at svar gis i løpet av noen dager. Annet punktum er fastsette nærmere regler i forskrift om hvordan en unntaksregel som i særlige tilfeller forlenger virksomhetene skal behandle informasjonsskrav. fristen for å gi opplysninger til to måneder etter at Det vises til nærmere omtale i punkt 8.3.3.5 og informasjonskravet er mottatt. Unntaksregelen kan 8.3.3.6. blant annet komme til anvendelse der hvor det er snakk om større mengder med informasjon som skal utleveres eller sammenstilles, og hvor det å Til § 8 besvare informasjonskravet krever tid og arbeid av Paragrafen regulerer Forbrukertilsynets plikt til å virksomheten utover det som vil være normalt ved veilede virksomhetene om lovens plikter. Første informasjonskrav. Det er imidlertid en snever unn- punktum presiserer at Forbrukertilsynet gjennom taksregel, jf. formuleringen «uforholdsmessig byr- generelle opplysninger, råd og veiledninger skal defullt». Tredje punktum fastsetter at virksomhe- arbeide for at reglene i loven og Forbrukertilsynets tene ved anvendelse av forlenget frist i annet punk- vedtak i medhold av loven blir fulgt. Bestemmelsen tum, skal opplyse informasjonssøkeren om forlen- innebærer en presisering av Forbrukertilsynets gelsen, grunnene til forlengelsen og når informa- veiledningsplikt som strekker seg lengre enn vei- sjonssøker kan vente å få informasjonen. ledningsplikten i forvaltningsloven § 11 som det Orientering om forlenget behandling av informa- henvises til i annet punktum. Veiledningsplikten i sjonskravet skal gis til informasjonssøker innen tre forvaltningsloven § 11 pålegger Forbrukertilsynet uker etter at informasjonskravet er mottatt. Orien- å gi individuell veiledning til virksomhetene. Den teringen skal gis skriftlig. generelle veiledningen kan blant annet bestå av å Tredje ledd fastsetter saksbehandlingsregler utarbeide informasjonsskriv, arrangere kurs, for som gjelder dersom virksomhetene avslår et infor- eksempel om aktsomhetsvurderinger, utarbeide masjonskrav etter § 6 annet ledd. Første punktum veiledningsmateriell som eksempelvis konkretise- fastsetter at virksomhetene plikter å vise til hjem- rer hvilke menneskerettighetskonvensjoner og melen for å avslå informasjonskravet, samt å opp- konkrete rettigheter som lovens plikter omhandler, lyse om adgangen til å kreve nærmere begrun- og gi virksomhetene generelle tips og råd om hvor- nelse for avslaget og fristen for dette. Virksomhe- dan de skal gå frem for å oppfylle lovens krav. ten skal også informere om at Forbrukertilsynet Det vises til nærmere omtale i punkt 9.2.3. 116 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Til § 9 Til § 11 Paragrafen regulerer hvem som skal føre tilsyn Paragrafen angir hva slags vedtak Forbrukertilsy- med åpenhetslovens plikter og hva som skal være net og Markedsrådet kan fatte, dvs. forbuds- og utgangspunktet for tilsynet med loven. Første ledd påbudsvedtak etter § 12, vedtak om tvangsmulkt første punktum fastsetter at Forbrukertilsynet er til- etter § 13 og vedtak om overtredelsesgebyr etter synsorgan etter åpenhetsloven. Annet punktum § 14. Paragrafen regulerer også adgangen til å angir hvilke hensyn som skal være førende for For- rette vedtak mot medvirkere. Den tilsvarer mar- brukertilsynets tilsyn med loven, altså å fremme kedsføringsloven § 39 første, tredje og fjerde ledd. virksomheters respekt for grunnleggende mennes- Det vises til nærmere omtale i punkt 9.3.3.3. kerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette må ses i sammenheng med lovens formål etter § 1. Annet ledd regulerer Forbrukertilsynets saks- Til § 12 behandling, og fastsetter utgangspunktet om at Paragrafen fastsetter adgangen til å fastsette for- Forbrukertilsynet skal forsøke å få virksomhe- buds- og påbudsvedtak og tilsvarer markedsfø- tene til å innrette seg etter lovens plikter, den ringsloven § 40. såkalte forhandlingsmodellen. Dette prinsippet vil Det vises til nærmere omtale i punkt 9.3.3.3. stå sterkt ved Forbrukertilsynets tilsyn med åpen- hetsloven. Bestemmelsen tilsvarer markedsfø- ringsloven § 36 første ledd. Til § 13 Tredje ledd første punktum angir hva Forbru- Første ledd regulerer adgangen til å fastsette kertilsynet kan gjøre dersom en virksomhet opp- tvangsmulkt for å sikre at bekreftelser etter § 9 trer i strid med bestemmelsene i loven. Forbru- tredje ledd og vedtak etter § 12 overholdes. kertilsynet kan da innhente skriftlig bekreftelse Bestemmelsen samsvarer med markedsføringslo- på at det ulovlige forholdet skal opphøre, eller ven § 41, men med den forskjell at det «kan» fast- fatte vedtak. Forbrukertilsynet kan fatte vedtak i settes tvangsmulkt for å sikre at vedtak overhol- alle saker. Bestemmelsen tilsvarer markedsfø- des, i motsetning til markedsføringsloven hvor ringsloven § 36 annet ledd første punktum. Annet hovedregelen er at tvangsmulkt «skal» fastsettes. punktum fastsetter at Markedsrådet er klageorgan Det er altså ikke noe krav om at Forbrukertilsynet for Forbrukertilsynets vedtak. Nærmere regler skal fastsette tvangsmulkt ved alle påbuds- og for- for hvilke vedtak Markedsrådet skal behandle budsvedtak. Dette er i stedet opp til Forbrukertil- fremgår av markedsføringsloven § 37, som gis synet selv å avgjøre. Annet og tredje ledd tilsvarer anvendelse etter bestemmelsens fjerde ledd. markedsføringsloven § 41 annet og tredje ledd, og Fjerde ledd fastsetter at markedsføringslovens regulerer at tvangsmulkt kan fastsettes som et regler om Forbrukertilsynets og Markedsrådets engangsbeløp eller løpende mulkt og at det kan uavhengighet i § 32, organisering i § 33, Markeds- knyttes tvangsmulkt til plikten til å gi opplysnin- rådets oppgaver etter § 37 og nærmere regler om ger etter § 10. Fjerde ledd fastsetter at endelig ved- Forbrukertilsynet og Markedsrådet fastsatt i for- tak om betaling av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag skrift til § 38 skal gjelde ved Forbrukertilsynet og for utlegg. Femte ledd fastsetter forskriftshjemmel Markedsrådets kontroll med åpenhetsloven. for departementet til å gi nærmere regler om ileg- Det vises til nærmere omtale i punkt 9.1.3 og gelse av tvangsmulkt i forskrift. 9.3.3.1. Det vises til nærmere omtale i punkt 9.3.3.3. Til § 10 Til § 14 Paragrafen regulerer Forbrukertilsynets og Mar- Første ledd regulerer adgangen til å ilegge overtre- kedsrådets adgang til å kreve opplysninger. Første delsesgebyr for brudd på plikten til å gi informa- ledd tilsvarer markedsføringsloven § 34 første sjon i § 5 og § 6, og brudd på fristene for å gi infor- ledd. Annet ledd tilsvarer markedsføringsloven masjon i § 7. Det er kun plikten til å gi informasjon § 34 fjerde ledd første og annet punktum og angir som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr, at opplysninger kan kreves uavhengig av taushets- altså ikke innholdet og kvaliteten på informasjo- plikt. nen som gis. Her vil imidlertid Forbrukertilsynet Det vises til nærmere omtale i punkt 9.3.3.2. kunne benytte vedtak med tvangsmulkt hvis dette vurderes som hensiktsmessig. Overtredelsesge- byr kan bare ilegges ved gjentatte overtredelser. 2020–2021 Prop. 150 L 117 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Annet ledd angir skyldkravet for ileggelse av overtredelsesgebyr. Det oppstilles et tilnærmet Til § 15 objektivt ansvar for foretak i første punktum. Det Ikrafttredelsestidspunktet for loven fastsettes av vil si at overtredelsesgebyr kan ilegges foretak Kongen i statsråd. Det åpnes for at ulike bestem- uten at noen enkeltperson har utvist skyld, i tråd melser kan settes i kraft på forskjellige tidspunkt. med forvaltningsloven § 46. Annet punktum opp- Det kan være aktuelt at de materielle bestemmel- stiller skyldkrav for fysiske personer som inne- sene settes i kraft på et tidligere tidspunkt enn bærer at overtredelsen må ha skjedd forsettlig bestemmelsene om håndheving og sanksjoner. eller uaktsomt. Ulikt tidspunkt for ikrafttredelse kan gi virksom- Tredje og fjerde ledd tilsvarer markedsføringslo- hetene tid til å innrette seg før sanksjoner er aktu- ven § 42 annet og tredje ledd, og fastsetter momen- elt. ter som skal vektlegges ved vurderingen av størrel- sen på overtredelsesgebyret, samt regler for beta- lingsfrist. Barne- og familiedepartementet Femte ledd fastsetter forskriftshjemmel for tilrår: departementet til å gi nærmere regler om utmå- ling av overtredelsesgebyr i forskrift, for eksem- At Deres Majestet godkjenner og skriver pel å fastsette en øvre ramme for overtredelsesge- under et framlagt forslag til proposisjon til Stortin- byr i tråd med forvaltningsloven § 44. get om lov om virksomheters åpenhet og arbeid Det vises til nærmere omtale i punkt 9.3.3.3. med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven). Vi HARALD, Norges Konge, stadfester: Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleg- gende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) i samsvar med et vedlagt for- slag. 118 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Forslag til lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) het på arbeidsplassen, og som gir en lønn å § 1 Lovens formål leve av. Loven skal fremme virksomheters respekt for d) Med leverandørkjede menes enhver i kjeden grunnleggende menneskerettigheter og ansten- av leverandører og underleverandører som dige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon leverer eller produserer varer, tjenester eller av varer og levering av tjenester, og sikre allmenn- andre innsatsfaktorer som inngår i en virksom- heten tilgang til informasjon om hvordan virksom- hets levering av tjenester eller produksjon av heter håndterer negative konsekvenser for grunn- varer fra råvarestadiet til ferdig produkt. leggende menneskerettigheter og anstendige e) Med forretningspartner menes enhver som arbeidsforhold. leverer varer eller tjenester direkte til virksom- heten, men som ikke er en del av leverandør- § 2 Lovens virkeområde kjeden. Loven gjelder for større virksomheter som er Departementet kan gi forskrift om hva som hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og anses som grunnleggende menneskerettigheter tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også etter første ledd bokstav b og anstendige arbeids- for større utenlandske virksomheter som tilbyr forhold etter første ledd bokstav c. Departementet varer og tjenester i Norge, og som er skatteplik- kan gi forskrift om unntak fra større virksomheter tige til Norge etter norsk intern lovgivning. etter første ledd bokstav a. Kongen kan gi forskrift om at loven helt eller delvis skal gjelde for virksomheter på Svalbard, § 4 Plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger Jan Mayen og de norske bilandene. Virksomhetene skal utføre aktsomhetsvurde- ringer i tråd med OECDs retningslinjer for flerna- § 3 Definisjoner sjonale selskaper. Med aktsomhetsvurderinger a) Med større virksomheter menes virksomheter menes å som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller a) forankre ansvarlighet i virksomhetens retnings- som på balansedagen overskrider grensene linjer for to av følgende tre vilkår: b) kartlegge og vurdere faktiske og potensielle 1. salgsinntekt: 70 millioner kroner negative konsekvenser for grunnleggende 2. balansesum: 35 millioner kroner menneskerettigheter og anstendige arbeids- 3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskaps- forhold som virksomheten enten har forårsa- året: 50 årsverk. ket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet Morselskaper skal regnes som større virksom- til virksomhetens forretningsvirksomhet, pro- heter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og dukter eller tjenester gjennom leverandørkje- datterselskaper sett som en enhet. der eller forretningspartnere b) Med grunnleggende menneskerettigheter c) iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge menes de internasjonalt anerkjente menneske- eller begrense negative konsekvenser basert rettighetene som følger av blant annet FNs på virksomhetens prioriteringer og vurderin- konvensjon om økonomiske, sosiale og kultu- ger etter bokstav b relle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om d) følge med på gjennomføring og resultater av sivile og politiske rettigheter fra 1966 og ILOs tiltak etter bokstav c kjernekonvensjoner om grunnleggende rettig- e) kommunisere med berørte interessenter og heter og prinsipper i arbeidslivet. rettighetshavere om hvordan negative konse- c) Med anstendige arbeidsforhold menes arbeid kvenser er håndtert etter bokstav c og d som ivaretar grunnleggende menneskerettig- f) sørge for eller samarbeide om gjenoppretting heter etter bokstav b og helse, miljø og sikker- og erstatning der dette er påkrevd. 2020–2021 Prop. 150 L 119 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Aktsomhetsvurderingene skal utføres regel- a) kravet ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å messig og stå i forhold til virksomhetens stør- identifisere hva kravet gjelder relse, virksomhetens art, konteksten virksomhe- b) kravet er åpenbart urimelig ten finner sted innenfor, og alvorlighetsgraden av c) den etterspurte informasjonen gjelder opplys- og sannsynligheten for negative konsekvenser for ninger om noens personlige forhold grunnleggende menneskerettigheter og ansten- d) den etterspurte informasjonen gjelder opplys- dige arbeidsforhold. ninger om tekniske innretninger og frem- Departementet kan gi forskrift om plikten til å gangsmåter eller andre drifts- eller forret- utføre aktsomhetsvurderinger. ningsforhold som det vil være av konkurranse- messig betydning å hemmeligholde av hensyn § 5 Plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger til den opplysningene angår. Virksomhetene skal offentliggjøre en redegjø- Retten til informasjon om faktiske negative relse for aktsomhetsvurderingene etter § 4. Rede- konsekvenser for grunnleggende menneskerettig- gjørelsen skal minst inneholde heter som virksomheten er kjent med, gjelder a) en generell beskrivelse av virksomhetens uavhengig av begrensningene i annet ledd. organisering, driftsområde, retningslinjer og Retten til informasjon omfatter ikke informa- rutiner for å håndtere faktiske og potensielle sjon som er gradert etter sikkerhetsloven eller negative konsekvenser for grunnleggende beskyttet etter åndsverkloven. menneskerettigheter og anstendige arbeids- Departementet kan gi forskrift om retten til forhold informasjon og virksomhetenes adgang til å avslå b) opplysninger om faktiske negative konsekven- et informasjonskrav. ser og vesentlig risiko for negative konsekven- ser som virksomheten har avdekket gjennom § 7 Virksomhetenes behandling av informasjonskrav sine aktsomhetsvurderinger Informasjon etter § 6 skal gis skriftlig og være c) opplysninger om tiltak som virksomheten har dekkende og forståelig. iverksatt eller planlegger å iverksette for å Virksomheten skal gi informasjon innen rime- stanse faktiske negative konsekvenser eller lig tid og senest innen tre uker etter at informa- begrense vesentlig risiko for negative konse- sjonskravet er mottatt. Dersom mengden eller kvenser, og resultatet eller forventede resulta- typen informasjon som etterspørres, gjør det ufor- ter av disse tiltakene. holdsmessig byrdefullt å besvare informasjons- § 6 annet ledd bokstav c og d, tredje og fjerde kravet innen tre uker, skal informasjonen gis ledd gjelder tilsvarende for pliktene etter første innen to måneder etter at kravet er mottatt. Virk- ledd. somheten skal da senest innen tre uker etter at Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på informasjonskravet er mottatt, opplyse informa- virksomhetens nettsider, og kan inngå i redegjø- sjonssøkeren skriftlig om forlengelsen av fristen, relsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven grunnene til forlengelsen, og når informasjonen § 3-3 c. Virksomhetene skal i årsberetningen opp- kan ventes. lyse om hvor redegjørelsen er tilgjengelig. Dersom virksomheten avslår et informasjons- Redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjø- krav, skal den informere om det rettslige grunnla- res innen 30. juni hvert år og ellers ved vesentlige get for avslaget, adgangen og fristen for å kreve endringer i virksomhetens risikovurderinger. Den nærmere begrunnelse for avslaget og om Forbru- skal underskrives i tråd med reglene i regnskaps- kertilsynet som tilsyns- og veiledningsorgan. loven § 3-5. Den som får avslag på et informasjonskrav, Departementet kan gi forskrift om plikten til å kan innen tre uker fra avslaget ble mottatt, kreve å redegjøre for aktsomhetsvurderinger. få en nærmere begrunnelse for avslaget. Begrun- nelsen skal gis skriftlig, snarest mulig og senest § 6 Rett til informasjon innen tre uker etter at kravet om nærmere Enhver har ved skriftlig forespørsel rett på begrunnelse ble mottatt. informasjon fra en virksomhet om hvordan virk- Departementet kan gi forskrift om virksom- somheten håndterer faktiske og potensielle nega- hetenes behandling av informasjonskrav. tive konsekvenser etter § 4. Dette omfatter både generell informasjon og informasjon knyttet til en § 8 Veiledning særskilt vare eller tjeneste som virksomheten til- Forbrukertilsynet skal gjennom generelle opp- byr. lysninger, råd og veiledninger arbeide for at Et krav om informasjon kan avslås dersom reglene i loven og vedtak i medhold av loven blir 120 Prop. 150 L 2020–2021 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) fulgt. For øvrig gjelder reglene om veilednings- Søksmål over Markedsrådets eller Forbruker- plikt i forvaltningsloven § 11. tilsynets vedtak må reises innen seks måneder fra parten mottok underretning om vedtaket. Fristen § 9 Kontroll og håndheving beregnes etter reglene i domstolloven §§ 148 og Forbrukertilsynet fører tilsyn med at bestem- 149. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av melsene i loven overholdes. Tilsynet skjer ut fra fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14. hensynet til å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og ansten- § 12 Forbuds- og påbudsvedtak dige arbeidsforhold. Det kan nedlegges forbud og gis påbud for å Forbrukertilsynet skal av eget tiltak, eller etter sikre at §§ 4 til 7 overholdes. henvendelse fra andre, søke å påvirke virksomhe- tene til å innrette seg etter loven, herunder ved å § 13 Vedtak om tvangsmulkt føre forhandlinger med virksomhetene eller deres For å sikre at bekreftelser eller vedtak etter § 9 organisasjoner. tredje ledd og § 12 overholdes, kan det fastsettes Dersom Forbrukertilsynet finner at en virk- en tvangsmulkt som må betales dersom bekreftel- somhet handler i strid med loven, kan Forbruker- sen eller vedtaket ikke blir etterlevd. tilsynet innhente skriftlig bekreftelse på at det Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende ulovlige forholdet skal opphøre, eller fatte vedtak. mulkt eller som et engangsbeløp. Ved fastsettel- Markedsrådet behandler klager på Forbrukertil- sen av tvangsmulkten skal det legges vekt på at synets vedtak. det ikke skal lønne seg å overtre vedtaket. For øvrig gjelder markedsføringsloven § 32, For å sikre at pålegg etter § 10 etterkommes, § 33, § 37 og forskrift gitt i medhold av § 38 tilsva- kan det fastsettes en tvangsmulkt som skal beta- rende for kontroll og håndheving etter denne les dersom pålegget ikke etterkommes. Annet loven. ledd første punktum gjelder tilsvarende. Endelig vedtak om betaling av tvangsmulkt er § 10 Opplysningsplikt tvangsgrunnlag for utlegg. Enhver plikter å gi Forbrukertilsynet og Mar- Departementet kan gi forskrift om ileggelse av kedsrådet de opplysningene disse myndighetene tvangsmulkt. krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig § 14 Vedtak om overtredelsesgebyr eller muntlig, innen en fastsatt frist. På samme vil- Ved gjentatte overtredelser av §§ 5, 6 eller 7, kår som nevnt i første og annet punktum kan alle kan det ilegges et overtredelsesgebyr som den typer informasjon og bærere av slik informasjon som vedtaket retter seg mot, skal betale. kreves utlevert. Et foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når Opplysningsplikten etter første ledd gjelder overtredelsen er begått av noen som har handlet uavhengig av taushetsplikt. Dette gjelder likevel på vegne av foretaket. Fysiske personer kan ileg- ikke taushetsplikt som nevnt i straffeprosessloven ges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uakt- §§ 117 til 120, med unntak av § 118 første ledd første somme overtredelser. punktum. Ved fastsettelse av gebyrets størrelse skal det legges vekt på overtredelsens grovhet, omfang og § 11 Forbrukertilsynets og Markedsrådets vedtak virkninger. Forbrukertilsynet og Markedsrådet kan, der- Overtredelsesgebyret forfaller til betaling fire som de finner at inngrep tilsies av hensyn som uker etter at vedtaket er fattet. Endelig vedtak om nevnt i § 9 første ledd annet punktum, fatte enkelt- overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. vedtak om: Departementet kan gi forskrift om utmåling av a) forbud eller påbud etter § 12 overtredelsesgebyr. b) tvangsmulkt etter § 13 c) overtredelsesgebyr etter § 14. § 15 Ikrafttredelse Et vedtak etter bokstav a og b gjelder i fem år der- Loven gjelder fra den tiden Kongen bestem- som ikke annet fremgår av vedtaket. Vedtaket kan mer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestem- maksimalt gjelde i ti år. Vedtaket kan fornyes. melsene til forskjellig tid. Vedtak etter første ledd kan også rettes mot medvirkere. Bestilling av publikasjoner Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no Trykk: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon – 04/2021 R K E T T RY ME K K JØ SA L MI K 20 46 4 1 De 04 p M edia